Klinisk helsearbeid, H26
Klinisk helsearbeid, H26
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
- Relevante fagbrev/ vitnemål som:
- helsefagarbeider
- omsorgsarbeider
- hjelpepleier
- Generell studiekompetanse og autorisasjon som sykepleier eller vernepleier
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som skal ha praksis i løpet av studietiden, må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for løpende skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen avdekker om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer i årene fremover som følge av en aldrende befolkning, flere med kroniske sykdommer og generelt sykere pasienter. Dette fører til økt etterspørsel etter helsetjenester og et større behov for kvalifisert og kompetent personell. NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste peker på personellmangel som en av de største utfordringene, og understreker behovet for faglig utvikling og økt kompetanse blant helsepersonell. Dette er avgjørende for å sikre befolkningen et forsvarlig og bærekraftig helsetilbud i årene som kommer. Helsetjenestene er i kontinuerlig utvikling, og det stilles stadig høyere krav til bred og variert kompetanse for å møte fremtidens utfordringer på en god måte.
Om utdanningen
Klinisk helsearbeid er en fleksibel og modulbasert fagskoleutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen gir studentene mulighet til å bygge sin fagskolegrad gjennom en kombinasjon av obligatoriske og valgbare emner med faginnhold som er direkte relevant for klinisk praksis.
Studiet retter seg primært mot helsefagarbeidere, men er også aktuelt for annet helsepersonell. Formålet med utdanningen er å styrke den kliniske handlingskompetansen og fremme faglig utvikling i tråd med behovene i helse- og omsorgstjenestene. Utdanningen har en tydelig forankring i praksisfeltet, og legger vekt på pasientnært arbeid. Studentene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kan anvendes direkte i pasientbehandling og helsearbeid.
For å oppnå fagskolegraden i Klinisk helsearbeid på 60 studiepoeng må studenten gjennomføre to obligatoriske og fire valgbare emner à 10 studiepoeng.
De obligatoriske emnene sikrer en helhetlig sammenheng i utdanningen.
Emnet «Profesjonell kommunikasjon og etisk refleksjon» gir studentene en felles plattform av kunnskap og kompetanse innen profesjonell kommunikasjon, relasjonsbygging, etisk refleksjon, helsepedagogikk, flerkulturell forståelse og juridiske rammer i helsearbeid.
Emnet «Utviklingsprosjekt i klinisk helsearbeid» er et avsluttende emne der studenten anvender kunnskap fra både obligatoriske og valgbare emner i arbeid med en praksisnær problemstilling.
De valgbare emnene dekker flere fagområder og åpner for spesialisering og individuell tilpasning. Fagskolen tilbyr flere emner per semester, slik at studenten kan velge emner ut fra egne faglige interesser, kompetansebehov eller arbeidsplassens behov.
Utdanningens fleksible struktur gjør det mulig å bygge en praksisnær og relevant fagskolegrad tilpasset behovene i helse- og omsorgstjenestene. Studentene kan også ta enkeltemner à 10 studiepoeng uten å fullføre hele utdanningsløpet.
Mer informasjon om emnene finnes i studiemodellen. Klikk på emne for å se tilhørende emnebeskrivelsene.
Samarbeid med arbeidslivet
Fagskolen Viken ønsker at utdanningstilbudene skal ha en merverdi både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Utviklingen av fagskoleutdanningen Klinisk helsearbeid er et resultat av et tett samarbeid mellom Moss kommune, Hole kommune, Kongsberg kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten (USHT Østfold), Fagforbundet og Delta som har deltatt som samarbeidspartnere i prosjektet. Samarbeidet med arbeidslivet har bidratt til å sikre en praksisnær utdanning som styrker den faglige kompetansen i helse- og omsorgstjenestene og som fremmer faglig utvikling, økt kvalitet og mer bærekraftige tjenester.
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 09.10.25 etter følgende utdanningsformer:
- toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp.
- som et modulbasert løp, der emnene i utdanningen kan tas som enkeltmoduler med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis.
Videreutdanningen i Klinisk helsearbeid har som mål å utdanne reflekterte og kompetente yrkesutøvere som kan bidra på et høyere faglig nivå i behandling, pleie og oppfølging av pasienter med behov for helsehjelp. Utdanningen skal styrke kvaliteten på helsehjelpen og bidra til helhetlige, koordinerte og trygge tjenester der pasientsikkerheten ivaretas.
En sammensatt pasientgruppe, høy omstillingstakt og økende krav til effektivitet og prioritering, samt mer kvalitetsbevisste pasienter og pårørende, stiller store krav til fagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse.
Etter gjennomført utdanning skal yrkesutøveren, innenfor sitt kompetanse- og ansvarsområde, kunne identifisere og vurdere behov for omsorg og behandling, samt ta initiativ til å planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak i samarbeid med pasienter, pårørende og tverrfaglige samarbeidspartnere.
