Sceneteknisk produksjon
Sceneteknisk produksjon
Bakgrunn og formål med studiet
Sceneteknisk produksjon er en stor og viktig bransje i kultursektoren som omfatter lydteknikere, lysteknikere, AV-teknikere og sceneteknikere. Bransjen omsetter anslagsvis for 5 milliarder årlig og leverer utstyr og tjenester til festivaler, konserter, events, idrettsarrangementer og digital strømming i hele Norge. Kompetanseutvikling og opplæring er i det store og hele ivaretatt av bedriftene selv, noe som er kostbart, tidkrevende og lite fleksibelt både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Studiet «Sceneteknisk produksjon» svarer på denne utfordringen.
Rapporten "Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet"1, ble lansert i 2018 som en del av Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. I arbeidet med rapporten ble det gjennomført 25 intervjuer med personer i de fem ulike rollene innenfor bransjen for sceneteknisk produksjon. Alle som ble intervjuet hadde flere års erfaring i sin rolle, og flere av dem var ledere i sin faggruppe med ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjekter. Se også studieplanens kapittel 2.1.
På bakgrunn av dette arbeidet tok Creo, Virke og Fagskolen Oslo initiativ til en arbeidsgruppe som sammen har utviklet studieplanen "Sceneteknisk produksjon". Partenes initiativ til et studium inngår i en overordnet prosess med tariffavtaler og partssamarbeid som bærende elementer for ryddige arbeidsforhold, bedre økonomistyring og økt kompetanse i bransjen.
Ifølge den statlige organisasjonen Kulturrom2 er det anslagsvis ca. 3000-5000 teknikere innen sceneteknisk produksjon i Norge. Kompetansenivået og kravene til kunnskap varierer stort, men det er betydelig interesse for en fagutdanning blant de som allerede har et arbeidsforhold eller er frilansere i bransjen. På landsbasis antyder erfaringstall fra bransjen3, et årlig behov på 40-50 nye studenter, i tillegg til høyere yrkesfaglig utdanning for teknikere med realkompetanse.
En etablert fagskoleutdanning innenfor sceneteknisk produksjon gir legitimitet og status, videreutdanningsmuligheter for fagarbeidere, og setter kompetansekrav for framtidig rekruttering.
Selvstendig yrkesrettet utdanning
Arbeidet med studiet skal tilrettelegges på en måte som ivaretar studentens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegge utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer som knytter teori til praktisk læring.
Målgruppe for utdanningen
Målgruppene er ufaglærte med realkompetanse, nyrekrutterte lydteknikere, lysteknikere, AV-teknikere og sceneteknikere. Studieplanen er utarbeidet som en fleksibel fagskoleutdanning bestående av tverrfaglig basisutdanning med påfølgende spesialisering innen yrkene lyd-, lys-, AV- og scenetekniker. Studiet er organisert i moduler/emner for å sikre en fleksibel gjennomføring og tilrettelegge for å kombinere arbeid og studier.
Målgruppen er ansatte i bransjen med behov for formalisering av realkompetanse og videreutvikle egen kunnskap, samt rekruttering av n ye medarbeidere til bransjen.
Målet med utdanningen
Utdanningen er en modulbasert og fleksibel høyere yrkesfaglig utdanning med spesialisering for lyd-, lys-, AV- og sceneteknikere. Målet er å styrke den faglige kompetansen blant teknikere i bransjen gjennom høyere yrkesfaglig utdanning av nyrekrutterte, samt videreutdanning og formalisering av kompetanse for teknikere med realkompetanse. I tillegg har virksomhetene behov for teknikere med spesialisert kompetanse, som både er viktige for å avvikle arrangementer, og også som kompetanseressurser i virksomhetene.
Som en følge av Koronapandemien, som har rammet kultur- og eventbransjen svært hardt, har mange virksomheter og teknikere omstilt seg til arrangementer på digitale plattformer. For å kvalitetssikre kompetansen på strømming og digitale konferanser, er derfor strømming og grunnleggende broadcast tatt inn som en viktig del av utdanningen.
Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser beskriver det læringsutbyttet som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen og emnebeskrivelsene er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. For fagskoleutdanningen Sceneteknisk produksjon ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket. Enkelte læringsutbyttebeskrivelser er på nivå 5.2. av hensyn til helheten i studiet.
Studiets innhold skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innen valgt yrkesrolle. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet.
Studenten:
-
har kunnskap om nødvendig engelsk fagterminologi som anvendes innen sceneteknisk produksjon
-
har teknisk forståelse og kunnskap om fagrelevante digitale verktøy for sceneteknisk produksjon
-
har kunnskap om bransjerelaterte sikkerhetskrav og innsikt i relevante lover regler og forskrifter som angår sceneteknisk produksjon
-
har kunnskap om relevante problemstillinger knyttet til bærekraft og klimaavtrykk i sceneteknisk produksjon
-
har bransjeforståelse og forståelse for nødvendigheten av planlegging og tidsstyring innen sceneteknisk produksjon
-
kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap for sceneteknisk produksjon
-
har rolleforståelse for egen yrkesutøvelse og betydningen av sceneteknisk produksjon for verdiskaping i kulturbransjen
-
har kunnskap om betydningen design har for opplevelsen av produksjonen
-
har kunnskap om hvordan funksjon påvirker sikkerheten for alle medvirkende og effektiviteten i det tekniske arbeidet
Studenten:
-
kan anvende og motta veiledning, erfaringslæring og kunnskap om sceneteknisk produksjon for å finne løsninger på praktiske og teoretiske problemstillinger
-
kan anvende relevante verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer i en sceneteknisk produksjon
-
kan anvende kunnskap til å ta informerte beslutninger som også hensyntar bærekraft og klimaavtrykk
-
kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i en sceneteknisk produksjon
-
kan identifisere produksjonstekniske problemstillinger under stressede arbeidsforhold og fokusere på behov for å iverksette tiltak
-
kan ivareta sikkerheten for alle medvirkende i det tekniske arbeidet
Studenten:
-
har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen sceneteknisk produksjon
-
har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket i arbeidet med scenetekniske produksjoner
-
kan utføre arbeidet som møter behov hos arrangører, utøvere og publikum
-
kan kommunisere og samarbeide med kollegaer enkeltvis eller i team i en sceneteknisk produksjon
-
kan jobbe tverrfaglig og bygge relasjoner med andre faggrupper, artister, arrangører, leverandører og oppdragsgivere
-
kan utvise nytenkning og forbedre arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester som inngår i en sceneteknisk produksjon
-
har forståelse for den scenetekniske bransjens klimaavtrykk og miljøutfordringer
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Relevante fag-/svennebrev
Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fag-/svennebrev som gir rett til opptak: automatiker, dataelektroniker, elektriker, energimontør, IT-driftstekniker, IT-utvikler, mediedesigner, innholdsproduksjon og medieteknikkerfaget.
Det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter, og hvordan disse vil føre frem til at studenten kan opparbeide seg ønskede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene. Studiet gir totalt 90 studiepoeng, jfr. tabeller i kapittel 4. Studiet er inndelt i 14 emner. Inndelingen er gjort fordi det skal være fleksibelt å ta enkeltemner. Studiet har 3 praksisperioder (kunnskapsbasert praksis og hovedprosjekt i praksis) for at studentene skal få best mulig relevant opplæring og tilgang til oppdatert utstyr. Studiet er basert på «balansekunstmodellen» som er en metode for å kartlegge kompetansebehov. For å visualisere studiet og den indre sammenhengen er emnene satt inn i 4 Prosjektperioder.
Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av nettundervisning, samlinger, selvstendige studieaktiviteter, kunnskapsbasert praksis og veiledningsaktiviteter. Det er lagt opp til 7 samlinger i løpet av studiet. Veiledning av lærere skjer normalt på kveldstid på et nettbasert konferansesystem som muliggjør toveiskommunikasjon og interaktivitet. Studiet er utarbeidet i dialog mellom Fagskolen Oslo, Creo og Virke.
Balansekunst – fra nøkkelkompetanser til emner
Hensikten med å utvikle en utdanning basert på rapporten "Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet" er å ta utgangspunkt i den nåværende kompetansen i bransjen for å utvikle et kvalitetssikret og standardisert studium.
Intervjuene avdekket at de fleste kompetansene som er nødvendige i sceneteknisk produksjon er felles for alle de fire rollene scenetekniker, lystekniker, lydtekniker og AV-tekniker. Normalt vil kompetansestandarden for en spesifikk rolle i arbeidslivet kunne presenteres ved hjelp av 10-15 nøkkelkompetanser. Kompetansestandarder skal overføres til en formell utdanning. Det er derfor valgt å utvide antall nøkkelkompetanser for å gjøre det enklere å bygge opp en utdanning som skal dekke kompetansebehovet.
Tabellen nedenfor viser 22 nøkkelkompetansene fordelt mellom seks balansepunkter; mennesker, teknologi, fleksibilitet, rutiner, tempo og tilstedeværelse.
MENNESKER |
|
TEKNOLOGI |
Samarbeid Teamarbeid |
Tverrfaglighet Relasjonsbygging Løsningsorientert Estetikk |
Teknisk forståelse Digitale verktøy |
FLEKSIBILITET |
|
RUTINER |
Erfaringslæring |
Bransjeforståelse Rolleforståelse Nytenking |
Sikkerhet Lover, regler og forskrifter Engelsk fagterminologi Metodikk |
TEMPO |
|
TILSTEDEVÆRELSE |
Planlegging Tidsstyring |
Kommunikasjon Mestre stress |
Fokusering Veiledning |
Studiet er knyttet så tett opp mot disse 22 nøkkelkompetansene som mulig. Dette gjøres gjennom 4 prosjektperioder, og 14 emner. Tabellen under viser de 14 emnene, fordelt på prosjektperioder.
Prosjektperiode 1 |
Prosjektperiode 2 |
Prosjektperiode 3 |
Prosjektperiode 4 |
E1: Teknisk forståelse – elektro (5)
E2: Teknisk forståelse – rigg (5)
E3: Digitale verktøy (5)
E4: Sikkerhet og HMS (10)
E5: Kunnskapsbasert praksis (10) |
E6: Samarbeid, teamarbeid og relasjonsbygging (5)
E7: Kommunikasjon, veiledning og stressmestring (5)
E8: Planlegging og tidsstyring (10) |
E9: Kunnskapsbasert praksis (10)
E10: Sikkerhet, HMS, engelsk fagterminologi, lover, regler og forskrifter (5)
E11: Datanettverk (5) |
E12: Funksjon og design (5)
E13: Samarbeid i sceneteknisk produksjon (5)
E14: Hovedprosjekt i praksis (10) |
For å sikre transparens og gjenkjennelighet er de fleste av nøkkelkompetansene å finne igjen i emnetitlene. Emnene er fordelt på fire prosjektperioder, disse er:
-
Fagkompetanse og yrkesverktøy
-
Kommunikasjon og medarbeiderskap
-
Bransje og rolleforståelse
-
Spesialisering og hovedprosjekt
Den første prosjektperioden skal bidra til faglig teknisk kompetanse, samt evnen til å opparbeide seg denne over tid. Den andre prosjektperioden skal bidra til god medarbeiderkompetanse, og dermed styrke studentens evne til å fungere godt på arbeidsplass. Den tredje prosjektperioden skal bidra til en bevisst holdning til eget arbeidsfelt, samfunnsrolle og intern rolle i bedriften. Her er også sikkerhet og HMS sentralt. Den siste prosjektperioden inneholder perspektiver på læring på arbeidsplassen, samt et hovedprosjekt som gir en spesialisering innenfor et bransjeetterspurt område. Gjennom disse fire prosjektperiodene, og de 14 emnene som periodene består av, vil studiet sørge for en bransjestandardisert kompetansesikring, i tråd med de 22 identifiserte nøkkelkompetansene.
Emnenavn |
Studie-poeng |
Antall samlinger |
Lærer-styrt aktivitet |
Veiledning |
Selvstudium |
Kunnskaps-basert praksis |
SUM |
Prosjektperiode 1: Fagkompetanse og yrkesverktøy |
|
|
|
|
|
|
|
E1 – Teknisk forståelse - elektro |
5 |
1 (1) |
15 |
25 |
50 |
40 |
130 |
E2 – Teknisk forståelse – rigg |
5 |
1 (1) |
15 |
25 |
50 |
40 |
130 |
E3 – Digitale verktøy |
5 |
1 (2) |
30 |
30 |
70 |
|
130 |
E4 – Sikkerhet og HMS |
5 |
1 (2) |
30 |
30 |
70 |
|
130 |
E5 – Kunnskaps-basert praksis i fagkompetanse og yrkesverktøy |
10 |
|
15 |
15 |
80 |
110 |
220 |
Prosjektperiode 2: Kommunikasjon og medarbeiderskap |
|
|
|
|
|
|
|
E6 – Samarbeid, teamarbeid og relasjons-bygging |
5 |
1 (3) |
30 |
30 |
75 |
|
135 |
E7 – Kommunikasjon, veiledning og stress-mestring |
5 |
1(3) |
30 |
30 |
75 |
|
135 |
E8 – Planlegging og tidsstyring |
10 |
1 (3) |
30 |
50 |
75 |
|
155 |
Prosjektperiode 3: Bransje og rolleforståelse |
|
|
|
|
|
|
|
E9 – Kunnskapsbasert praksis i bransje og rolleforståelse |
10 |
1 (4) |
30 |
50 |
72 |
120 |
272 |
E10 – Sikkerhet, HMS, engelsk fagterminologi, lover, regler og forskrifter |
5 |
1 (4) |
30 |
30 |
72 |
15 |
147 |
E11 – Datanettverk |
5 |
1 (4) |
30 |
30 |
72 |
15 |
147 |
Prosjektperiode 4: Spesialisering og hovedprosjekt |
|
|
|
|
|
|
|
E12– Funksjon og design |
5 |
1 (5) |
30 |
30 |
76 |
|
136 |
E13- Samarbeid i sceneteknisk produksjon |
5 |
1 (5) |
30 |
30 |
76 |
|
136 |
E14 – Hovedprosjekt i praksis |
10 |
1 (6) |
30 |
120 |
82 |
40 |
272 |
Sum |
90 |
7 |
742 |
580 |
926 |
240 |
2 275 |
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og
læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
- Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
- For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
- Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
- Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
- Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
- Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
- Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
- Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.