Habilitering og atferdsstøtte
Habilitering og atferdsstøtte
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedHorten, Porsgrunn
- Start2024 Høst
Tjenester til personer med utviklingshemming utgjør en stor andel av midlene kommuner bruker på helse- og omsorgstjenester. Dette er tjenesteytere som totalt har langt lavere formell kompetanse enn de aller fleste andre tjenesteområder for kommunen sine innbyggere -ca. 1/3 uten formell kompetanse, ca.1/3med kompetanse på videregående nivå, fortrinnsvis helsefagarbeidere, men også barne- og ungdomsarbeidere og aktivitører, ca. 1/3 med universitet- og høgskoleutdanning. Det er ca.10% som er utdannet vernepleiere. Frem til «Reform 94» var det mulig å utdanne seg til hjelpepleier i vernepleie. En ettårig utdanning som spisset kompetansen til å jobbe i tjenester til personer med utviklingshemming. Det er altså nærmere 30 år siden de siste hjelpepleierne i vernepleie ble utdannet, og dermed få igjen i tjenestene. Det har siden den gang vært få muligheter for videreutdanning for helsefagarbeidere innen dette fagfeltet.
I NOU 2016: 17, På lik linje —Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming kartla et utvalg i hvilken grad utviklingshemmedes situasjon var i tråd med menneskerettslige forpliktelser og grunnleggende rettigheter. Utvalgets gjennomgang av situasjonen for utviklingshemmede viste at lav kompetanse var en gjennomgående utfordring på en rekke områder. Det var mange ufaglærte som jobbet i tjenestene til utviklingshemmede, særlig innenfor helse- og omsorgstjenestene og i opplæringssektoren. Utvalget påpekte også at det var behov for å styrke kompetansen hos ansatte med grunnutdanning. Utvalget anbefalte et videreutdanningstilbud for ansatte i helse- og omsorgssektoren. Ansatte burde få tilbud om opplæring i menneskerettighetene, selvbestemmelse, makt og tvang, ASK, velferdsteknologi, psykiske lidelser, ernæring, fysisk aktivitet, seksualitet og overgrep.
I 2016 gjennomførte statsforvalterne et landsdekkende tilsyn med de kommunale helse- og omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemming. Tilsynet avdekket store mangler knyttet til styring og ledelse, kompetanse, planmessig opplæring, systematisk tjenesteyting, individuell tilpassing av tjenestene, utarbeidelse av mål- og tiltaksbeskrivelser og dokumentasjon og evaluering av tiltak. På helseområdet fant statsforvalterne svikt i helseoppfølging, dokumentasjon, kunnskap og kompetanse og legemiddelhåndtering. På bakgrunn av dette tilsynet fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (2021). I veilederen fremkommer det at vernepleiere er særlig sentrale, med bred kunnskap om utviklingshemming, miljøterapeutisk arbeid, habilitering, rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Det er en gjennomgående vernepleiermangel i tjenester til personer med utviklingshemming. Det må utdannes flere vernepleiere, men det er ikke tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for å yte tilstrekkelig gode og trygge tjenester.
Regjeringa setter ved Meld. St. 8 (2022—2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming –Det handlar om å bli høyrt og sett fokus på den politikken som skal føres, og dermed innholdet i tjenestene fremover. Stortingsmeldingen påpeker at CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne) får et større fokus i tjenestene. Dette vil igjen være med på å øke behovet for kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemming.
Målet med fagskoleutdanning i habilitering og atferdsstøtte er at studentene skal utvikle kompetanse om funksjonshemming, utviklingshemming, syndromer og tilleggslidelser for å forstå og møte individuelle behov. Studentene skal også få kompetanse til å utføre målrettet miljøarbeid til personer med utviklingshemming i tråd med rammeverket for positiv atferdsstøtte for å fremme mestring og livskvalitet hos tjenestemottaker og deres pårørende. Målet er at studentene skal forstå betydningen av kvalitet og kompetanse i tjenestene og være med å utvikle tjenestene til personer med utviklingshemming.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) for habilitering og atferdsstøtte utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte modulene utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt modul.
Kandidaten
- har kunnskap om funksjonshemming, normalutvikling, utviklingshemming og tiltak som fremmer deltakelse, helse, mestring og livskvalitet
- har kunnskap om målrettet miljøarbeid og positiv atferdsstøtte til personer med utviklingshemming
- har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge, vurdere og dokumentere funksjonsnivå, ressurser, helsetilstand og behov hos personer med utviklingshemming
- har kunnskap om kommunikasjon og samhandling med personer med utviklingshemming
- har innsikt i lovverk, nasjonale og internasjonale føringer som regulerer tjenestene til personer med utviklingshemming
- har kunnskap om tjenestene til personer med utviklingshemming og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidspartnere i tjenestene
- kan oppdatere sin kunnskap om utviklingshemming, målrettet miljøarbeid og positiv atferdsstøtte for å kunne identifisere og vurdere behov og iverksette kunnskapsbaserte tiltak
- forstår hva kvalitet og kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemmede betyr for den enkelte, pårørende og samfunnet
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om utviklingshemming, målrettet miljøarbeid og positiv atferdsstøtte til personer med utviklingshemming for å identifisere ressurser og behov, sette mål, iverksette og evaluere tiltak
- kan anvende observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy til å kartlegge og analysere atferd, og vurdere helsetilstand, ressurser og behov for tiltak hos personer med utviklingshemming
- kan anvende kommunikasjonsferdigheter og -teknikker profesjonelt i samarbeidet med personer med utviklingshemming, pårørende, kollegaer og andre samarbeidspartnere
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med personer med utviklingshemming
- kan kartlegge situasjoner, identifisere faglige, juridiske og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak hos personer med utviklingshemming
Kandidaten
- har forståelse for lovverk og yrkesetiske prinsipper som regulerer yrkesutøvelsen i tjenestene til personer med utviklingshemming
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun respekterer menneskeverdet, ivaretar medvirkning og kravet til kvalitet og faglig forsvarlighet
- kan utføre målrettet miljøarbeid og personfokuserte tjenester til personer med utviklingshemming
- kan bygge relasjoner med kollegaer og andre samarbeidspartnere i tjenestene til personer med utviklingshemming
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenestene til personer med utviklingshemming, gjennom kunnskapsdeling, veiledning, faglig og etiske refleksjon på arbeidsplassen
Fagskoleutdanning i habilitering og atferdsstøtte er et fleksibelt og modulbasert studietilbud på deltid. For å få godkjent fagskolegraden med 60 studiepoeng må studenten gjennomføre fire obligatoriske og to valgbare moduler à 10 studiepoeng hver. Den ene obligatoriske modulen er en avsluttende modul som må gjennomføres til slutt i studieløpet for å få godkjent fagskolegrad i habilitering og atferdsstøtte. Studenten kan også velge å ta enkeltmoduler à 10 studiepoeng.
Utdanningen er nettbasert med fysiske samlinger. Hver modul gjennomføres over 10-12 uker. Det vil totalt være 9 nettsamlinger i løpet av hver modul og 1 fysisk samling à 2-3 dager. Nettsamlingene vil vare i 2 timer mellom kl. 10.30-13.00 på en fast ukedag. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudium. Total arbeidsmengde per modul er beregnet til 250 timer, derav 40-50 timer til undervisning og veiledning. Det forventes at studentens selvstudium, forberedelser og annet eget arbeid i snitt vil utgjøre omtrent 15 timer per uke.
Obligatoriske moduler
Her følger en kort presentasjon av faginnholdet i hver utdanningsmodul.
Utdanningsmodul i grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet
Utdanningsmodulen i grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet har som mål å utvikle kompetanse om funksjonshemming, utviklingshemming, syndromer og tilleggslidelser for å forstå og møte individuelle behov. Studentene vil lære mer om observasjon, kartlegging og dokumentasjon, samt utvikle evnen til å bygge relasjoner, delta i tverrfaglig samarbeid og bidra til faglig og etisk refleksjon om tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming.
Utdanningsmodul i målrettet miljøarbeid
Utdanningsmodulen i målrettet miljøarbeid har som mål å utvikle kompetanse som er nødvendig for å utføre effektivt og målrettet miljøarbeid til personer med utviklingshemming. Dette inkluderer inngående kunnskap om arbeidsmodeller, atferdsanalyse, og fagspesifikke metoder i miljøarbeid. Studentene skal kunne anvende disse kunnskapene for å kartlegge, analysere, og evaluere behov i samarbeid med tjenestemottakere, samt finne og tilpasse metoder basert på individuelle behov og selvbestemmelse.
Utdanningsmodul i positiv atferdsstøtte
Utdanningsmodulen i positiv atferdsstøtte har som mål at tjenesteytere skal arbeide i tråd med rammeverket positiv atferdsstøtte. Studentene lærer om verdier og rettigheter, teori- og kunnskapsgrunnlag og prosesser og strategier for å utvikle og opprettholde gode forsvarlige tjenester, ivareta brukermedvirkning og legge til rette for mest mulig selvstendige liv hos de som mottar tjenester.
Utdanningsmodul i kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid (avsluttende modul)
Utdanningsmodulen i kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid skal gi studenten forståelse for hva kvalitet og kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemming betyr for tjenestemottakeren, de pårørende og samfunnet. Modulen skal også gi studenten kompetanse og erfaring med kvalitetsforbedring på egen arbeidsplass ved å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid innenfor et avgrenset område. Dersom studenten ikke kan gjennomføre forbedringsarbeid på egen arbeidsplass, skal fagskolen finne et egnet praksissted til studenten.
Valgbare moduler
Utdanningsmodul i alternativ og supplerende kommunikasjon
Utdanningsmodulen i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) skal gi studentene kompetanse til å fremme kommunikasjon hos personer med kommunikasjonsvansker. Studentene skal utvikle forståelse for kommunikasjonens betydning. De skal få kunnskap om ulike former for ASK og om hvordan ASK kan brukes til å utvikle språkforståelse og grunnleggende språkfunksjoner hos personer med nedsatt kommunikasjonsevne ut fra den enkeltes forutsetninger.
Utdanningsmodul i forebygging og regulering av tvang og makt
Utdanningsmodulen i forebygging og regulering av tvang og makt har som mål å utvikle kompetanse til å forebygge og håndtere utfordrende atferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Studentene lærer om lovverk som regulerer bruk av tvang og makt. Gjennom modulen skal studentene utvikle en helthetlig forståelse for forebygging av tvang og makt, med fokus på rettssikkerhet, brukermedvirkning, og etisk refleksjon. Studentene skal kunne håndtere konkrete situasjoner og utvikle sin evne til å finne andre løsninger.
Utdanningsmodul i helseoppfølging
Utdanningsmodulen i helseoppfølging har som mål å utvikle kompetanse til å observere og kartlegge atferdsendring og tidlige tegn på sykdom hos personer med utviklingshemming. Studentene skal ha kunnskap om utvalgte sykdomstilstander, fysisk, psykisk og seksuell helse for å forebygge og iverksette tiltak i et tverrfaglig samarbeid. Studentene skal ha innsikt i nasjonal veileder for helseoppfølging til personer med utviklingshemming og kunne legge til rette for den årlige helsekontrollen.
Utdanningsmodul i tilpassing av arbeidssituasjon
Utdanningsmodulen i tilpassing av arbeidssituasjon har som mål å utvikle en helhetlig forståelse av aktivitet og arbeid som integrerte elementer i en persons liv. Studentene skal kunne tilpasse og tilrettelegge arbeidssituasjonen og miljøet på en individuelt tilpasset måte for å støtte optimal deltakelse og mestring. Samtidig skal studentene kunne formidle kunnskap om rettigheter, ytelser, og ulike arbeidstilbud, samt initiere og opprettholde meningsfulle samarbeid med bedrifter for å fremme deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne.
Utdanningsmodul i palliasjon
Utdanningsmodulen i palliasjon har som mål å utdanne yrkesutøvere som kan ta initiativ til å utføre palliasjon til personer med utviklingshemming. Studenten skal utvikle sin personlige og faglige kompetanse for å kunne hjelpe personer med utviklingshemming og deres pårørende til å møte de utfordringene de står overfor i palliativ fase slik at de opplever best mulig livskvalitet og får en verdig død.
Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål som helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider eller barne- og ungdomsarbeider. Aktivitørutdanning gir også grunnlag for opptak. Dersom studenten kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan studenten tildeles plass. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Fagprøven må være gjennomført innen 1. oktober i opptaksåret.
Politiattest
For å kunne gjennomføre den avsluttende modulen i kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid må studentene fremvise politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kravet om politiattest er hjemlet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30) § 5-4 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (LOV-2018-06-08-28) §27, jfr. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (LOV-2010-05-28-16) §37 og §39.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring fra kommunal og/eller privat helse- og omsorgstjeneste, barnehage, grunnskole og/eller videregående opplæring og realkompetanse tilsvarende Vg3- nivå for ett av yrkene nevnt under opptakskrav. Søkere med bachelor innen helse, oppvekst eller sosialfag kan realkompetansevurderes.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/yrkeskompetanse i helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider eller aktivitørutdanning. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av fagskolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse tilsvarende fagbrev/yrkeskompetanse nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av fagskolen. Søkere må ha kunnskaper i Norsk tilsvarende Test for høyere nivå.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på fagskolens hjemmeside.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, reflekterer over egen læring og tar aktivt del i læringsmiljøet.
Følgende læringsformer er sentrale i utdanningsmodulene innen habilitering og atferdsstøtte:
Ferdighetstrening
Ulike former for ferdighetstrening er en sentral del av utdanningen.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagfeltet. Forelesning kan noen ganger bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av undervisningen i form av video, podkast, e-læring etc.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til faglig utvikling, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Refleksjon
Gjennom refleksjon bevisstgjøres studenten blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Studiekrav og arbeidskrav
Studiekrav er obligatoriske studentarbeider som settes som vilkår for at studenten skal få vurdering i modulene. Flere av studiekravene må gjennomføres på egen arbeidsplass i samarbeid med yrkesfeltet. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for modulkarakteren.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med studiekrav og i forbindelse med avsluttende prosjektoppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Ferdighetstrening
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Praksis
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det gis en sluttvurdering i hver modul med bestått/ikke bestått basert på læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle modulen. For avsluttende modul, kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid på egen arbeidsplass, som består av en skriftlig innlevering og en muntlig høring, gis det gradert karakter fra A til F.
Skikkethetsvurdering
Fagskolen Vestfold og Telemark har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) (FOR-2019-07-11-1005) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Vurderingskriterier for studiekrav i modulene er:
- Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
- Følger formelle krav til innhold i studiekrav
- Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)