Utdanningen gir økt faglig innsikt og styrker yrkesutøverens evne til å skape gode og trygge relasjoner, der mennesker blir sett, møtt og bekreftet. Kompetansen som oppnås er et viktig bidrag for å sikre faglig forsvarlig helsehjelp i ulike deler av tjenesten – som sykehjem, helsehus, omsorgsboliger, hjemmetjenester og sykehus.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om sentrale begreper, prosesser og verktøy som anvendes på de ulike fagområdene innen klinisk helsearbeid
- har innsikt i relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer rettigheter og plikter for pasienter, pårørende og yrkesutøvere, samt krav til kvalitet og faglig forsvarlighet i helsetjenesten
- har kunnskap om sentrale fagområder innen klinisk helsearbeid, og kjenner til hvordan ansvar, samhandling og kunnskapsbasert praksis bidrar til faglig utvikling, kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
- kan oppdatere egen yrkesfaglig kunnskap innen klinisk helsearbeid
- forstår betydningen av egen profesjon, faglig kvalitet og kompetanse i yrkesutøvelsen innen klinisk helsearbeid, og hvordan dette bidrar til kvalitet i tjenestene og kommer pasienter, pårørende og samfunnet til gode
Kandidaten:
- kan anvende faglig kunnskap i møte med praktiske og teoretiske problemstillinger innen klinisk helsearbeid
- kan anvende relevante metoder, verktøy, teknikker og uttrykksformer som benyttes på ulike fagområder innen klinisk helsearbeid
- kan finne, henvise til og anvende informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger innen klinisk helsearbeid
- kan kartlegge situasjoner og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
Kandidaten:
- har forståelse for yrkesetiske prinsipper og eget ansvars- og kompetanseområde som yrkesutøver i klinisk helsearbeid, og kan utøve faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket innen klinisk helsearbeid
- kan utføre arbeidsoppgaver tilpasset pasientens behov på en profesjonell og etisk forsvarlig måte
- kan bygge relasjoner med kollegaer på tvers av avdelinger og nivåer i det tverrfaglige samarbeidet, samt med pasienter og pårørende
- kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester som er relevante for yrkesutøvelsen innen klinisk helsearbeid
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. To av emnene er obligatoriske og utgjør til sammen 20 studiepoeng. De resterende 40 studiepoengene velges fra en rekke enkeltemner på 10 studiepoeng.
Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått, eller vurderingsuttrykket bestått/ ikke bestått
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i emnebeskrivelsene.
|
Emne og tema |
Stp. |
Arbeidsmengde selvstudier (timer) |
Arbeidsmengde (timer) |
|
Obligatorisk Profesjonell kommunikasjon og etisk refleksjon
|
10 |
156 |
260 |
|
*Valgbart emne |
10 |
156 |
260 |
|
*Valgbart emne |
10 |
156 |
260 |
|
*Valgbart emne |
10 |
156 |
260 |
|
*Valgbart emne |
10 |
156 |
260 |
|
Obligatorisk Utviklingsprosjekt i klinisk helsearbeid Utviklingsprosjektet er et obligatorisk, individuelt fordypningsarbeid og utgjør den avsluttende delen av utdanningen. For å kunne gjennomføre emnet må studenten ha bestått det obligatoriske emnet «Profesjonell kommunikasjon og etisk refleksjon» samt fire valgte emner. |
10 |
156
|
260 |
|
60 |
936 |
1560 |
For å oppnå fagskolegrad i Klinisk helsearbeid (60 studiepoeng) må studenten gjennomføre to obligatoriske emner og fire valgbare emner à 10 studiepoeng.
* Mer informasjon om de valgbare emnene finnes i studiemodellen. Klikk på det enkelte emnet for å se tema og innhold.
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være mellom 1500- 1800 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Ferdighetstrening/ simulering
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og ekskursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Spesielt for denne utdanningen
Det vil være variasjon i gjennomføringsform av de ulike emnene.
Emnene vil gjennomføres som:
- Nettbasert med fysiske samlinger
- Nettbasert med digitale samlinger
- Nettbasert uten felles samlingspunkter (asynkront)
Den asynkrone undervisningen innebærer at faglærer legger ut undervisningsmateriell og læringsaktiviteter som studenten arbeider med selvstendig i løpet av uken, uten felles oppmøtetid. Faglærer følger opp studentene gjennom veiledning og er tilgjengelig for spørsmål og faglig støtte underveis.
I emner som gjennomføres som nettbasert kan faglærer ved behov planlegge frivillige samlinger, for eksempel i forbindelse med bedriftsbesøk eller praksisnære aktiviteter.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger