Intensivpleie, H26
Intensivpleie, H26
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanningen er fullført og bestått videregående opplæring med:
- Fagbrev som helsefagarbeider eller vitnemål som hjelpepleier
- Minimum 2 års relevant arbeidserfaring i sykehus eller kommunehelsetjenesten, tilsvarende 100% stilling
Relevant arbeidserfaring fra:
- Spesialisthelsetjenesten f.eks. somatisk sengepost, observasjonspost, akuttmottak på sykehus
- Kommunehelsetjenesten; Kommunal akutt døgnenhet (KAD).
Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må legge med autorisasjonsbevis og dokumentasjon av arbeidserfaring ved søknad om opptak til studiet.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves politiattest. Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
En høyere yrkesfaglig videreutdanning i «Intensivpleie» har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med spisskompetanse knyttet til pleie og omsorg til pasienter med akutt og/ eller kritisk sykdom. Videreutdanningen er ett viktig bidrag for å imøtekomme helsetjenestens behov for å heve kompetansen til helsefagarbeidere slik at de kan være delaktig i intensivpleie og overvåkning av voksne pasienter.
Fagskoleutdanningen er primært utarbeidet i samarbeid med; Sykehuset Østfold Kalnes og Fagskolen i Viken. I tillegg har Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Sykehuset Innlandet, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Haukeland universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Fagforbundet vært deltakende i utviklingen og kvalitetssikret innholdet.
Bakgrunn
HelseMod- rapporten presenterer oppdaterte nasjonale framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter ulike typer helse- og sosialpersonell fra mot 2035. Framskrivningene viser en økende underdekning av helsepersonell fram mot 2035. Nasjonal underdekning forventes å være spesiell stor for helsefagarbeidere og for sykepleiere. NOU- rapporten 2023: 4 «Tid for handling» trekker også frem utfordringer med tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at etterspørselen etter helsetjenester øker mer enn tilgangen på ressurser. Det pekes på at sykehusene opplever utfordringer med rekruttering og tilgang på spesialsykepleiere, og særlig intensivsykepleiere.
Sykehusene har signalisert at det er behov for å se på oppgavedeling i forbindelse med bemanningssituasjonen. Helsepersonelloven åpner for å fordele oppgaver på tvers av profesjonsgrenser så fremt forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. Intensivsykepleie er arbeid med kritisk syke pasienter hvor situasjonen ofte er livstruende og kompleks, og hvor sykdomstilstanden raskt kan endre seg. Intensivsykepleie tar utgangspunkt i helhetlig omsorg for pasienten, og er et spesialområde som krever kunnskaper om og forståelse for pasientens situasjon og behov. Svikt i vitale organer kan få svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Mangelen på intensivsykepleiere er i seg selv et argument for at det er nødvendig å vurdere hvilke oppgaver som eventuelt kan utføres av andre yrkesgrupper slik at man kan redusere de potensielt uheldige konsekvensene av mangel på intensivsykepleiere.
En fagskoleutdanning i «Intensivpleie» er ett viktig bidrag for å sikre tilgang på flere yrkesgrupper med grunnleggende kompetanse til å ivareta kritisk syke pasienter, og dermed også sikre pasientsikkerhet og en bærekraftig helsetjeneste. For å kunne gjøre dette er det viktig å utvikle helsefagarbeiderens kompetanse gjennom å tilby en fagskoleutdanning i «Intensivpleie». Meld. St. 7 (2019– 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 -2023 synliggjør betydningen av kompetanseheving. Det innebærer at ansatte må få mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom formalisert og spesialisert videreutdanning Meld. St. 14 (2019-2020). Kompetansereformen – Lære hele livet og Kompetanseløft 2025 fremhever også viktigheten av å utnytte mulighetene som kompetanseutvikling gir for å sikre tjenestene helsefaglig personell, og at ansatte skal gis mulighet for å fornye og supplere egen kompetanse.
Utdanningen er organisert i 4 fagspesifikke emner; emne 1; Etikk, kommunikasjon og samhandling, emne 2; Smittevern og infeksjonsforebygging, emne 3; Intensivpleie, emne 4; Intensivpasientens sårbarhet. I tillegg kommer emne 5 som omhandler praksis. Emnene bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med økende krav til forståelse og kompetanse av yrkesutøvelsen innen intensivpleie. Utdanningen avsluttes med emne 6 som er en hovedoppgave. Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen for studiet og vil ha fokus på de fagspesifikke emnene i utdanningen.
Fagskoleutdanningen vil medvirke til å utdanne helsefagarbeidere med økt kompetanse innen intensivpleie slik at han/hun kan bidra på et høyere faglig nivå innen pleie og behandling av voksne pasienter som er kritisk syke grunnet akutt sykdom, forverring av kronisk sykdom eller skade. Utdanningen skal gi helsefagarbeideren en spisskompetanse i grunnleggende kunnskap om anatomi, fysiologi og sykdomslære med særlig relevans rettet mot akutt og/ eller kritisk sykdom. Utdanningen fokuserer også på behandlingsformer og medisinsk teknisk utstyr som benyttes i behandlingen. Kunnskap og forståelse for hvordan sykdom og behandling kan gi konsekvenser, og påvirke den som er rammet vil være et viktig bidrag, og er en viktig forutsetning for å kunne delta i behandling, iverksettelse av tiltak og håndtere pasientsituasjoner på en trygg, verdig og faglig forsvarlig måte.
Helsefagarbeider med en slik spisskompetanse kan inngå i team og være delaktig i arbeidet med intensiv- og overvåkningspasienter. De vil dermed kunne avlaste intensivsykepleiere, slik at de kan fokusere på oppgaver som krever spesialisert kompetanse på sykepleiernivå. Pasienter som er kritisk syke kan oppleve at selvbestemmelsesretten kan være satt ut av spill på grunn av sykdom, skade eller behandling. Høy grad av etisk refleksjon er derfor sentral i yrkesutøvelsen. Respekten for livet både før og nå kommer til uttrykk i pleien. Personlig egnethet, evne til å prioritere oppgaver, jobbe selvstendig og i samarbeid med andre yrkesgrupper er viktige funksjoner for denne yrkesgruppen. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet i egen yrkesutøvelse og kjennskap til de andre yrkesgruppers funksjon og ansvarsområde innen intensivbehandling. Utdanningen skal bidra til at de opptrer med høy yrkesetisk standard med forståelse for de ulike yrkesgruppers funksjons- og ansvarsområder innen intensivpleie. De skal videre ta initiativ til å planlegge, organisere, effektivisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde gjennom tverrfaglig samarbeid.
I takt med stigende gjennomsnittsalder og økt mulighet for avansert behandling i og utenfor sykehus, vil helsefagarbeidere med videreutdanning i intensivpleie ha etterspurt kompetanse for arbeid fortrinnsvis i spesialisthelsetjenesten på bla. intensivavdelinger, postoperativ avdeling, overvåkningsavdelinger, men også prehospital, i helsehus og i hjemmebaserte tjenester.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om akutt kritisk sykdom og skade, behandling og konsekvenser det kan få for pasienten i det videre behandlingsforløp
- har kunnskap om kompleksiteten og sårbarheten knyttet til det å være kritisk syk
- har kunnskap om ulike typer relevant medisinsk utstyr som brukes i behandlingen av kritisk syke pasienter
- har kunnskap om mobilisering og leiring for å forebygge og/ eller begrense komplikasjoner ved behandling av den kritisk syke pasienten
- har kunnskap om observasjoner og vurderinger knyttet til grunnleggende behov, samt ved endret helsetilstand
- har kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling
- har kunnskap om smittevern og infeksjonsforebygging
- har kunnskap om organisering av helsetjenester innen intensivpleie, og kjennskap til ansvar og oppgaver for samarbeidende helsepersonell i pasientforløpet
- har innsikt i relevante lover, forskrifter og retningslinjer som ivaretar rettigheter og regulerer plikter for pasienter, pårørende og helsepersonell
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen pleie og omsorg til akutt kritisk syke pasienter
- forstår eget ansvars- og kompetanseområde i yrkesutøvelsen knyttet til intensivpleie og hvilken betydning det har i et samfunnsperspektiv
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om akutt kritisk sykdom og skade, behandling og konsekvenser, for å være delaktig i iverksettelsen av tiltak i samarbeid med annet helsepersonell som ivaretar pasientens helhetlige behov
- kan anvende kunnskap om kompleksiteten og sårbarheten knyttet til det å være kritisk syk for å kunne ivareta og iverksette tiltak i samarbeid med annet helsepersonell
- kan anvende kunnskap om medisinskteknisk utstyr for å være delaktig i klargjørelsen og iverksettelse av tiltak som ivaretar pasientsikkerheten
- kan anvende kunnskap om mobilisering og leiring for å iverksette tiltak som forebygger og begrenser komplikasjoner i samarbeid med annet helsepersonell
- kan anvende kunnskap om observasjoner og vurderinger knyttet til grunnleggende behov, samt ved endret helsetilstand for å kunne iverksette tiltak i samarbeid med annet helsepersonell
- kan anvende kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med den kritisk syke pasient, pårørende og samarbeidende helsepersonell
- kan anvende kunnskap om praktisk smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak for å forebygge og motvirke smitte
- kan anvende kommunikasjon som verktøy for å veilede og støtte pasient og pårørende
- kan finne, henvise og anvende informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger knyttet til arbeidet med kritisk syke pasienter
- kan kartlegge situasjoner i møte med kritisk syke pasienter, identifisere faglige og etiske problemstillinger innen intensivpleie, og iverksette tiltak i samarbeid med annet helsepersonell
Kandidaten:
- har forståelse for eget ansvar- og kompetanseområde som fagarbeider med videreutdanning i intensivpleie, og ivaretar kravet om faglig forsvarlighet og gir omsorgsfull hjelp ut fra egne kvalifikasjoner
- har forståelse for betydningen av en helhetlig tilnærming i møte med pasient og pårørende
- har utviklet en etisk grunnholdning gjennom å reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen for å ivareta pasientens brukermedvirkning, integritet og faglig forsvarlighet innen intensivpleie
- kan utføre intensivpleie innenfor eget ansvars- og kompetanseområde og være delaktig i iverksettelse av tiltak som ivaretar pasientens helhetlige behov i samarbeid med annet helsepersonell
- kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, pårørende og helsepersonell for å fremme trygghet og tillit
- kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester av relevans for yrkesutøvelsen innen intensivpleie gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 2-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
For nettbaserte tilbud:
- Studiet innebærer ca. 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått eller vurderingsuttrykkene «bestått/ikke bestått»
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i emnebeskrivelsene
|
Emne og tema |
Stp. |
Arbeidsmengde selv-studier (timer) |
Arbeidsmengde (timer) |
|
Etikk, kommunikasjon og samhandling
|
5 |
78 |
130 |
|
Smittevern og infeksjonsforebygging
|
5 |
78 |
130 |
|
Intensivpleie
|
19 |
296 |
494 |
|
Intensivpasientens sårbarhet
|
6 |
94 |
156 |
|
Praksis |
20 |
100 |
520 |
|
Hovedoppgave |
5 |
120 |
130 |
|
TOTALSUM TIMER |
766 |
1560 |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Veiledning og oppfølging
Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Faglærerens rolle i utdanningen i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både i undervisningen underveis og på innlevert oppgave/produkt. For å få særskilt veiledning utover undervisningen er studenten selv ansvarlig for å ta kontakt med faglærer og avtale tidspunkt for slik veiledning.
Det kan avtales veiledning ved:
- Arbeidskrav: Både skriftlig, muntlig og praktiske
- Akademisk skriving
- Faglige spørsmål
- Praksis
Mer informasjon om hvordan du bestiller for slik veiledning med faglærer, se studenthåndboken på våre nettsider under «veiledning».
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. Kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet, og både varighet og struktur er beskrevet i emnebeskrivelsen for praksis. Praksisemnet har læringsutbytter som tydeliggjør hvilken kompetanse studentene skal oppnå. Tilstedeværelse i praksis er minimum 90%. Fravær utover dette må tas igjen etter avtale med faglærer og praksissted.
Praksisplasser
Fagskolen Viken har ansvar for å skaffe praksisplasser, og skal godkjenne eventuell praksisplass studenten selv har bidratt med å finne. Skolen har egen praksis/studiekoordinator som følger opp dette.
Studenten:
- Kan få tildelt praksisplass utenfor hjemfylke, med mulighet for refusjon av reisekostnader. Mer informasjon finnes i Studenthåndboken: Gjennomføring av praksis | Fagskolen Viken
- Kan, etter eget ønske, bli tildelt eller finne praksisplass selv utenfor eget hjemfylke, men får da ikke støtte til reiseutgifter
- Kan ha behov for særskilt tilrettelegging i forbindelse med praksis
Gjennomføring av praksis
Praksisperiodens varighet og timeantall er angitt i studieplanen. Studentene følger turnusen til praksisveileder og deltar aktivt på praksisstedet. Praksis kan gjennomføres på to måter:
- På en annen arbeidsplass enn studentens ordinære jobb – Passer for studenter som ikke arbeider innenfor relevant fagfelt.
- Som utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass – egnet for studenter som allerede jobber i relevant fagfeltet. Det følger egne retningslinjer og bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen
Veiledning i praksis
Veiledning er avgjørende for at studenten skal kunne oppnå læringsutbyttene. Praksisstedet velger en veileder, som enten har minst samme utdanningsnivå som studenten tar, eller tilsvarende relevant arbeidserfaring.
Praksisveileder, faglærer og student skal gjennomføre minst to veiledningssamtaler i løpet av perioden. Samtalene brukes til å avklare forventninger og vurdere progresjon. Studenten får fortløpende veiledning i praksis, og det anbefales minimum én time strukturert veiledning per uke. Studenten har selv ansvar for å etterspørre veiledning og for egen læring. Før oppstart sendes relevant informasjon og praksisdokumenter til praksisveiledere i forkant. Faglærer og praksis/studiekoordinator er tilgjengelige for både student og praksisveileder ved behov.
Vurdering av praksis
Studenten skal levere arbeidskrav som beskrevet i emnebeskrivelsen. For å bestå praksis må arbeidskravene være godkjent, og studenten må ha minst 90 % tilstedeværelse i praksisperioden.
- Praksisveileder vurderer den praktiske delen av praksis studenten som bestått/ikke bestått
- Faglærer vurderer arbeidskravet
Ved fare for ikke bestått, skal studenten få skriftlig og muntlig varsel minst to uker før siste praksisdag.
HHLR/HLR
Fagskolen tilbyr både HHLR-grunnkurs og resertifiseringskurs. HHLR er et hjerte-lunge-redningskurs for autorisert helsepersonell.
- Studenter som ikke tidligere har gjennomført HHLR-kurs, skal melde seg på grunnkurset.
- Studenter med tidligere dokumentert HLR-kurs, kan melde seg på re-treningskurs (skal gjennomføres årlig)
Studenten har selv ansvar for å melde seg på ett av de oppsatte HHLR-kursene i løpet av skoleåret.
Dersom studiet ditt inkluderer praksis, må kurset være gjennomført før du går ut i praksis.
Har du i løpet av det siste året fullført et godkjent grunnkurs eller re-treningskurs i HHLR, kan dette dokumenteres. I så fall trenger du ikke ta kurset på nytt ved fagskolen.
Innhold i kursene:
- HLR-grunnkurs
- Teoretisk e-læringsdel (må være bestått før oppmøte på praktisk del)
- Praktisk kursdel (ca. 3 timer)
- HLR-re-treningskurs
- Praktisk kursdel med hovedfokus på brystkompresjoner og bruk av hjertestarter (ca. 1,5 timer)
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6. Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: