Helsetjenester til sårbare eldre, Fredrikstad, H23
Helsetjenester til sårbare eldre, Fredrikstad, H23
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken (2020) er fullført og bestått videregående opplæring med:
- Relevant fagbrev for helse- og oppvekstfag som: helsefagarbeider, omsorgsarbeider, hjelpepleier, aktivitør og ambulansearbeider
- Generell studiekompetanse og utdanning som sykepleier og vernepleier
Søkere som kan dokumentere at han/ hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført og bestått i løpet av det påfølgende semesteret, og søknad om autorisasjon må sendes umiddelbart. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven, ikke fullfører fagprøven eller om autorisasjon som helsefagarbeider ikke innvilges
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket
Fagskoleutdanningen «Helsetjenester til sårbare eldre» vil medvirke til å utdanne yrkesutøvere som jobber innen eldreomsorgen med økt kompetanse innenfor områder som pasientsikkerhet, ivaretakelse av den geriatriske pasient, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid med fokus på aktivitet, ernæring og ernæringsbehov, psykiske lidelser og/ eller rusavhengighet, akutte tilstander og skader, palliasjon og omsorg ved livets slutt. Kompetanse og kunnskap innenfor disse områdene bidrar til å svare på helse- og omsorgssektorens meldte kompetansebehov. Dette er i også i tråd med regjeringens plan for fagskolen ved at fagmiljøet får oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse og arbeidslivet får utdanning det er behov for. «Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker». Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer på sentrale fagområder innen helsesektoren. I tillegg skal den tilby fagarbeidere en karrierevei. De er korte og praktiske, og dermed meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv (Meld. St 9 (2016-2017), «Fagfolk i fremtiden»).
Bakgrunnen for helsetjenester til sårbare eldre
Befolkningen eldes i et økende tempo, og særlig vil antall eldre over 80 år øke betydelig i årene som kommer. Det er derfor et stort behov for gode helsetjenester til eldre på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Eldre er en sammensatt pasient- og brukergruppe og det krever yrkesutøvere med bred klinisk kompetanse for å møte behovene til eldre pasienter med flere og sammensatte helseutfordringer og for å skape mer helhetlige tjenester. Utdanningen er utviklet i samarbeid med Sarpsborg kommune, Halden kommune, Ål kommune, Nore og Uvdal kommune, Kongsberg kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USTH) i Viken, Delta, Fagforbundet og Fagskolen i Viken, for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kunnskap.
Meld. St. 15 (2018-2019) «Leve hele livet», er en kvalitetsreform for eldre som skal bidra til flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, opplever livskvalitet, og at de i større grad mestrer eget liv lenger til tross for sykdom og funksjonstap. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på utfordringer knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. Helsehjelp til eldre i kommunale helse- og omsorgstjenester strekker seg fra forebyggende og helsefremmende arbeid blant friske eldre til å sikre nødvendig helsehjelp til skrøpelige, multisyke og hjelpetrengende personer. De eldre skal oppleve at de får den helsehjelpen de trenger når de har behov for det, pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.
Å forebygge forverring hos eldre personer som er i risikosonen for å utvikle sykdom eller redusere sitt funksjonsnivå, eller som allerede har redusert funksjonsevne med etablert sykdom og tjenestebehov, kan oppnås ved en mer aktiv tilnærming. For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Faglig omstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal den medisinskfaglige oppfølgingen av omsorgstjenestens brukere bedres (Omsorg 2020). Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helsetjenesten og bidrar til oppbygging av et faglig godt tilbud i helse- og omsorgstjenestene (Strategi for kompetanse og personell i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, 2017). Når etterspørselen etter helsetjenester øker mer enn tilgangen på ressurser skapes et kontinuerlig behov for effektivisering.
En yrkesutøver med videreutdanning innen «Helsetjenester til sårbare eldre» kan bidra på et høyere nivå på pleie og omsorg av eldre pasienter som mottar helsetjenester fra kommunehelsetjenesten og på den måten bidra til å bedre oppfølging og sikre helhetlige, koordinerte og trygge tjenester hvor pasientsikkerheten ivaretas. Yrkesutøveren skal etter endt utdanning ta initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde i samarbeid med tjenesteyter, pasient og pårørende. Faglig kompetanseheving bidrar til at det det opprettholdes gode tjenester og bidrar til godt samspill med pasienten, pårørende, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Utdanningen er et viktig kompetanse- og rekrutteringstiltak og er rettet mot helsefagarbeidere eller for personell med tilsvarende realkompetanse som arbeider med pasienter i helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus eller i hjemmebaserte tjenester. Utdanningen kan også være aktuell for helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten.
