MAMPSY Master i miljøpsykologi
Master i miljøpsykologi
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Masterstudiet er et toårig heltidsstudium (120 stp). Studiet er sammensatt av emner på 10 studiepoeng samt en masteroppgave på 40 studiepoeng. De første tre semestrene har teoretisk og praktisk undervisning, og består av obligatoriske emner i miljøpsykologi, forskningsmetode, og forprosjekt for masteroppgaven. Det siste semesteret er satt av til arbeid med masteroppgaven, samt seminarer knyttet til akademisk skriving og metode. Det er en progresjon gjennom studiet, og det stilles gradvis større krav.
Master i miljøpsykologi er et toårig campusbasert heltidsstudium som gir 120 studiepoeng.
Fullført studium gir tittelen Master i miljøpsykologi.
Master i miljøpsykologi gir deg fordypning i samspill mellom mennesker og omgivelser. Studiet fokuserer spesielt på hvordan fysiske omgivelser virker inn på menneskers adferd og mentale prosesser, og betydningen av natur og arkitektur. Videre fokuserer det på hvordan mennesker påvirker sitt miljø og klima, og hvordan vi kan fremme miljøvennlig adferd.
Utdanningen representerer en ny type psykologisk ekspertkunnskap og dekker et område innen sosial- og miljømessig bærekraft der det i framtida vil være behov for psykologisk ekspertise. Sentralt i masterstudiet er ulike aspekter ved arbeidshelse og universell utforming. Du studerer utforming av miljøer hvor mennesker ferdes og hvilken påvirkning dette har på mennesket. Særlig vektlegges kompetanse på samspill mellom mennesket og omgivelser/miljø innenfor et bredt spekter av arbeids- og livsområder. Gjennom studiet vil du lære praktiske metoder og verktøy og du vil få trening i rollen som forsker/konsulent i prosjekter for eksterne oppdragsgivere.
Omgivelsene setter betingelsene
Bruk av miljøpsykologisk ekspertise i planlegging kan blant annet sikre at fysiske omgivelser inne eller ute gis en slik utforming at de gir behagelige opplevelser og støtter menneskelig fungering. Herunder hører kunnskap om betingelser for at fysiske omgivelser skal gi restituerende effekter, bidra til gjenhenting fra stress og mental tretthet. Dette er en stadig viktigere problemstilling, ettersom de fleste mennesker i dag bor i byer eller tettbygde strøk med dårlig tilgang til natur og grøntarealer. Kunnskap om miljøpreferanser og om restituerende sider ved miljøet vil bidra til en bedre forståelse av hva slags miljøer som er gode for mennesker. Studentene vil få trening i å anvende slik kunnskap i arbeid med miljødesign som kan bidra til å bedre enkeltindividers, nabolags og lokalsamfunns sunnhet.
Utforming påvirker menneskelig atferd
Menneskelig atferd er en nøkkel til endring på miljøfeltet, og atferdsfaglig kunnskap er en viktig del av grunnlaget for fysisk planlegging spesielt og bærekraftig utvikling generelt. Det er et stort behov for kompetanse i forhold til utforming og sikring av fysiske miljøer som tilfredsstiller grunnleggende menneskelige behov, og som legger grunnlag trivsel og velferd i medisinsk og psykologisk forstand. Universell utforming innebærer at alle våre omgivelser skal tilrettelegges for alle mennesker – begrepet inkluderer med andre ord både funksjonsfriske og alle typer av funksjonssvekkelser og funksjonshemninger. I studiet vil kandidatene få kjennskap til metoder og verktøy for å jobbe med problemstillinger knyttet til universell utforming.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om miljøpsykologisk teori og forskning
- har kunnskaper og bevissthet om menneskelige faktorer og ulike brukeres behov og forutsetninger ved utforming av miljøer hvor mennesker ferdes. Dette kan være kontorlandskaper, skole og læringsmiljøer, trafikkmiljøer og uteområder, og i sammenheng med universell utforming.
