Systemutvikling og programmering, H26
Systemutvikling og programmering, H26
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
For å søke må du oppfylle ett av disse opptakskravene:
- Fullført og bestått videregående opplæring som gir fagbrev, svennebrev, autorisasjon eller generell studiekompetanse, eller
- Realkompetanse: er du 23 år eller eldre, kan relevant arbeidserfaring og kompetanse vurderes etter skolens retningslinjer
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken etter følgende utdanningsformer:
- Toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp.
Systemutvikling og programmering gir en yrkesrettet og praktisk utdanning som forbereder kandidaten på arbeid med utvikling av moderne programvareløsninger. Gjennom fire semestre får studenten en helhetlig forståelse av hvordan programvaresystemer planlegges, bygges, testes og driftes – fra idé til ferdig løsning. Studiet kombinerer solid innføring i programmering og databaser med kunnskap om infrastruktur, systemarkitektur og anvendelse av kunstig intelligens i programvareutvikling. Arbeidsformene er prosjektbaserte og praksisnære, og gir studentene erfaring med teamarbeid, kundeorienterte løsninger og bruk av moderne utviklingsverktøy og -metoder.
Kandidaten utvikler både tekniske ferdigheter og profesjonell kompetanse som gjør dem i stand til å samarbeide, kommunisere og bidra aktivt i utviklingsprosjekter i privat og offentlig sektor. Gjennom det avsluttende prosjektet demonstrerer studentene evne til å anvende hele bredden av sin kompetanse i et komplett utviklingsløp.
Etter fullført studium står du godt rustet for en rekke tekniske og kreative roller i IT-bransjen. Du vil være kvalifisert for stillinger som softwareutvikler, applikasjonsutvikler, databaseadministrator, webutvikler og IT-konsulent. Dine ferdigheter vil også være etterspurt i roller som prosjektleder, hvor planlegging og gjennomføring av IT-prosjekter står sentralt.
Videre kan du anvende din ekspertise i systemutvikling og programmering til å jobbe med teknisk support, produktutvikling, og som en del av forsknings- og utviklingsteam.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten
- har kunnskap om grunnleggende programmering i et høynivåspråk (for eksempel Python), inkludert algoritmer, datastrukturer og prinsipper for objektorientert programmering
- har kunnskap om relasjonsdatabaser og datalagring, inkludert bruk av SQL og API-er for lagring, henting og utveksling av data
- har kunnskap om IT-infrastruktur, inkludert operativsystemer, servere, virtualisering og grunnleggende nettverkskonsepter for oppsett av digitale tjenester
- har kunnskap om prosjektstyring og samarbeid i programvareutvikling, inkludert planlegging, kravspesifisering, smidige utviklingsmetoder og utarbeidelse av testplaner
- har kunnskap om systemdesign og programvarearkitektur, inkludert bruk av UML til modellering av systemer og kjente designmønstre i utvikling av programvare
- har kunnskap om praktisk anvendelse av kunstig intelligens, inkludert datainnsamling, dataforberedelse og prinsipper for agentbasert tenkning i problemløsning
- har kunnskap om alle faser i programvareutvikling fra idé til ferdig løsning, herunder konseptutvikling, design, implementering, testing og produksjonssetting
- kan vurdere eget arbeid i programvareutvikling opp mot gjeldende krav til funksjonalitet, kodekvalitet, testing, dokumentasjon, sikkerhet og brukervennlighet
- kjenner til programvareutviklingsbransjens historie, tradisjoner og rolle i samfunnet, samt gjeldende standarder, etiske retningslinjer og krav til kvalitet i bransjen
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen programvareutvikling, herunder videre læring, spesialisering og yrkesmessig utvikling i takt med teknologi- og bransjeutvikling
- kan vurdere bruker- og kundebehov, og anvende dette i utvikling av hensiktsmessige løsninger
Kandidaten
- Kan gjøre rede for sine faglige valg innen utvikling, feilsøking, og kvalitetssikring av programkode i tråd med prinsipper for objektorientert design og kvalitet
- kan gjøre rede for valg av verktøy, design av relasjonsdatabaser og applikasjonsgrensesnitt
- kan reflektere over konfigurasjon av server, nettverksløsninger og virtuelle miljøer og justere løsningene under veiledning
- kan gjøre rede for sine valg av metoder og verktøy innen bruk av kunstig intelligens i programvareutvikling
- kan gjøre rede for sine faglige valg av oppsett av operativsystemer, nettverk og infrastruktur med tilhørende dokumentasjon
- Kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for utvikling og implementering av applikasjoner
- Kan gjøre rede for sine valg av datakilder og API tjenester innen programvareutvikling
- Kan finne og henvise til teknisk dokumentasjon og vurdere relevansen for utvikling og integrering av programvaretjenester
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter, alene og som deltaker i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan planlegge og gjennomføre tekniske oppgaver, samt vurdere løsninger, ved oppsett, konfigurasjon og drift av servere og virtuelle miljøer
- kan planlegge og gjennomføre integrerte utviklingsoppgaver, og vurdere sammenhenger mellom teknologiske komponenter i utvikling av helhetlige løsninger
- kan samarbeide med andre i gjennomføring av oppgaver, og bidra til måloppnåelse i tverrfaglige sammenhenger
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis innen programvareutvikling
- kan bidra til utvikling av egen organisasjon, blant annet gjennom forbedring av arbeidsmetoder og prosesser
- kan bidra til utvikling og innovasjon i arbeidet, gjennom å vurdere og ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1800 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over to skoleår og 8 antall semester.
Utdanningen innebærer to samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i fremdriftsplan/eventuelt i emnebeskrivelsene.
| EMNE OG TEMA | STUDIEPOENG | SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER | ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER |
|---|---|---|---|
|
Programmering:
|
10 | 100 | 300 |
|
Data, integrasjoner og KI:
|
10 | 100 | 300 |
|
Infrastruktur, operativsystemer og nettverk:
|
10 | 100 | 300 |
|
Arkitektur og prosjektgjennomføring
|
15 | 150 | 450 |
|
Avsluttende prosjekt |
15 | 150 | 450 |
| SUM | 60 | 600 | 1800 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være mellom 1500- 1800 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudier.
Selvstudier innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Øvrige timer er lærerstyrte aktiviteter og innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesninger, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, andre arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og ekskursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger