Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten, H23
Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten, H23
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, er fullført og bestått videregående opplæring med:
- fagbrev som helsefagarbeider eller omsorgsarbeider (evt. vitnemål som hjelpepleier) med autorisasjon som helsefagarbeider (eller hjelpepleier)
- generell studiekompetanse og autorisasjon som sykepleier eller vernepleier
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Kunnskapsdepartementet har bevilget tilskudd til utvikling av en ny utdanning innen Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten for fagarbeidere. Utdanningen er utviklet i nært samarbeid med Sarpsborg kommune, Indre Østfold kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold, Fagforbundet, Delta og Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse.
Observasjons- og vurderingskompetanse er fokus i hvert enkelt emne og en slik kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne håndtere pasientsituasjoner på en sikker og trygg måte. Emnene vil samlet gi studenten en bred kompetanse innen observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten og bidra til at studenten oppnår beskrevet overordnet læringsutbytte for utdanningen.
Emne 1 omhandler observasjons- og vurderingskompetanse rettet mot tidlig oppdagelser av forverret tilstand. Læringsutbyttet skal gjøre studenten i stand til å observere og vurdere endringer i pasientens helsetilstand uavhengig av tilstand og diagnose. Det anbefales at emne 1 gjennomføres som et generelt kunnskapsgrunnlag før de andre emnene. Emne 2 omhandler kronisk syke eldre og emne 3 demens. Kunnskap og forståelse for hvordan sykdom kan påvirke den som er rammet av sykdom er en viktig forutsetning for å kunne håndtere pasientsituasjoner på en verdig og trygg måte, og for å kunne være en ressurs for den som er rammet av sykdom. Emne 4 omhandler smittevern og hygiene. Kunnskap om sykdomsfremkallende mikroorganismer, smittevern, hygiene og infeksjonsforebygging er et viktig bidrag i møte med alle pasienter. Emne 5 omhandler hverdagsrehabilitering og emne 6 velferdsteknologi. Kompetanse innenfor disse områdene vil bidra til at man har fokus på muligheter og ressurser for å styrke den enkeltes evne til å mestre livet, til tross for sykdom og funksjonssvikt.
En sammensatt pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering og mer kvalitetsbevisste pasienter og pårørende stiller store krav til fagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse. Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten omfatter varierte arbeidsoppgaver innen praktisk pleie- og omsorg til pasienter/brukere for å oppdage og forhindre forverring av helsetilstand. Personlig egnethet er svært viktig for denne yrkesgruppen. Funksjonen krever evne til å samarbeide med andre yrkesgrupper, men man må også kunne jobbe selvstendig. Videre er evnen til å prioritere oppgaver, pålitelighet og nøyaktighet viktig.
En helsefagarbeider med videreutdanning innen «Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten» kan bidra på et høyere nivå på pleie og omsorg av pasienter som mottar helsetjenester fra kommunehelsetjenesten og på den måten bidra til å bedre medisinsk oppfølging og sikre helhetlige, koordinerte og trygge tjenester.
Fagskoleutdanningen i «Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten» gir kompetanse som er viktig i helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus, sykehus, omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om undersøkelsesmetoder, standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy og kommunikasjonsverktøy som benyttes for tidlig oppdagelse av funksjonssvikt og forverret helsetilstand
- har kunnskap om de mest vanlige kroniske sykdommene og det å leve med kronisk sykdom, observasjoner, kartlegging, vurdering og tiltak ved forverring av helsetilstand og funksjonssvikt
- har kunnskap om de ulike demenssykdommene, observasjoner og kartleggings- og vurderingsverktøy som benyttes i oppfølging pasienter med demens
- har kunnskap om mikrobiologi, hygiene, observasjon, vurdering av infeksjoner og praktisk smittevern i helsetjenesten
- har kunnskap om hverdagsrehabilitering, observasjon og kartlegging, kommunikasjon og samhandling med fokus på mestring og brukermedvirkning
- har kunnskap om velferdsteknologiske løsninger, utfordringer og kommunikasjon ved bruk av velferdsteknologi
- har innsikt i relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer som ivaretar og regulerer rettigheter og plikter for pasienter/brukere, pårørende og yrkesutøvere i helsetjenesten
- kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper innen observasjons- og vurderingskompetanse for å ivareta pasienter/brukere som står i fare for utvikling av funksjonssvikt eller forverring av helsetilstand
- forstår betydningen av egen profesjon og yrkesutøvelse i arbeid med observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om undersøkelsesmetoder, standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy og kommunikasjonsverktøy som benyttes for tidlig oppdagelse av funksjonssvikt og forverret helsetilstand hos pasienter/brukere i helse- og omsorgstjenestene
- kan anvende kunnskap for å oppdage utvikling eller forverring av sykdom og helsetilstand hos kronisk syke og demente, for å kunne delta i pleie og omsorg tilpasset individuelle behov
- kan anvende kunnskap innen mikrobiologi, hygiene og praktisk smittevern i yrkesutøvelsen for å bryte smitteveier, forebygge og begrense omfanget av infeksjoner
- kan anvende kunnskap om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologiske løsninger for å bidra til helsefremming og hverdagsmestring gjennom selvstendighet og deltakelse hos pasienter/brukere
- kan anvende ulike kommunikasjonsformer og - teknikker for å fremme trygghet og tillit i møte med pasienter/brukere og pårørende
- kan finne, henvise til og bruke til informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger innen observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten
- kan kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov ved hjelp av standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy innenfor eget kompetanseområde, og være bidragsyter gjennom forslag til iverksetting av nødvendige tiltak
Kandidaten:
- har forståelse for eget kompetanseområde som fagarbeider med videreutdanning i observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten, og kan ivareta faglig forsvarlighet og gi omsorgsfull hjelp ut fra egne kvalifikasjoner
- har utviklet en etisk grunnholdning gjennom å reflektere over fag- og yrkesetiske utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen for å ivareta pasientens/brukerens integritet og brukermedvirkning
- kan utføre arbeidsoppgaver innen observasjons- og vurderingskompetanse på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper
- kan medvirke til utvikling av arbeidsmetoder og tjenester innen observasjon og vurdering av pasienter/brukere gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon
- kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer, faggrupper på tvers av avdelinger og etater for å ivareta pasienten gjennom å tidlig oppdage utvikling eller forverring av sykdom og helsetilstand
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Emnene i utdanningen kan også tas som enkeltmoduler med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken organiserer denne utdanningen på følgende måte:
- 2-årig deltidsutdanning fordelt på 4 semestre, nettbasert med samlinger - 60 stp.
- Enkeltmodul à 10 stp. som kan tas hver for seg.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
| MODULER | Hovedtema | Stp. | Arbeidsmengde (timer) | Vurderingsform |
|
EMNE 1 Observasjons- og vurderingskompetanse - generelt |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 2 Kronisk sykdom |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 3 Demens |
|
10 | 266 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser. |
|
EMNE 4 Smittevern og hygiene |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 5 Hverdagsrehabilitering |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 6 Velferdsteknologi |
|
10 | 266 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
| Total | 60 | 1596 | ||
Merk at samlingene organiseres ulikt fra studiested til studiested. Se skolens hjemmesider for hvert studiested
Tabell 2: Fordeling av studieaktivitet i utdanningen
|
Aktivitet |
Nettbasert med samlinger |
|
Lærerstyrt |
32% |
|
Selvstudium |
68% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis ferdighetstrening eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Deltakelse på samlinger er normalt sett ikke obligatoriske, men for denne utdanningen er det krav til 80% oppmøte. Samlingene inneholder som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.
Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskrav vurderes med godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:
- Sluttvurdering/standpunkt: 40%
- Eksamen 60%
Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:
- Sluttvurdering/standpunkt: 60%
- Eksamen: 40%
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for modulen.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Spesielle forhold for denne utdanningen
Hvert enkelt emne avslutter med en avsluttende eksamen som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene for det aktuelle emnet det tas eksamen i. Eksamenskarakteren danner grunnlaget for avsluttende vurdering i det enkelte emnet. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F. Avsluttende eksamen i den enkelte modul vurderes av en førstesensor: faglærer/hovedveileder i emnet og annensensor: annen faglærer ansatt ved institusjon eller sensor kan være ansatt ved andre institusjoner eller arbeidsliv. Annensensors vurdering teller mest. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.
Eksamensoppgaven for det enkelte emnet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emne/ modul beskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning, 60 stp. skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle moduler, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
Det utstedes karakterutskrift med karakter etter hvert fullførte emne hvor eksamen er avlagt.
For studenter som avslutter hele utdanningen på 60 stp. uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Det kan også utstedes dokumentasjon på innhold og bekreftelse på gjennomgått emne dersom studenten velger å ikke avlegge eksamen i forbindelse med emnet.
Etter fullført og bestått utdanning på 60 stp., tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.