REH Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse
Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse er organisert i fem emner. Emnene bygger på hverandre og har en logisk progresjon. Det enkelte emne er nærmere beskrevet under emnebeskrivelsene.
Innføring i tverrprofesjonell rehabilitering gir en grundig innføring i rehabiliteringsfeltets verdigrunnlag, faglige fundament og juridiske forankring. Emnet danner basisforståelse for resten av studiet.
Læring og mestring fokuserer på helsefremmende og helsepedagogiske teorier og modeller som gir studentene kompetanse i å planlegge og utforme rehabiliteringstilbud som støtter opp om pasientens, brukerens og pårørendes egen lærings- og mestringsprosess gjennom rehabiliteringsforløpet.
Vitenskapsteori og metode gir innsikt i de mest brukte vitenskapelige metoder som legges til grunn for kunnskapsbasert praksis.
Samhandling og ledelse fokuserer på utvikling av kompetanse i å samarbeide i tverrprofesjonelle rehabiliteringsteam og til å koordinere og lede sammensatte rehabiliteringsforløp og team.
Fordypning i avansert tverrprofesjonell rehabilitering er en integrert fordypning av tidligere emner, der fag- og forskningsarbeid relatert til spesialisert rehabiliteringsvirksomhet, kvalitetssikring og evaluering av rehabiliteringsprosesser løftes fram. Emnet avsluttes med en fordypningsoppgave der studenten skal gjennomføre et selvstendig skriftlig fordypningsarbeid innenfor et avgrenset område innenfor avansert tverrprofesjonelt rehabiliteringsarbeid.
Studiet er en tverrprofesjonell videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over 2 år med 4 samlinger a 3 dager per semester, totalt ca.12 dager i semesteret. Undervisningen foregår ved Høgskolen i Innlandet, studiested Elverum.
Habilitering- og rehabilitering bygger på et humanistisk og helhetlig menneskesyn der verdier som likeverd, mangfold, autonomi, og sosial deltagelse vektlegges. Habiliterings- og rehabiliteringsprosesser er komplekse og omfatter sammensatte behov gjennom ulike faser i forløpet. Dette stiller krav til tverrprofesjonelle og tverrsektorielle tjenester der mange aktører er involvert i samarbeidet med pasient/bruker og pårørende. Det er et sentralt faglig og helsepolitisk mål at pasient/bruker og deres pårørende skal oppleve helhetlige, koordinerte, trygge og effektive tjenester. Tjenestene skal skapes sammen med pasient/bruker med utgangspunkt i brukernes behov, ressurser, ønsker og mål.
I en rekke offentlige dokumenter pekes det på at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet har vært underprioritert og at det er et stort behov for utvikling og innovasjon i tjenestene på alle nivå (Samhandlingsreformen, Primærhelsemeldingen, Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering). Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at planen har bidratt til økt oppmerksomhet, særlig innen rehabiliteringsfeltet, men den avdekker også systematiske svakheter (Helsedirekoratet 2020, IS-2975). For å imøtekomme disse svakhetene stilles det store krav til faglig kompetanse, tverrfaglig samarbeid og ledelse. Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse er en tverrfaglig utdanning som bidrar til å forstå og møte komplekse rehabiliteringsbehov og kvalitetskrav som stilles til helsetjenestene.
Habilitering og rehabilitering defineres som målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak som tar utgangspunkt i den enkelte pasients/brukers livssituasjon og mål, samt støtter opp under og tilrettelegger for gode lærings- og mestringsprosesser. Studenter som har gjennomgått denne utdanningen vil få kompetanse til å vurdere habiliterings- og rehabiliteringsbehov, anvende kunnskapsbaserte arbeidsformer og tiltak, koordinere og lede tverrprofesjonelle team og komplekse rehabiliteringsprosesser.
Helse og livskvalitet kan forstås på forskjellige måter. Psykisk helse er en integrert del av menneskers helse og velvære og handler blant annet om personlige forhold, relasjoner til andre mennesker, evne og lyst til å delta i familie- og hverdagsliv, utdanning og arbeid og å mestre livspåkjenninger (WHO). I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) presiseres at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet skal dekke medisinske, sosiale, psykososiale, kognitive, sansemessige og fysiske habiliterings- og rehabiliteringsbehov. I studiet reflekteres derfor et helhetlig og bio-psykososialt syn på helse og funksjonsnedsettelse. Personer som erverver eller har en medfødt skade eller sykdom som medfører midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse av fysisk, psykisk, kognitiv og/eller sosial karakter opplever krevende og komplekse endringsprosesser og påkjenninger. Realisering av framtidig målsetting om trygge, tverrfaglige og nyskapende habiliterings- og rehabiliteringstjenester krever derfor personell med solide fagkunnskaper som kan samhandle på tvers av profesjoner, tjenestenivå og sektorer.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om rehabiliteringsfeltets verdigrunnlag og bio-psykososiale perspektiv på helse og funksjonsnedsettelse.
- har inngående forståelse for hvordan nedsatt funksjonsevne og samfunnsskapte barrierer kan påvirke fysisk og psykisk helse, livskvalitet og deltakelse i samfunnet.
- har inngående kunnskap om hvordan helsepedagogiske teorier og modeller kan anvendes for å fremme læring og mestring.
- har inngående kunnskap om organisering og arbeidsformer som fremmer samhandling mellom brukere /pasienter, pårørende, profesjoner, sektorer og nivåer innen rehabilitering.
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder.
- har inngående kunnskap om lederrollen og ulike former for ledelse og tverrfaglig samhandling innen rehabilitering.
Kandidaten
- kan identifisere og mobilisere ressurser hos pasient/bruker og deres nettverk i rehabilitering.
- kan undervise og veilede pasienter/brukere, pårørende, kolleger og andre involverte i rehabiliteringsprosesser.
- kan kommunisere og samhandle kunnskapsbasert, på måter som fremmer tillitsfulle relasjoner og konstruktivt samarbeid i rehabilitering.
- kan lede, koordinere og evaluere rehabiliteringsforløp basert på anerkjente kvalitetsindikatorer, og effektivt formidle kunnskap fra slikt arbeid.
- kan identifisere og endre forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for å fremme verdighet, sosial deltagelse, helse og livskvalitet.
- kan fremme universell utforming, motvirke diskriminering og fremme folkehelse i planlegging av rehabiliteringsvirksomhet på ulike arenaer og nivåer i samfunnet.
- kan anvende og videreutvikle kunnskap innenfor eksisterende og nye fagområder i utøvelse av habilitering og rehabilitering.
Kandidaten
- viser evne til kritisk og etisk refleksjon og kan ta begrunnet stilling til relevante problemstillinger.
- viser evne til å sette seg inn i ulike perspektiver, opplevelser og konsekvenser av å leve med funksjonsbegrensninger.
- kan anvende arbeidsformer som ivaretar pasientrettigheter og sikrer brukermedvirkning og innflytelse i tjenesteutvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
- kan ivareta samarbeidsprosesser som støtter opp under læring og mestring.
- kan utvikle, anvende og vurdere arbeidsformer som fremmer engasjement, trivsel og kultur for tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid.
- kan kritisk vurdere hvordan systemfaktorer i organisasjonen fremmer eller hemmer praksisutøvelse, brukermedvirkning og samhandling.
- kan reflektere kritisk over egen faglig og relasjonell kompetanseutvikling.
- kan gjennomføre undervisning og veiledning innenfor rehabilitering/habilitering.
Det benyttes varierte undervisningsmetoder som inkluderer ressursforelesninger, gruppearbeid, seminarer, praktiske øvelser og andre studentaktive metoder. Det legges vekt på at studenten utvikler sin faglige forståelse og kompetanse gjennom egenaktivitet, dialog og samarbeidsprosesser med medstudenter, lærere og veiledere. Et hovedfokus er å tilegne seg kompetanse om hvordan fysisk, psykisk, kognitiv og sosial funksjonsnedsettelse kan oppleves og forstås – samt å få innsikt i kunnskapsbaserte modeller og arbeidsformer som kan fremme fysisk og psykisk helse og deltagelse sett fra både et brukerperspektiv og et profesjonelt perspektiv. Studiet vektlegger å utvikle ny kunnskap med utgangspunkt i praksisnære situasjoner som studentene bringer med seg. Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen en helhetlig forståelse av rehabilitering. Studiet har også fokus på å utvikle relasjonskompetansen i møte med pasienter og brukere og deres pårørende, samt innad i tverrprofesjonelt samarbeid. Teamarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid vektlegges gjennom hele studiet ved at studenter med ulik profesjons- og fagbakgrunn bidrar i undervisningen med sine fagspesifikke perspektiv og erfaringer.
Det er ikke lagt opp til obligatorisk praksis ute i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, men utdanningen har en praksis-nær profil der det legges opp til praktiske øvelser, simulering og studiebesøk i relevante habiliterings- og rehabiliteringsinstitusjoner underveis i studieprogrammet.
Videreutdanningen er primært tilrettelagt for en tverrprofesjonell målgruppe med tre-årig bachelorutdanning innen helse- og sosialfaglige utdanninger. Studiet kan også være egnet for andre med relevant bakgrunn på tilsvarende nivå innen samfunnsfag, kultur- og fritidssektoren, skole, NAV eller private organisasjoner.
Opptakskrav
innen helse- og sosialfag samt 1 års relevant yrkespraksis på heltid etter fullført bachelorgrad.
Studiet kvalifiserer for stillinger på ulike nivå i kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet der habilitering og rehabilitering er kjernevirksomheten eller deler av kjernevirksomheten. Det kan være arbeid i rehabiliteringsavdelinger i spesialist- og kommunehelsetjenesten, koordinerende enhet, fagutviklingsstillinger, lederstillinger, kliniske stillinger innen pleie og omsorg, NAV eller i private organisasjoner som driver habiliterings- og rehabiliteringsarbeid.
Fullført og bestått videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse gir mulighet til å søke seg direkte inn på 3. år på masterprogrammet i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet.
Utenlandsopphold og internasjonal utveksling er ikke relevant i dette studiet da dette er en samlingsbasert deltidsutdanning der flesteparten er i arbeid. I undervisningen vektlegges både nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur. Litteraturen er hovedsakelig på norsk, men det benyttes også en del engelskspråklig litteratur. Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. Forelesninger med engelsktalende gjesteforelesere kan forekomme.
Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, vurdere og bruke informasjon og fagstoff på en kritisk og akademisk måte. Dette anses som en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Studentene skal gjennom studiet utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Studieprogramansvarlig, emneansvarlig og avdelingsbibliotekar samarbeider om en gradvis progresjon og utvikling av informasjonskompetansen relatert til de ulike emner og studieoppgaver. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HINN kapittel 8 § 8-1 Fusk
Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se Høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, fagspesifikke søk i ulike databaser og plagiatkontroll.
Gjennom studiet vektlegges det å belyse ulike faglige problemstillinger ut ifra nasjonale kvalitetsnormer for kunnskapsbasert praksis. Utdanningen skal gi studentene det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på sentrale områder innen habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.
Det anvendes ulike vurderingsformer i studiet. Vurderingsformene skal bidra til at læringsutbyttene i studiets ulike emner er nådd. Videreutdanningen vektlegger utvikling av kommunikasjon- og formidlingsevne, undervisning og veiledning, tverrprofesjonelt samarbeid og ledelse av team og tjenester i sammensatte rehabiliteringsforløp. Det blir derfor benyttet både gruppeeksamener og individuelle eksamener, samt muntlige og skriftlige presentasjoner. I hvert emne er det utformet obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å kunne avlegge eksamen i de respektive emner.