Sceneteknisk produksjon

Sceneteknisk produksjon

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.2
    • Fagområde
      Scenetekniske fag
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studieprogram
      Sceneteknisk produksjon
    • Studiepoeng
      90
    • Studiested
      Kuben
    • Studieplanansvarlig
      Hans Peter Jenssen
    • Start
      2024 Høst
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt om utdanningen

Bakgrunn og formål med studiet   

Sceneteknisk produksjon er en stor og viktig bransje i kultursektoren som omfatter lydteknikere, lysteknikere, AV-teknikere og sceneteknikere. Bransjen omsetter anslagsvis for 5 milliarder årlig og leverer utstyr og tjenester til festivaler, konserter, events, idrettsarrangementer og digital strømming i hele Norge. Kompetanseutvikling og opplæring er i det store og hele ivaretatt av bedriftene selv, noe som er kostbart, tidkrevende og lite fleksibelt både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Studiet «Sceneteknisk produksjon» svarer på denne utfordringen.  

Rapporten "Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet"1, ble lansert i 2018 som en del av Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. I arbeidet med rapporten ble det gjennomført 25 intervjuer med personer i de fem ulike rollene innenfor bransjen for sceneteknisk produksjon. Alle som ble intervjuet hadde flere års erfaring i sin rolle, og flere av dem var ledere i sin faggruppe med ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjekter. Se også studieplanens kapittel 2.1. 

På bakgrunn av dette arbeidet tok Creo, Virke og Fagskolen Oslo initiativ til en arbeidsgruppe som sammen har utviklet studieplanen "Sceneteknisk produksjon". Partenes initiativ til et studium inngår i en overordnet prosess med tariffavtaler og partssamarbeid som bærende elementer for ryddige arbeidsforhold, bedre økonomistyring og økt kompetanse i bransjen. 

Ifølge den statlige organisasjonen Kulturrom2 er det anslagsvis ca. 3000-5000 teknikere innen sceneteknisk produksjon i Norge. Kompetansenivået og kravene til kunnskap varierer stort, men det er betydelig interesse for en fagutdanning blant de som allerede har et arbeidsforhold eller er frilansere i bransjen. På landsbasis antyder erfaringstall fra bransjen, et årlig behov på 40-50 nye studenter, i tillegg til høyere yrkesfaglig utdanning for teknikere med realkompetanse.  

En etablert fagskoleutdanning innenfor sceneteknisk produksjon gir legitimitet og status, videreutdanningsmuligheter for fagarbeidere, og setter kompetansekrav for framtidig rekruttering. 

Om studiet

Selvstendig yrkesrettet utdanning   

Arbeidet med studiet skal tilrettelegges på en måte som ivaretar studentens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegge utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse.  Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer som knytter teori til praktisk læring. 

Målgruppe for utdanningen 

Målgruppene er ufaglærte med realkompetanse, nyrekrutterte lydteknikere, lysteknikere, AV-teknikere og sceneteknikere. Studieplanen er utarbeidet som en fleksibel fagskoleutdanning bestående av tverrfaglig basisutdanning med påfølgende spesialisering innen yrkene lyd-, lys-, AV- og scenetekniker.  Studiet er organisert i moduler/emner for å sikre en fleksibel gjennomføring og tilrettelegge for å kombinere arbeid og studier.   

Målgruppen er ansatte i bransjen med behov for formalisering av realkompetanse og videreutvikle egen kunnskap, samt rekruttering av nye medarbeidere til bransjen. 

Målet med utdanningen 

Utdanningen er en modulbasert og fleksibel høyere yrkesfaglig utdanning med spesialisering for lyd-, lys-, AV- og sceneteknikere. Målet er å styrke den faglige kompetansen blant teknikere i bransjen gjennom nyrekrutterte, samt videreutdanning og formalisering av kompetanse for teknikere med realkompetanse. Virksomhetene har behov for teknikere med spesialisert kompetanse, som både er viktige for å avvikle arrangementer, og også som kompetanseressurser i virksomhetene.  

 

Læringsutbytte

Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, beskriver læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse på ulike nivå i utdanningssystemet. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser beskriver det læringsutbyttet  som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen og emnebeskrivelsene er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. For fagskoleutdanningen Sceneteknisk produksjon ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.2 i kvalifikasjonsrammeverket. 

Studiets innhold skal bidra til at  studentene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innen valgt yrkesrolle. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men inneholder faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. 

 

Kunnskaper

Studenten: 

  • har kunnskap om nødvendig engelsk fagterminologi som anvendes innen sceneteknisk produksjon

  • har teknisk forståelse og kunnskap om fagrelevante digitale verktøy for sceneteknisk produksjon

  • kan vurdere eget arbeid opp mot bransjerelaterte sikkerhetskrav og relevante lover regler og forskrifter som angår sceneteknisk produksjon

  • kan vurdere relevante arrangementers bærekraft og klimaavtrykk

  • har bransjeforståelse og forståelse for nødvendigheten av planlegging og tidsstyring innen sceneteknisk produksjon

  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap for sceneteknisk produksjon

  • har rolleforståelse for egen yrkesutøvelse, og har innsikt i egne utviklingsmuligheter i bransjen

  • kjenner til bransjens tradisjoner og egenart og forstår betydningen av sceneteknisk produksjon for verdiskaping i kulturbransjen

  • har kunnskap om betydningen av design for opplevelsen av produksjonen

  • har kunnskap om hvordan funksjon påvirker sikkerheten for alle medvirkende og effektiviteten i det tekniske arbeidet

 

Ferdigheter

Studenten:  

  • kan anvende og motta veiledning, erfaringslæring og kunnskap om sceneteknisk produksjon for å finne løsninger på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan anvende relevante verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer i en sceneteknisk produksjon og reflektere over egen faglig utøvelse
  • kan anvende kunnskap til å ta informerte beslutninger som også hensyntar bærekraft og klimaavtrykk, og gjøre rede for de faglige valgene

  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for yrkesfaglige problemstillinger i en sceneteknisk produksjon

  • kan identifisere produksjonstekniske problemstillinger under stressede arbeidsforhold og iverksette tiltak raskt

  • kan ivareta sikkerheten for alle medvirkende i det tekniske arbeidet

 

Generell kompetanse

Studenten: 

  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen sceneteknisk produksjon
  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket i arbeidet med scenetekniske produksjoner

  • kan planlegge og gjennomføre yrkesrettete arbeidsoppgaver og prosjekter som møter behov hos arrangører, utøvere og publikum, i tråd med etiske retningslinjer

  • kan kommunisere og samarbeide med kollegaer enkeltvis eller i team i en sceneteknisk produksjon

  • kan jobbe tverrfaglig, bygge relasjoner og utveksle synspunkter om god praksis med andre faggrupper, artister, arrangører, leverandører og oppdragsgivere

  • kan bidra til utvikling av organisasjonen gjennom å utvise nytenkning og forbedre arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester som inngår i en sceneteknisk produksjon

  • har forståelse for den scenetekniske bransjens klimaavtrykk og miljøutfordringer

 

Opptakskrav

For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante fag-/svennebrev

Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fag-/svennebrev som gir rett til opptak: automatiker, dataelektroniker, elektriker, energimontør, tømrer, IT-driftstekniker, IT-utvikler, mediedesigner, innholdsprodusent og medietekniker.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter, og hvordan disse vil føre frem til at studenten kan opparbeide seg ønskede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.  Studiet gir totalt 90 studiepoeng, jfr. tabeller i kapittel 4.  Studiet er inndelt i 14 emner. Inndelingen er gjort fordi det skal være fleksibelt å ta enkeltemner. Studiet har 3 praksisperioder (kunnskapsbasert praksis og hovedprosjekt i praksis) for at studentene skal få best mulig relevant opplæring og tilgang til oppdatert utstyr. Studiet er utviklet basert på «balansekunstmodellen» som er en metode for å kartlegge kompetansebehov. Studiet er utarbeidet i dialog mellom Fagskolen Oslo, Creo og Virke. For å visualisere studiet og den indre sammenhengen er emnene satt inn i 4 Prosjektperioder.  

Studiet blir gjennomført som en kombinasjon av nettundervisning, samlinger, selvstendige studieaktiviteter, kunnskapsbasert praksis og  veiledningsaktiviteter. Det er lagt opp til 8 samlinger i løpet av studiet som har obligatorisk oppmøte. Veiledning av studentene fra lærerne skjer normalt på kveldstid på et nettbasert konferansesystem som muliggjør toveiskommunikasjon og interaktivitet.

Balansekunst – fra nøkkelkompetanser til emner 

Hensikten med å utvikle en utdanning basert på rapporten "Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet" er å utvikle et kvalitetssikret og standardisert studium ved å ta utgangspunkt i den nåværende kompetansen i bransjen.  

Intervjuene med branjsen avdekket at de fleste kompetansene som er nødvendige i sceneteknisk produksjon er felles for alle de fire rollene scenetekniker, lystekniker, lydtekniker og AV-tekniker. Normalt vil kompetansestandarden for en spesifikk rolle i arbeidslivet kunne presenteres ved hjelp av 10-15 nøkkelkompetanser. Kompetansestandarder skal overføres til en formell utdanning.  Det er derfor valgt å utvide antall nøkkelkompetanser for å gjøre det enklere å bygge opp en utdanning som skal dekke kompetansebehovet.  

Tabellen nedenfor viser 22 nøkkelkompetansene fordelt mellom seks balansepunkter; mennesker, teknologi, fleksibilitet, rutiner, tempo og tilstedeværelse. 

MENNESKER 

 

TEKNOLOGI 

Samarbeid 

Teamarbeid 

Tverrfaglighet 

Relasjonsbygging 

Løsningsorientert 

Estetikk 

Teknisk forståelse 

Digitale verktøy 

FLEKSIBILITET 

 

RUTINER 

Erfaringslæring 

Bransjeforståelse 

Rolleforståelse 

Nytenking 

Sikkerhet 

Lover, regler og forskrifter 

Engelsk fagterminologi 

Metodikk 

TEMPO 

 

TILSTEDEVÆRELSE 

Planlegging 

Tidsstyring 

Kommunikasjon 

Mestre stress 

Fokusering 

Veiledning 

Studiet er knyttet så tett opp mot disse 22 nøkkelkompetansene som mulig. Dette gjøres gjennom 4 prosjektperioder, og 14 emner. Tabellen under viser de 14 emnene, fordelt på prosjektperioder. 

Prosjektperiode 1 

Prosjektperiode 2 

Prosjektperiode 3 

Prosjektperiode 4 

E1: Teknisk forståelse – elektro (5) 

 

E2: Teknisk forståelse – rigg (5) 

 

E3: Digitale verktøy (10) 

 

E4: Sikkerhet og HMS (5) 

 

E5: Kunnskapsbasert praksis (10) 

E6: Samarbeid, teamarbeid og relasjonsbygging (5) 

 

E7: Kommunikasjon, veiledning og stressmestring (5) 

 

E8: Planlegging og tidsstyring (5) 

E9: Kunnskapsbasert praksis (10) 

 

E10: Sikkerhet, HMS, engelsk fagterminologi, lover, regler og forskrifter (5) 

 

E11: Datanettverk (5) 

E12: Funksjon og design (5) 

 

E13: Samarbeid i sceneteknisk produksjon (5) 

 

E14: Hovedprosjekt i praksis (10) 

For å sikre transparens og gjenkjennelighet er de fleste av nøkkelkompetansene å finne igjen i emnetitlene. Emnene er fordelt på fire prosjektperioder, disse er:  

  1. Fagkompetanse og yrkesverktøy 

  1. Kommunikasjon og medarbeiderskap 

  1. Bransje og rolleforståelse 

  1. Spesialisering og hovedprosjekt 

Den første prosjektperioden skal bidra til faglig teknisk kompetanse, samt evnen til å opparbeide seg denne over tid. Den andre prosjektperioden skal bidra til god medarbeiderkompetanse, og dermed styrke studentens evne til å fungere godt på arbeidsplass. Den tredje prosjektperioden skal bidra til en bevisst holdning til eget arbeidsfelt, samfunnsrolle og intern rolle i bedriften. Her er også sikkerhet og HMS sentralt. Den siste prosjektperioden inneholder perspektiver på læring på arbeidsplassen, samt et hovedprosjekt som gir en spesialisering innenfor et bransjeetterspurt område. Gjennom disse fire prosjektperiodene, og de 14 emnene som periodene består av, vil studiet sørge for en bransjestandardisert kompetansesikring, i tråd med de 22 identifiserte nøkkelkompetansene.  

Emnenavn 

Studie-poeng 

Antall samlinger 

Lærer-styrt aktivitet 

Veiledning 

Selvstudium 

Kunnskaps-basert praksis 

SUM 

Prosjektperiode 1: Fagkompetanse og yrkesverktøy, sum for perioden: 

 35

  

 105

 90

 400

 265

860

E1 – Teknisk forståelse - elektro 

1 (2) 

30

10

50 

 

90 

E1 - emner i praksis           40 40

E2 – Teknisk forståelse – rigg 

1 (3) 

30

10

50 

 

90 

E2 - emner i praksis           40 40

E3 – Digitale verktøy 

10

1 (4) 

30 

30 

150

20

230 

E4 – Sikkerhet og HMS  

1 (1) 

15

25 

50 

 

90

E4 - emner i praksis           40 40

E5 – Kunnskaps-basert praksis i fagkompetanse og yrkesverktøy 

10 

 

 

15 

100

125 

240 

Prosjektperiode 2: Kommunikasjon og medarbeiderskap, sum for perioden: 

 15

  

 45

 90

 240

  0

 375

E6 – Samarbeid, teamarbeid og relasjons-bygging 

1 (5) 

15

30 

80

 

125

E7 – Kommunikasjon, veiledning og stress-mestring 

1 (5) 

15

30 

80 

 

125

E8 – Planlegging og tidsstyring 

10 

1 (5) 

15

30

80

 

125

Prosjektperiode 3: Bransje og rolleforståelse, sum for perioden:

 20

  

 45

 70

 240

 160

 515

E9 – Kunnskapsbasert praksis i bransje og rolleforståelse 

10 

    25

120

120 

265

E10 – Sikkerhet, HMS, engelsk fagterminologi, lover, regler og forskrifter 

1 (6) 

15

30 

60

 

105

E10 - Emner i praksis           20 20

E11 – Datanettverk 

1 (7) 

30 

15

60

 

105

E11 - Emner i praksis           20 20

Prosjektperiode 4: Spesialisering og hovedprosjekt, sum for perioden: 

 20

  

 40

 100

 240

 120

 500

E12– Funksjon og design 

1 (8) 

15

30 

80

 

125

E13- Samarbeid i sceneteknisk produksjon 

1 (8) 

15

30 

80 

 

125

E14 – Hovedprosjekt i praksis 

10 

 

10 

40

140 

120

310 

Sum hele studiet

90 

8

235

350

1180

545

2 310

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Arbeidsformene skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet, er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, praktiske oppgaver, pedagogisk entreprenørskap, prosjekt i virksomhet og selvstudium med nettstøttet veiledning, samt ulike former for arbeid i grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.  

Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:  

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ 
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori 
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet 
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
  • problembasert læring og entreprenørskap 

For hvert emne er det beskrevet et konkretisert læringsutbytte. Lærer skal sammen med studenten formulere læringsmål for å oppnå det konkretiserte læringsutbyttet for det enkelte emne.

Nettbasert studie med samlinger  

Sceneteknisk produksjon er nettbasert med samlinger inndelt i emner slik at studentene i størst mulig grad kan gjennomføre emner som passer.  

Studiet er bygget opp som et nettbasert studium med samlinger. Studiestedet vil anvende til enhver tid gjeldende system for LMS som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer. 

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen.

Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.  Lærers responstid på henvendelser er 1 virkedag. Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Problembasert læring og entreprenørskap  

Problembasert læring og entreprenørskap er en pedagogisk tilnærming der det defineres ett eller flere problem som studentene skal besvare, og så skal de selv arbeide med å finne gode kilder og framgangsmåter for å løse problemet. Problemene kan gjerne være praksisnære, men kan også være mer overordnede. Målet er å øke evnen til kritisk tenkning og refleksjon over egen arbeidsutføring. 

Teori i praksis  

Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at studenten skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Emnene i studiet er valgt i tråd med dette.  

Ferdigheter og holdninger kommer til uttrykk i arbeidskravene til hvert emne. Siste emne er en praktisk problemstilling som er knyttet til øvrige emner i studieplanen, der rapporten skal inkludere refleksjon over berørte emner.  

Lærerstyrt undervisning og forelesninger  

Arbeidsformen skal sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for alle. Dette for å legge til rette for hensiktsmessig samarbeid i de praktiske modulene og oppnåelse av hele læringsutbyttet. Derfor er deltakelse i felles samlinger obligatorisk for studentene.

Selvstudium og individuelle oppgaver  

Studenter får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler ved behov. En betydelig del av studiet er selvstendig studium med innleveringer via læringsplattform. Det blir gitt individuelle oppgaver og obligatoriske egentester. Selvstudium som arbeidsmetode betyr å arbeide med arbeidsoppgaver rundt tema sceneteknikk og å prøve ut prinsippene i egen praksis. Faglig oppdatering ved å lese obligatorisk litteratur og svare på fastsatte arbeidskrav regnes også som selvstudium. 

Veiledning 

Studenten har krav på løpende støtte og hjelp i form av veiledning under hele studiet. Veiledningen kan gis individuelt, i basisgrupper, eller i plenum. Veiledningen kan gis skriftlig, muntlig eller nettbasert. Et sentralt aspekt ved veiledningen skal være at den er lavterskel av natur, og vil dermed være fleksibel. Veiledningens mål skal være styrking av studentens ferdigheter til å kritisk finne frem til informasjon, og løse problemer.  

Kunnskapsbasert praksis  

Ett av arbeidskravene i studiet er praksis i fagkompetanse og yrkesverktøy som skal gjennomføres i virksomhet. I praksisperiodene arbeider studenten i en organisasjon som er relevant for fagområdet og fordypningens innhold, og med de læringsutbyttene som er beskrevet i emnene. Studenten skal gjøre seg kjent med organisasjonens virksomhet og de ulike enhetene den består av, og studenten skal gjennomføre obligatoriske arbeidskrav parallelt med verdiskapningen studenten skal delta i. Læringsutbyttet og rammene for praksisarbeidet er beskrevet i emnene sammen med de obligatoriske arbeidskravene.  

Presentasjoner 

Presentasjoner vil være en sentral arbeidsform og grunnlag for vurdering.   

Rapporter 

Rapportskriving, herunder hovedprosjekt, vil være en sentral arbeidsform. Krav til form og innhold er spesifisert under punkt 4. 

Andre undervisningsformer 

For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne. 

 

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttene beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en vurdering av studentenskunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Arbeidskrav i emnene

For å få godkjent arbeidskrav (prosjektoppgave, faglig oppgave, prosjektrapport, refleksjonsnotat og/eller logg) må arbeidskravene være levert til avtalt frist, og må oppfylle formelle krav til innhold for å bli godkjent. I hovedprosjektet (emne 14) må plan for organisering, innhold og omfang være godkjent.

Det er emnets faglærere som foretar vurderingen av arbeidskravene. Vurderingen av plan for innhold og omfang av hovedprosjektet (emne 14) gjøres i samarbeid med bransjen.

Emne

Emnenavn

Arbeidskrav

Vurdering av arbeidskrav

Emne 1

5 stp.

Teknisk forståelse – elektro   

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 1

Refleksjonsnotat

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 2

5 stp.

Teknisk forståelse – rigg

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 1

Refleksjonsnotat for prosjektoppgave 1

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 3

10 stp.

Digitale verktøy  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 1

Refleksjonsnotat for prosjektoppgave 1

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 4

5 stp.

Sikkerhet og HMS  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 1

Refleksjonsnotat for prosjektoppgave 1

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 5

10 stp.

Kunnskapsbasert praksis 

Logg

Refleksjonsnotat 

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 6

5 stp.

Samarbeid, teamarbeid og relasjonsbygging  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 2

Refleksjonsnotat

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 7

5 stp.

