Akuttgeriatri, H26
Akuttgeriatri, H26
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring innen helse- og oppvekstfag. Fagbrev som gir grunnlag for opptak, er:
- helsefagarbeider, omsorgsarbeider eller vitnemål som hjelpepleier
Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som skal ha praksis i løpet av studietiden, må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for løpende skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen avdekker om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer i årene fremover som følge av demografisk utvikling. Andelen eldre over 80 år øker, og med høy alder følger økt risiko for skrøpelighet, multimorbiditet og funksjonssvikt. Geriatriske pasienter er ofte sårbare og har redusert reservekapasitet og sammensatte helseutfordringer, noe som krever høy kompetanse i akutte situasjoner. Et viktig tiltak for å imøtekomme disse utfordringene er å styrke helsefagarbeideres kompetanse og rolle i akuttgeriatri.
Videreutdanning i akuttgeriatri er utviklet for å styrke helsefagarbeideres kompetanse i tidlig oppdagelse og håndtering av akutt sykdom hos eldre. Gjennom økt kunnskap og praktiske verktøy kan helsefagarbeidere ta en mer aktiv rolle i behandling og oppfølging av geriatriske pasienter, samtidig som kvalitet i omsorgen og krav til pasientsikkerhet ivaretas.
Fagskolen Viken samarbeider tett med arbeidslivet for å tilby utdanninger av høy kvalitet som gir studentene oppdatert og etterspurt fagkompetanse. Videreutdanningen i akuttgeriatri er utviklet i samarbeid med Sykehuset Østfold, Akershus universitetssykehus (Ahus), Sørlandet sykehus og Delta. Studiet retter seg mot helsefagarbeidere i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, og har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med spisskompetanse i akuttgeriatri.
Tilstrekkelig og kompetent personell er avgjørende for å kunne tilby helsetjenester av god kvalitet. Betydningen av økt kompetanse er understreket i flere nasjonale strategier og planer. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 understreker behovet for formalisert og spesialisert videreutdanning for helsepersonell. Regjeringens plan «Kompetanseløft 2025» og helsekommisjonens utredning «Tid for handling» vektlegger også kompetanseutvikling for å sikre tilgang på kvalifisert helsepersonell. Økt handlingskompetanse for helsefagarbeidere i akuttgeriatri bidrar til en mer effektiv og bærekraftig helsetjeneste, der omsorg og trygghet for eldre pasienter i en sårbar situasjon er i fokus.
Utdanningen er organisert i 3 fagspesifikke emner. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med økende krav til forståelse og kompetanse av yrkesutøvelsen innen akuttgeriatri.
- Emne 1) Anatomi, fysiologi og mikrobiologi; Dette er et felles grunnlagsemne knyttet til studiene akuttgeriatri og nevrologi. Grunnleggende kunnskap om anatomi og fysiologi er nødvendig for å forstå sykdomsutvikling og behandlingsbehov hos pasienter. Kunnskap om mikrobiologi er særlig viktig i arbeidet med sårbare pasientgrupper som har svekket immunforsvar og økt risiko for infeksjoner.
- Emne 2) Akuttmedisinske sykdommer og tilstander: Emnet omhandler den geriatriske pasient, samt prinsipper for bred geriatrisk vurdering. Emnet tar for seg utvalgte akuttmedisinske sykdommer og tilstander som relateres til den geriatriske pasient, samt risikovurdering innenfor områder som f.eks. fall, ernæringsmessig risiko og risiko for trykksår.
- Emne 3) Handlingskompetanse akuttgeriatri: Emnet vektlegger observasjons- og vurderingskompetanse for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret helsetilstand. Andre sentrale temaer i emnet er geriatrisk sykepleie og oppfølging av pasienter med vekt på kartlegging og vurdering av pasientens behov og iverksetting av tiltak, samt kommunikasjon og etikk
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 23.04.25 etter følgende utdanningsformer:
- ettårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på 2 semestre – 30 Stp.
Fagskoleutdanningen i akuttgeriatri styrker helsefagarbeideres kompetanse, slik at de kan bidra på et høyere faglig nivå i pleie og behandling av akutt syke eldre pasienter. Utdanningen gir spisskompetanse innen anatomi, fysiologi og mikrobiologi, samt en forståelse av hva som kjennetegner den geriatriske pasienten og prinsipper for bred geriatrisk vurdering. Helsefagarbeidere tilegner seg spesialisert kunnskap og ferdigheter knyttet til akuttmedisinske sykdommer og tilstander som rammer eldre, inkludert sykdomsmekanismer, symptomer og behandling. Det legges særlig vekt på å styrke observasjons- og vurderingskompetansen for tidlig oppdagelse av forverret helsetilstand og funksjonssvikt, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes raskt. Praktiske ferdigheter innen geriatrisk sykepleie er en sentral del av utdanningen, med fokus på helhetlig og personorientert oppfølging av pasienter og dypere forståelse av hvordan sykdom og behandling kan påvirke den enkelte.
Helsefagarbeider med videreutdanning innen akuttgeriatri kan inngå i tverrfaglige team og delta aktivt i behandling og oppfølging av akutt syke eldre pasienter. De utvikler kompetanse i tverrfaglig samarbeid, forståelse for ulike yrkesgruppers roller og ansvar, samt evnen til å planlegge, organisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde både selvstendig og i samarbeid med annet helsepersonell. Dette bidrar til økt kvalitet i pasientbehandling og styrker evnen til å håndtere komplekse pasientsituasjoner på en trygg, verdig og faglig forsvarlig måte.
Videreutdanningen gir en etterspurt kompetanse, særlig i spesialisthelsetjenesten, men også i helsehus, hjemmebaserte tjenester og sykehjem.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om anatomi, fysiologi og mikrobiologi
- har kunnskap om den geriatriske pasient, akuttmedisinske tilstander, samt hvordan funksjonssvikt og sykdom gir konsekvenser for behandling og sykepleien til pasienten
- har kunnskap om faglige verktøy som benyttes til observasjon, undersøkelse, kartlegging, dokumentasjon og rapportering av helsetilstand
- har kunnskap om kommunikasjon og etikk i samhandlingen med pasienter, pårørende og annet helsepersonell
- har kunnskap om tjenestetilbudet knyttet til oppfølging og behandling av geriatriske pasienter, og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i fagfeltet
- har innsikt i gjeldende lovverk, retningslinjer og forskrifter som regulerer helsehjelpen til akuttgeriatriske pasienter
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen akuttgeriatri
- har forståelse for eget ansvars- og kompetanseområde i yrkesutøvelsen innen akuttgeriatri, og betydning av dette i et samfunnsperspektiv
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og mikrobiologi for å observere og identifisere normale funksjoner og avvik som kan indikere sykdom eller forverret helsetilstand
- kan anvende kunnskap om den geriatriske pasienten og geriatrisk sykepleie til å observere, kartlegge og vurdere endringer i helsetilstand, samt bidra til behandling og iverksetting av tiltak i samarbeid med pasient, pårørende og helsepersonell
- kan anvende faglige verktøy for å observere, kartlegge, vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand, samt iverksette tiltak tidlig
- kan anvende kunnskap om kommunikasjon og etikk for å møte pasienter, pårørende og samarbeidende helsepersonell på en måte som fremmer trygghet, tillit og god samhandling
- kan finne, anvende og henvise til informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i arbeidet med akuttgeriatriske pasienter
- kan kartlegge pasientens helsetilstand, symptomer, ressurser og behov ved hjelp av faglige verktøy innenfor eget kompetanseområde, samt bidra til iverksetting av tiltak
Kandidaten:
- har forståelse for eget ansvars- og kompetanseområde som fagarbeider med videreutdanning i akuttgeriatri, og ivaretar krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp innenfor egne kvalifikasjoner
- har forståelse for betydningen av en helhetlig tilnærming som ivaretar pasients og pårørendes behov, samt viktigheten av tverrfaglig samarbeid
- har utviklet en etisk grunnholdning gjennom refleksjon over faglige og etiske utfordringer, og som ivaretar pasientens integritet, brukermedvirkning og faglig forsvarlighet i yrkesutøvelsen
- kan utføre arbeidsoppgaver innenfor eget ansvarsområde og bidrar til iverksettelse av tiltak som ivaretar pasientens helhetlige behov i samarbeid med annet helsepersonell
- kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, pårørende og helsepersonell for å fremme trygghet, tillit og god samhandling
- kan bidra til utvikling av arbeidsmetoder og tjenester innen akuttgeriatri gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 3 emner.
Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 750 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over ett skoleår og 2 semestre.
Utdanningen innebærer ca. 3 samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i emnebeskrivelsene.
|
Emne og tema |
Stp. |
Arbeidsmengde selvstudier (timer) |
Arbeidsmengde (timer) |
|
Anatomi, fysiologi og mikrobiologi
|
10 |
150 |
250 |
|
Akuttmedisinske sykdommer og tilstander
|
10 |
150 |
250 |
|
Klinisk handlingskompetanse akuttgeriatri
|
10 |
150 |
250 |
|
30 |
450 |
750 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene vil være på ca. 750 timer. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og eksursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Denne utdanningen kvalifiserer ikke til gradsbetegnelse «Fagskolegrad» da kravet til gradsbetegnelse er minimum 60 stp. etter fullført utdanning.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger