M2REALH Master i realfagenes didaktikk

Master i realfagenes didaktikk

    • Studiepoeng
      120
    • Heltid/deltid
      Heltid, Deltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Hamar
Introduksjon

Master i realfagenes didaktikk har et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et heltidsstudium over to år, men det er også mulig å ta studiet på deltid på inntil fire år. Studiet er på masternivå, og fullført studium gir graden Master i realfagenes didaktikk.

Det er lagt opp til to forskjellige løp, ett for trinn 1-7 og ett for trinn 5-10. Studentene velger å ta sitt masterfag i undervisningsfaget matematikk eller naturfag.

Undervisningen er samlingsbasert med undervisningssamlinger på studiested Hamar. For studenter som tar studiet på heltid vil det inntil fem samlinger à fire dager i semesteret.

Deler av undervisningen går sammen med undervisningen for grunnskolelærerstudenter i deres 4. og 5. studieår.

Studiets oppbygging og innhold

Master i realfagenes didaktikk består av emner der undervisningsfag og fagdidaktikk er integrert.

Studiet gir mulighet til dybde gjennom kombinerte faglige og fagdidaktiske emner, og gjennom i selvstendig arbeide med masteroppgaven. Gjennom studiet får studentene innsikt i valgt undervisningsfag, både som vitenskapsfag og som skolefag. Studentene tilegner seg inngående kunnskap om undervisning og læring i faget og hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elevene for at læring kan skje.

Studiet omfatter et selvstendig fagdidaktisk forskningsarbeid. Dette arbeidet presenteres i masteroppgaven.

Studiet består av

  • Ett felles emne i realfagenes didaktikk og tre emner i valgt undervisningsfag, hver på 15 studiepoeng.
  • Ett emne om vitenskapsteori og metode på 15 sp, felles for alle studenter uavhengig av valgt undervisningsfag
  • Masteroppgave på 45 studiepoeng
Studiemodeller
Master i realfagenes didaktikk - Trinn 1-7
Master i realfagenes didaktikk - Trinn 5-10
  • U - Undervisningsfag
  • V - Valgfrie
  • O - Obligatorisk
  • P - Praksis
EmneType2023 H2024 V2024 H2025 V
O
15
O
15
Masterfag 1. studieår Trinnrettet 5.-10. Matematikk/Naturfag
1515
 
U
15
 
U
15
 
U
15
 
U
15
Masterfag 2. studieår Trinnrettet 5.-10. Matematikk/Naturfag
U
15
 
U
15
 
U
15
O
1530
Bakgrunn for studiet

Det stilles i dag økte krav til læreres formelle kompetanse for å undervise. I tillegg til fullført lærerutdanning, er det krav om formell utdanning i enkelte undervisningsfag. Dagens grunnskolelærerutdanninger er på masternivå, og nyutdannede lærere vil ha en masterutdanning når de har fullført studiet. Ved å tilby Master i realfagenes didaktikk, ønsker Høgskolen i Innlandet å styrke videreutdanningstilbudet til lærere som allerede er i arbeid og som ønsker å kvalifisere seg ytterligere ved å ta en masterutdanning innenfor realfag. 