Læringsutbyttet for utdanningen deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Kandidaten:
- har kunnskap om pasientsikkerhet og faglige tilnærminger som bidrar til at helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende, behandlende og palliative perspektiv ivaretas i tjenestetilbudet og oppfølgingen av den sårbare eldre og deres pårørende
- har kunnskap om aldring og aldringsprosessen og hvordan funksjonssvikt, sykdom, skade og lidelse kan fremstå og erfares hos eldre pasienter, og hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for omsorgsutøvelsen
- har kunnskap om kommunikasjon, ulike kommunikasjonsformer og – teknikker og betydningen av personorientert tilnærming i møte med den eldre sårbare pasient
- har kunnskap om faglige verktøy og undersøkelsesmetoder som benyttes i arbeidet med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, funksjonsnivå, symptomer, ressurser og behov hos eldre
- har innsikt i nasjonale anbefalinger og retningslinjer, relevant lovverk og forskrifter som ivaretar og regulerer rettigheter/ plikter for pasienter, pårørende og yrkesutøvere innen helsetjenester til sårbare eldre
- kan oppdatere sin kunnskap om eldres helse, funksjonssvikt, sykdom, skade, lidelse og behandling og utøvelse av omsorg til sårbare eldre
- forstår betydningen av egen profesjon og yrkesutøvelse i arbeid med helsetjenester til sårbare eldre
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om pasientsikkerhet og faglige tilnærminger for å iverksette i samhandling med pasient, pårørende og andre samarbeidspartnere tiltak som bidrar til å fremme helse, mestring og livskvalitet eller sikre en verdig død
- kan anvende kunnskap om aldring og aldringsprosessen, funksjonssvikt, sykdom, skade og lidelse for å observere, identifisere og vurdere ressurser og behov og igangsette relevante tiltak innenfor eget kompetanse- og ansvarsområde i samarbeid med andre
- kan anvende kunnskap om kommunikasjon, ulike kommunikasjonsformer og – teknikker og personorientert tilnærming i møte med den eldre pasient på en måte som ivaretar individuelle behov, egenomsorg, brukermedvirkning og som fremmer trygghet og tillit innen helsetjenester til sårbare eldre
- kan anvende faglige kartleggingsverktøy og undersøkelsesmetoder for å kartlegge, vurderer og dokumentere symptomer, funksjonsnivå, ressurser, behov og endringer i den eldres helsetilstand
- kan finne, henvise og bruke lovverk, prosedyrer, informasjon og fagstoff som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger innen helsetjenester til sårbare eldre
- kan kartlegge situasjoner i møte med eldre pasienter og deres pårørende og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak innen helsetjenester til sårbare eldre
Kandidaten:
- har forståelse for eget kompetanseområde som yrkesutøver innen helsetjenester til sårbare eldre, og kan ivareta faglig forsvarlighet og gi omsorgsfull hjelp ut fra egne kvalifikasjoner
- har utviklet en etisk grunnholdning gjennom å reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen og som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar
- brukermedvirkning, pasientens integritet og faglig forsvarlighet innen helsetjenester til sårbare eldre
- kan utføre arbeidsoppgaver som ivaretar pasientens ønsker og individuelle behov på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid og samvalg med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper
- kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer, faggrupper på tvers av avdelinger og etater for å ivareta pasientens helhetlige behov knyttet til sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne
- kan bidra til utvikling av arbeidsmetoder og tjenester innen helsetjenester til sårbare eldre gjennom kunnskapsdeling, veiledning, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Studiet har et totalt omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner, à 10 studiepoeng. Emnene tilbys også som enkeltmoduler, og er satt sammen slik at studenten oppnår en bred kompetanse innenfor helsetjenester til sårbare eldre.
Studenten kan velge å ta hele utdanningen å få fagskolegraden på 60 studiepoeng eller velge enkeltmoduler, da modulene gjennomføres uavhengig av hverandre.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på nivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Studiet følger en fast progresjon og organiseres på 2 måter:
- 1-årig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger fordelt på 4 semester, 2 år - 60 stp.
- Enkeltmoduler, deltid, nettbasert med samlinger, à 10 stp.
Tabell 1: Innhold i emner og hovedtema
| EMNE | Hovedtema | Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
|
EMNE 1 Pasientsikkerhet i helsetjenesten |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 2 Den geriatriske pasient |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 3 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 4 Psykiske lidelser og rusavhengighet hos eldre |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 5 Akutte tilstander og skader hos eldre |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 6 Palliasjon |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
| SUM | 60 | 1596 |
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Nettbasert med samlinger |
|
Lærerstyrt |
48% |
|
Selvstudium |
52% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:
- Sluttvurdering/standpunkt: 40%
- Eksamen 60%
Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:
- Sluttvurdering/standpunkt: 60%
- Eksamen: 40%
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting
En student har rett til å få en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner gitt ved eksamen etter hvert emne. Studenten må skriftlig framsette krav om begrunnelse innen 3 uker etter at karakteren er medelt eller at studenten burde gjort seg kjent med denne. Bedømmelse av muntlig eksamen eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages annet enn ved formelle feil som kan ha betydning for resultatet Ved klage over karakterfastsetting på skriftlige eksamener benyttes nye sensorer. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.
Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Klage over formelle feil ved eksamen
Klage over formelle feil behandles av fagskolens klagenemnd etter bestemmelsene i Forvaltningsloven. Formelle feil kan være feil ved oppgaven, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Klage over formelle feil ved eksamen må framsettes innen 3 uker etter at studenten ellers burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klage over formelle feil ved eksamen er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kun
Etter fullført og bestått fagskoleutdanningen «Helsetjenester til sårbare eldre» med et omfang på 60 studiepoeng utstedes det vitnemål. På vitnemålet fremgår fagfelt, fordypning og gradsbenevnelsen «Fagskolegrad». Vitnemålet omfatter de moduler som inngår i utdanningen med modulens omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma med tanke på internasjonal bruk.
Det utstedes karakterutskrift med karakter etter hvert fullførte modul hvor eksamen er avlagt. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det karakterutskrift med karakterer for beståtte enkeltmoduler. Det kan utstedes dokumentasjon på innhold og bekreftelse på gjennomgått modul dersom studenten velger å ikke avlegge eksamen i forbindelse med modulen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.