Kunnskapsdepartementet har bevilget tilskudd til utvikling av en ny utdanning innen Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten for fagarbeidere. Utdanningen er utviklet i nært samarbeid med Sarpsborg kommune, Indre Østfold kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold, Fagforbundet, Delta og Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse. 

Bakgrunn

Videreutdanningen skal gi spisskompetanse innen observasjon og vurdering for å bidra til tidlig oppdagelse av funksjonssvikt og forverret helsetilstand hos pasienter/brukere. En demografisk utvikling med et økende antall personer med alvorlige kroniske sykdommer, en økende andel eldre i befolkningen, stadig høyere levealder og samfunnsutviklingen for øvrig, medfører at helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene fremover.  Pga. de raske endringene i den medisinske utviklingen og i befolkningens helsetilstand er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helsetjenesten og bidrar til oppbygging av et faglig godt tilbud i helse- og omsorgstjenestene (Strategi for kompetanse og personell i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, 2017). Når etterspørselen etter helsetjenester øker mer enn tilgangen på ressurser skapes et kontinuerlig behov for effektivisering. Oppgavedeling er et effektivt virkemiddel her og innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også kan utføres av andre yrkesgrupper etter tilføring av ny nødvendig kunnskap og kompetanse. Dette er viktig for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser. Helsepersonelloven åpner for dette når forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

En av hovedutfordringene i fremtidens helse -og omsorgstjeneste er å oppnå mer forebygging av sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer. Forebygging skjer på ulike måter og i ulikt omfang i tjenestene. Å forebygge forverring hos personer som er i risikosonen for å utvikle sykdom eller redusere sitt funksjonsnivå, eller som allerede har redusert funksjonsevne med etablert sykdom og tjenestebehov, kan oppnås ved en mer aktiv tilnærming (Omsorg 2020). Observasjons- og vurderingskompetanse vil være et viktig bidrag for å oppdage sykdom og forverring av sykdom i en tidlig fase. Tidlig oppdagelser av sykdom og/ eller forverring av kronisk sykdom vil kunne bidra til tidligere igangsetting av behandling der pasienten er, og dermed hindre unødvendig innleggelse i spesialisthelsetjenesten. 

Samhandlingsreformen peker på «Rett behandling – på rett sted – til rett tid» (Meld. St. 47, 2008-2009) målsetninger om helsefremmede arbeid, forebyggende tjenester, tidlig innsats og om å yte tjeneste der folk bor. Samhandlingsreformens begrunnelse for endret kommunerolle er blant annet sterkere fokus på forebygging, og tidlig intervensjon. I tillegg understrekes det at de fremtidige kommunale oppgaver vil være kompetansekrevende, og at spesialisert kompetanse er nødvendig. Regjeringens reform «Leve hele livet», Meld. St. 15 (2018-2019) er en reform som skal bidra til å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste. Reformen skal invitere til aktivitet og deltakelse og gi bistand til selv å mestre hverdagen til tross for sykdom og funksjonstap. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Som følge av økt levealder og endret alderssammensetning vil tallet på personer med demens sannsynlig fordobles de nærmeste 30-40 årene. Behandling og omsorg for mennesker med demens er en av de største utfordringene i framtidens eldreomsorg. Det er behov for styrking av kompetansen innen demens og observasjons- og vurderingskompetanse er sentralt i oppfølgingen av pasienter. De fleste som er rammet av demens vil ha behov for ulike tjenester i eget hjem eller sykehjem i løpet av sykdomsperioden og pårørende vil ha behov for støtte og avlastning. Det er viktig å kunne tidlig identifisere og avdekke behov for hjelp og tilrettelegging i forhold til demens. Demenssykdommer er progredierende, og kan gi atferdsmessige og psykiske symptomer i sykdomsforløpet. Dette kan være vanskelig å forholde seg til, både for ansatte i tjenestene, pårørende og andre pasienter. Demensplan (2020) skal bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassende kommunale helse- og omsorgstjenester med fokus på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose. 

Kompetanse om smittevern og hygiene er essensielt i arbeidet med pasienter for å forebygge og begrense omfanget av en infeksjon hos pasienten, og for å hindre overføring av infeksjoner som oppstår som følge av at pasienten er i kontakt med helsetjenesten. Kunnskap om smittevern og hygiene vil bidra til at den ansatte får den nødvendige kompetansen som kreves for å sikre en effektiv infeksjonsforebygging og kontroll, og for å sikre pasienten og samfunnet i forhold til smittevern og hygiene. Ved tidlig oppdagelse av akutt tilstander som f.eks. sepsis vil raskere igangsetting av behandling i en avgjørende fase kunne redde liv eller forhindre ytterligere forverrelser av helsetilstanden.

Hverdagsrehabilitering handler om å legge til rette for at mennesker kan leve et meningsfullt liv selv om de har alvorlige sykdommer og lidelser. I «Plan for omsorgsfeltet (2015-2020)» vektlegges hverdagsrehabilitering som et av flere tiltak som kan bidra til bedre helse og en aktiv alderdom. Det er et mål å styrke brukerens muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Det bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå (Omsorg 2020). I pleie- og omsorgstjenestene står tradisjonelt hjelperrollen i forgrunnen. Hverdagsrehabilitering innebærer en ny rolle, tankesett og arbeidsform for helsepersonell. Kunnskap og kompetanse innen hverdagsrehabilitering bidrar til at man øker den enkeltes mestringsevne og på den måten også redusere hjelpebehovet.

Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre verdighet og livskvalitet for brukeren (Omsorg 2020). Teknologien og de teknologiske mulighetene fordrer ny kompetanse i samhandling med pasient/ bruker og pårørende. På lik linje som hverdagsrehabilitering så vil kunnskap om velferdsteknologi bidra til å styrke den enkeltes evne til å mestre dagliglivet, enten de bor i egen bolig, omsorgsbolig eller sykehjem. Velferdsteknologi vil gi studenten spisskompetanse i forståelse og bruk av velferdsteknologi med vekt på bruker og pårørendes behov og ressurser. Velferdsteknologi gir også mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenesten. 

En helsefagarbeider med videreutdanning innen «Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten» kan bidra på et høyere nivå på pleie og omsorg av pasienter som mottar helsetjenester fra kommunehelsetjenesten og på den måten bidra til å bedre medisinsk oppfølging og sikre helhetlige, koordinerte og trygge tjenester. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet i egen yrkesutøvelse og fokus på pasientsikkerhet. Utdanningen er rettet mot helsefagarbeidere som arbeider med pasienter i helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus eller i hjemmebaserte tjenester.