Master i realfagenes didaktikk er et skolerettet videreutdanningstilbud for lærere i grunnskolen. Samtidig gir studiet studentene innsikt i og erfaring med vitenskapelig tenkning og metode. Studiet er forankret i forskningsbasert kunnskap og kvalifiserer til doktorgradsstudier.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid i valgt undervisningsfag
  • har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
  • har avansert kunnskap om fagspesifikke metodiske tilnærminger, arbeidsmåter og vurdering i realfagene
  • har inngående kunnskap om eget undervisningsfag som skolefag, den historiske utviklingen og nasjonale og internasjonale målinger av elevers kompetanse
  • har avansert kunnskap om ulike vitenskapelige perspektiver, begreper, metoder og standarder, samt spesialisert innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver innenfor realfagene
  • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode, forskningsetiske verdier og etiske teorier
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende relevant forskning til å planlegge og reflektere over undervisning i faget
  • kan anvende digitale verktøy og vurdere deres relevans i undervisningsfaget
  • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning relatert til masterfaget og anvende denne kunnskapen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre med metodiske, vitenskapsteoretiske og faglige problemstillinger i masterfaget
  • kan bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid for å gjennomføre et avgrensende forskningsprosjekt under veiledning
  • kan bruke relevant forskning til å planlegge og evaluere undervisning i masterfaget
  • kan analysere og kritisk drøfte etiske problemer, særlig knyttet til det digitale feltet, i lys av etiske teorier
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere og reflektere over relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor fagområdet og i eget forskningsarbeid
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter og bidra til faglig utvikling innenfor eget undervisningsfag
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid innenfor eget fagområde og kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
  • kjenner og kan anvende gjeldende forskningsetiske normer på fagfeltet
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisnings- og læringsformene som benyttes bygger opp under studiets læringsutbytteformuleringer. Gjennom en kombinasjon av undervisningssamlinger og nettstøtte involveres studenter aktivt i eget læringsarbeid. Samlingene består av forelesninger, seminarer, veiledning og i noen fag praktisk arbeid. Mellom samlinger brukes det nettbaserte studiestøttesystemet aktivt.

Det legges videre til rette for at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid. Det stilles krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse til undervisningssamlingene. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige samtaler, samarbeide om oppgaver og utvikle praktiske ferdigheter.

Det er obligatoriske arbeidskrav knyttet til hvert emne. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å gi studentene jevn faglig progresjon gjennom semesteret og sikrer at studentene når læringsutbyttene. Arbeidskravene kan være skriftlige rapporter, essays, deltakelse på seminarer og i diskusjonsforum på høgskolens læringsplattform, muntlige prestasjoner eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fagområdet. Arbeidskravene løses individuelt og i grupper.

Praksis

Det er ikke praksis i studiet

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere som er kvalifisert til undervisningsstilling i grunnskolen og som ønsker utdanning på masternivå i undervisningsfaget matematikk eller naturfag.

Opptakskrav

Opptakskravet er fullført lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen og 60 studiepoeng i undervisningsfaget studenten velger som masterfag.

Det tas forbehold om et tilstrekkelig antall studenter innenfor hvert undervisningsfag for at faget skal tilbys som masterfag.

 

Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet gir høyere grads kompetanse innenfor valgt undervisningsfag. Studiet kvalifiserer for tilsetting som lektor i skolen og i andre stillinger i og utenfor skoleverket som krever høy kompetanse innenfor valgt fagområde. 

Internasjonalisering

Det kan være mulig for studenter å ta ett semester som utvekslingsstudent i 3. semester. Mulighetene vil kunne variere noe alt etter hvilket fag studenten har som masterfag. Emner ved utenlandske institusjoner må velges slik at studiets overordnede læringsutbytter nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.

Internasjonalisering er en viktig del av masterutdanningen. Selv om undervisningen foregår på norsk, vil deler av pensumlitteraturen være engelskspråklig og hentet fra internasjonale fagtidsskrifter. Enkelte emner, eller deler av emner, vil kunne undervises på engelsk i forbindelse med besøk av gjesteforelesere.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. 

Forskningsbasert undervisning

Forskning innenfor fagene i lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet er i hovedsak rettet mot skole og utdanning. I undervisningen møter studentene lærere som er aktive forskere. Dette sikrer at studentene gis oppdatert undervisningen innen feltet. Studentene vil kunne skrive masteroppgave tilknyttet aktuelle pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved fakultetet. 

Utgifter

Semesteravgift

Vurderingsformer

Alle emner har obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før en student kan framstille seg til eksamen.

Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer hvor studenten testes individuelt og i gruppe gjennom kortere skoleeksamener og hjemmeeksamener som strekker seg over tid. Vurderingsformene er valgt ut fra emnets egenart og læringsutbytte. Sammen med obligatoriske arbeidskrav sikrer eksamen samlet sett at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.

Alle emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven.

Hvilke vurderingsformer den enkelte student møter, vil variere avhengig av hvilke emner og hvilket masterfag som er valgt.

I alle emner benyttes graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere redegjørelse for vurderingsordningen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsene.

Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk