Alle mennesker trenger språk for å utvikle seg. Noen individer kan, på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom, ikke uttrykke seg ved hjelp av talespråk og er avhengig av å benytte alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Selv om ASK ikke er definert som et eget språk i den norske språkloven, betraktes det som et funksjonelt språk og en måte å uttrykke seg på for de som har behov for det. ASK er helt nødvendig for deres språklige, sosiale og faglige utvikling.

Opplæringsloven (1998) §2-16, §3-13 og § 4A-13 påpeker at elever, lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater og voksne som helt eller delvis mangler funksjonell tale, og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få benytte kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringen. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) understreker behovet for at helse- og omsorgstjenester skal tilrettelegges for den enkelte brukers individuelle behov, herunder behovet for tilpassede kommunikasjonsmetoder, inkludert ASK.

Utdanningsmodulen i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) skal gi studentene kompetanse til å fremme kommunikasjon hos personer med kommunikasjonsvansker. Studentene skal utvikle forståelse for kommunikasjonens betydning. De skal få kunnskap om ulike former for ASK og om hvordan ASK kan brukes til å utvikle språkforståelse og grunnleggende språkfunksjoner hos personer med nedsatt kommunikasjonsevne ut fra den enkeltes forutsetninger.  

Utdanningsmodulen i alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) og velferdsteknologi har et omfang på 10 studiepoeng. Den kan gjennomføres som en frittstående modul eller inngå som en av de obligatoriske modulene i fagskoleutdanningen i eldrehelse. Utdanningsmodulen gjennomføres over 10 uker og organiseres som følger:

• 9 nettsamlinger á 2 timer mellom kl. 10.30-13.15 en fast ukedag
• 2-3 sammenhengende fysiske samlingsdager fra kl. 09.00 - 15.00
• Egeninnsats og veiledning
• 3 studiekrav