Kommunikasjon, veiledning og stressmestring  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 2 

Refleksjonsnotat

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 8

5 stp.

Planlegging og tidsstyring  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 2

Refleksjonsnotat

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 9

10 stp.

Kunnskapsbasert praksis  

Logg

Refleksjonsnotat

Godkjent ved levering

 

Emne 10

5 stp.

Sikkerhet, HMS, engelsk fag-terminologi,

lover, regler og forskrifter  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 3

Refleksjonsnotat for prosjektoppgave 3

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 11

5 stp.

Datanettverk  

Prosjektoppgave - inngår i prosjektoppgave 3

Refleksjonsnotat for prosjektoppgave 3

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 12

5 stp.

Funksjon og design 

Faglig oppgave

Refleksjonsnotat

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 13

5 stp.

Samarbeid i sceneteknisk produksjon  

Logg

Refleksjonsnotat

Godkjent / ikke godkjent

 

Emne 14

10 stp.

Hovedprosjekt i praksis 

Levert plan for organisering, innhold og omfang i prosjektet.

Levert sluttrapport som oppfyller formelle krav.

Godkjent / ikke godkjent

Karakter i emnene

I tillegg til godkjente arbeidskrav, vil oppmøte i praksisperiodene eller på obligatoriske samlinger i prosjektperiodene stilles som krav for å kunne bli vurdert i emnet. Dersom arbeidskravene ikke er godkjent eller krav til oppmøte ikke er oppfylt, vil studenten normalt ikke bli vurdert med karakter i emnet.

Grunnlaget for vurderingen med karakter i emnet er i hvilken grad læringsutbyttet for emnet er oppnådd.  Vurderingen vil basere seg på levert innhold i arbeidskrav, eventuell praksisperiode og eventuell muntlig høring. Se spesifiseringen av vurderingen for hvert emne.

Karakteren for emnene er bestått eller ikke bestått. I emne 14 gis det tallkarakter fra A til F.

Karakterskala  

Når det benyttes bokstavkarakter er det på en skala fra A til F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.  

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

 

 

 

Veiledning og vurdering av emnene i kunnskapsbasert praksis  

Praksisperiodene løper gjennom hele studiet, fordelt på 1. og 2. halvår, i tillegg skal hovedprosjektet gjennomføres i samarbeid med et praksissted / en virksomeht i det siste halvåret.

Det gjennomføres veilednings- og vurderingssamtaler i praksisperiodene. Samtalene handler bl.a. om studentens egenvalgte læringsmål og de fastsatte læringsutbyttene for praksisperioden, studentens praksis og arbeidsutføring samt arbeid med prosjektoppgave. Det foretas midtveisvurdering av hvordan studenten ligger an på disse områdene. Vurderingen tar utgangspunkt i kriterier for godkjent praksis og æringsutbyttebeskrivelsene.  

Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og fagskolens faglærer som vurderer studentens praksis til bestått / ikke bestått etter endt prakisperiode.  

Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til "ikke bestått", skal studenten varsles skriftlig med begrunnelse om dette. Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått». 

Ved "ikke bestått" praksisperiode, kan studenten ta denne opp igjen bare én gang i løpet studiet. Ved andre gang "ikke bestått" for samme praksisperiode, vil studenten ikke kunne få bestått vitnemål for studieløpet.

Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. I tillegg er det underveisevalueringer fra studentene og studentene kan mede inn i egen portal på hjemmesiden, Dette  for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet, emner som inngår i utdanningen og vurderingen og antall studiepoeng for det enkelte emne. På vitnemålet vil fagretning, fordypning og tittel med beskrivelse av innholdet på hovedprosjektet, fremgå. Vitnemålet undertegnes av rektor, eller den rektor har gitt fullmakt. 

Karakterutskrift

Hvis studenten har tatt enkeltemner, eller ikke har fullført eller bestått hele utdanningen, kan det utstedes karakterutskrift som viser emnekarakter(er) og studiepoeng for emnet.  

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen

Vedlegg

Litteraturlisten utvikles stadig, faglærere kan henvise til konkret anbefalt litteratur for de enkelte emner.