- har inngående forskningsbasert kunnskap om miljøtilknyttede effekter på psykisk helse, trivsel, og effektiv fungering i ulike settinger fra innendørs til utendørs, i bymiljø og naturomgivelser
- har kunnskap om by og nærmiljøtiltak, bruk av natur som helsefremmende og trivselsskapende tiltak, planlegging og design slik at studentene blir i stand til selv å planlegge slike tiltak
- har inngående kunnskap om hjernen, persepsjon og sansning, og kunnskap om grunnleggende perseptuelle fenomener, begreper og metoder innenfor området, samt forståelse for design av menneske-IKT interaksjon
- har avansert kunnskap om arbeidslivets menneske-miljø tilpasninger, HMS, ergonomi, samt inngående kunnskap om stress (stressorer, reaksjoner, mestring og forebygging)
- har inngående kunnskap om gruppepsykologi, ledelse og prosjektstyring, samt grunnlaget for grønne endringer i organisasjoner
- har avansert kunnskap om arkitekturpsykologi, estetiske preferanser og stedstilknytning
- har inngående kunnskap om miljøatferd og faktorer som påvirker slik atferd
Kandidaten
- har metodisk og faglig grunnlag for å utføre målinger, registreringer og kartlegginger, og å kunne iverksette forebyggende, atferdsrettede, helse, produktivitets og trivselsmessige tiltak
- kan bruke verktøy for å kartlegge ulike aspekter ved arbeidsmiljø
- kan gjennomføre kvantitative undersøkelser, har praktisk kompetanse i bruk av programpakker for avanserte statistiske analyser
- kan gjennomføre kvalitative undersøkelser, har erfaring med transkribering, ulike analyseformer og programvare for analyse
- kan designe brukermedvirkningsprosesser, med mål om å innhente kunnskap fra ulike brukergrupper, som grunnlag for tiltak og intervensjoner
- kan presentere fagstoff og case-oppgaver for et publikum, og legge til rette for pedagogiske opplegg som involverer deltagerne
- har ferdigheter i samarbeid, ledelse og kommunikasjon, har innsikt i egne roller i samarbeid og hvordan skape endring
- kan designe intervensjoner for å fremme miljøvennlig atferd
- kan foreslå løsninger for brukergrupper med funksjonshemninger og spesielle behov
Kandidaten
- kan gjennomføre målrettet undervisnings- og informasjonsarbeid, samt forsknings- og utviklingsvirksomhet innenfor feltet både på faglig og tverrfaglig grunnlag
- kan arbeide som prosjektleder, premissleverandør eller som ekspert på brukskvalitet (f.eks. IKT)
- har en type handlingskompetanse som har relevans både for privat næringsliv og offentlig forvaltning som gir forutsetninger for nyskaping og innovasjon
- kan jobbe med utgangspunkt i gruppepsykologi, organisasjonsutvikling og ledelse, og har utviklet god, personlig samarbeidskompetanse
- kan gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid, forholde seg kritisk, konstruktivt og analytisk til vitenskapelig arbeid, kan anvende relevant forskningsmetodikk og være forskningsetisk bevisst
Det vil anvendes flere og varierte undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger, seminarer, ekskursjoner, studentkollokvier, individuell veiledning og gruppeveiledning, samt ulike typer av prosjektarbeid. Arbeidsformene vil variere med de enkelte emner.
Praksis er bygget inn i ulike emner i form av arbeidskrav for eksterne oppdragsgivere. Studenten har mulighet til å samarbeide med en virksomhet i forbindelse med masteroppgaven.
Master i miljøpsykologi passer spesielt godt for deg med psykologibakgrunn, og som jobber eller tar sikte på å jobbe med miljøspørsmål, omgivelser som fremmer helse, livskvalitet og produktivitet innen næringsliv og offentlig virksomhet. Kandidatene får en ny type framtidsrettet handlingskompetanse og ekspertise med høy relevans for arbeidsmarkedet både innenfor offentlig og privat sektor.
Opptakskrav
innen psykologi.
Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.
Kandidatene får en ny type framtidsrettet handlingskompetanse og ekspertise med høy relevans for arbeidsmarkedet både innenfor offentlig og privat sektor. Naturlige samarbeidspartnere vil være arkitekter, by- og regionplanleggere, designere, grafiske designere, utviklere av IT-systemer, grupper som arbeider med organisasjonsutvikling, HR, personalarbeid, men også grupper som arbeider med forebyggende og helsefremmende virksomhet på systemnivå.
Forskning er en aktuell karrierevei og mastergraden kvalifiserer til opptak til doktorgradsstudier både i Norge og utlandet.
Miljøpsykologi er et internasjonalt forskningsfelt, det meste av pensumlitteraturen er på engelsk og hentes fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Høgskolen fagmiljø innen miljøpsykologi deltar i internasjonale nettverk, hvor studentene inviteres inn i ulike sammenhenger (for eksempel en årlig miljøpsykologikonferanse). I studieplanen er det lagt til rette for utveksling i andre semester.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet.
Høgskolen har et sterkt forskningsmiljø innen miljøpsykologi. Masterstudentene har mulighet til å delta i høgskolens forskningsgruppe innen miljøpsykologi, gjennom å delta på forskningsseminarer, skrive masteroppgaver i samarbeid med forskningsgruppa eller bidra som forskningsassistenter.
Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i undervisningen. De vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant og tydeliggjør koblingen mellom fagmiljøets forskningsaktivitet og studiet.
I undervisningen drøftes ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater. Studentene får erfaring med å gi og ta imot tilbakemelding på sine arbeider, og innlemmes gjennom dette i akademisk kultur. Flere av arbeidskravene og eksamensformene er utformet slik at studentene deltar i undersøkende prosesser gjennom studiet, fram mot gjennomføringen av masteroppgaven hvor studentene utfører et selvstendig arbeid etter vitenskapelige arbeidsmåter og standarder.
I studiet gis det formativ vurdering, både skriftlig og muntlig, gjennom ulike former for tilbakemelding på obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er tilpasset emnenes egenart og angitt nærmere i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
I studiet benyttes følgende eksamensformer:
- Individuell skoleeksamen
- Individuell muntlig eksamen
- Individuell hjemmeeksamen
- Mappeeksamen
- Masteroppgave, skriftlig rapport
Eksamensformer er valgt med utgangspunkt i emnenes læringsutbytter.