LU2SPF Lektorutdanning i språkfag
Lektorutdanning i språkfag
- Studiepoeng300
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Lektorutdanning i språkfag er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Nedenfor følger en detaljert beskrivelse av studiets oppbygging og studieprogresjon i lavere grads studium og høyere grads studium, samt en oppsummering av læringsutbyttebeskrivelsene og faglig innhold i masteroppgaven, norsk som Fag I, engelsk som Fag I, Fag II eller breddefaget, profesjonsfaget og praksis.
Lavere grads studium
Lavere grads studium strekker seg over tre år, og omfatter 180 studiepoeng inkludert bacheloroppgaven.
Praksisopplæring er en integrert del av studiet. Se "Retningslinjer for praksisstudiet" for omfang og gjennomføring av praksis.
Det første året tar studenten 45 studiepoeng i Fag I, og 15 studiepoeng i profesjonsfaget Pedagogikk 1.
Det andre året tar studenten 30 studiepoeng i Fag II, bestående av to fagemner á 15 studiepoeng. I tillegg tar studentene 15 studiepoeng i profesjonsfaget fagdidaktikk i Fag II og 15 studiepoeng i Fag I.
Høstsemesteret det tredje året tar studenten to emner på fordypningsnivå i Fag I á 10 studiepoeng, samt skriver bacheloroppgave på 10 studiepoeng.
Vårsemesteret det tredje året tar studenten de to siste fagemnene i Fag II á 15 studiepoeng.
Etter fullført lavere grad har studenten i alt 90 studiepoeng i Fag I, 60 studiepoeng i Fag II og 30 studiepoeng i profesjonsfaget, til sammen 180 studiepoeng.
Progresjonskrav for lavere grads studium
- Studenten må normalt ha bestått minst 30 studiepoeng etter første studieår før andre studieår kan påbegynnes.
- Studenten må normalt ha bestått minst 90 studiepoeng etter andre studieår, hvorav 60 studiepoeng i Fag I, før tredje studieår kan påbegynnes.
- Studenten må normalt ha bestått minst 150 studiepoeng etter tredje studieår før høyere grads studium kan påbegynnes.
- Bacheloroppgaven må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
Høyere grads studium
Høyere grads studium strekker seg over to år og omfatter 120 studiepoeng inkludert masteroppgaven og gir mastergrad.
Praksisopplæring er en integrert del av studiet. Se "Retningslinjer for praksisstudiet" for omfang og gjennomføring av praksis.
Høstsemesteret det fjerde året i lektorutdanningen tar studenten profesjonsfaget fagdidaktikk i Fag I, 20 studiepoeng, og Vitenskapsteori og metodologi, 10 studiepoeng.
Vårsemesteret det fjerde året tar studenten et fordypningsemne i Fag I på 10 studiepoeng, og profesjonsfaget Pedagogikk 2 på 15 studiepoeng, samt påbegynner masteroppgaven/masteroppgaveseminar tilsvarende 5 studiepoeng.
Høstsemesteret det femte året tar studenten to fordypningsemner i Fag I på 10 studiepoeng, samt fortsetter med masteroppgaven tilsvarende 10 studiepoeng.
Vårsemesteret det femte året er i sin helhet viet til masteroppgaven, 30 studiepoeng.
Vi gjør oppmerksom på at emner og sammensetningen av emner på lektorutdanningens høyere grad kan endre seg noe fra slik det fremkommer i denne studieplanen.
Etter fullført høyere grad, mastergraden, har studenten i alt 165 studiepoeng i Fag I, 60 studiepoeng i Fag II og 65 studiepoeng i profesjonsfaget. De resterende 10 studiepoengene er lagt til emnet i Vitenskapsteori og metodologi.
Progresjonskrav for høyere grads studium
- Før femte studieår kan påbegynnes, må studenten normalt ha bestått alle emner fra lavere grads studium (180 studiepoeng).
- Alle emner og all praksis må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til vurdering.
Masteroppgaven
Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Masteroppgaven utføres individuelt. Veiledende norm for omfanget på individuelle oppgaver er 30000 ord +/- 10%.
Innenfor rammene for masteroppgaven inngår et obligatorisk masteroppgaveseminar. Dette organiseres som forelesninger og seminarer og innleveringer på digital læringsplattform. Masteroppgaveseminaret skal resultere i en prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen må leveres faglærere og veileder og godkjennes før man kan gå i gang med materialinnsamling og –bearbeiding.
Fristen for sensur på masteroppgaven er 6 uker etter innlevering.
Norsk som Fag I
Lektorutdanning i språkfag med fordypning i norsk tar opp i seg både historiske og nåtidige aspekter ved språk og litteratur. Det omfatter blant annet språkets struktur, utviklingshistorie og praktiske bruk i tillegg til ulike litterære sjangrer og tekster fra fortid og nåtid. Studiet gir innblikk i sentrale tekster og forfatterskap, så vel som et overordnet utsyn over norsk, nordisk og europeisk kulturhistorie.
Engelsk som Fag I
Lektorutdanning i språkfag med fordypning i engelsk fokuserer på engelsk som et verdensspråk som spiller en sentral rolle i utdanning, arbeidsliv og fritid. Ikke bare er det morsmålet til et flertall av innbyggerne i Storbritannia, Irland, De Forente Stater, Canada, Australia og New Zealand, det brukes også som lingua franca av millioner av mennesker verden over. Studiet tar opp i seg forskjellige aspekter ved engelsk språk, litteratur og andre kulturuttrykk fra hele den engelskspråklige verden.
Fag II, breddefaget
Lektorutdanning i språkfag er også et breddestudium og omfatter et undervisningsfag i tillegg til norsk eller engelsk som Fag I. Breddefaget, Fag II, er samfunnsfag. Samfunnsfag dreier seg om samspillet mellom mennesker, grupper og samfunn i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden.
Profesjonsfag
Profesjonsfaget omfatter fagdidaktikk og pedagogikk og fokuserer på skolefagene, hvordan opplæringen bør foregå, lærerrollen, elevrollen og skolen som samfunnsinstitusjon og kulturbærer, for eksempel i forbindelse med samiske barn og unges rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende planverk.
Praksis
I lektorutdanningens praksisopplæring kan studentene prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper om ferdigheter i møte med elever. Den faglige og profesjonsfaglige progresjonen i studiet understøttes av progresjonen i praksisopplæringen, der studentene gradvis får større oppgaver fra å observere undervisning via ansvar for kortere undervisningssekvenser til selvstendig ansvar for undervisning over tid. Høgskolen setter sammen praksispartier og henvender seg til skoler i Innlandet, hvor praksisopplæringen gjennomføres.
Lektorutdanning i språkfag gir master i norsk eller master i engelsk. Studiet er et heltidsstudium som strekker seg over fem år og omfatter lavere og høyere grads studium. Studiets tre første år betegnes som lavere grads studium. Det omfatter 180 studiepoeng og tilsvarer bachelornivå. Lavere grads studium er campusbasert med ukentlig frammøte. Studiets to siste år betegnes som høyere grads studium. Det omfatter 120 studiepoeng og tilsvarer masternivå. Høyere grads studium er samlingsbasert. Praksisopplæring er en integrert del av lektorutdanningen, med et omfang på 100 dager som strekker seg over fem år.
Lektorutdanningen på studiested Hamar ble opprettet i 2013, men Hamar har vært en skoleby helt siden middelalderen, og på studiestedet har det vært lærerutdanning siden 1867. Lektorutdanningen på studiested Hamar kombinerer solide tradisjoner med moderne forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag, skole og utdanning. Lærerne har høy kompetanse, og studiested Hamar er kjent for et godt studiemiljø både faglig og sosialt.
Det er opprettet partnerskoleavtaler med ungdomsskoler og videregående skoler i Innlandet hvor praksisopplæring gjennomføres.
Lektorutdanning i språkfag kvalifiserer for arbeid i skoleverkets trinn 8 til 13, det vil si ungdomsskolen og videregående skole. I de nærmeste årene vil det bli et stort behov for lærere i disse skoleslagene. Jobbmulighetene for nye lektorer i ungdomsskolen og i videregående skole er derfor svært gode.
Studieplanen for lektorutdanning i språkfag bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde
- har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
- har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
- har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen
- har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
Kandidaten
- kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene
- kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
- kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
- kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag
- kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
Kandidaten
- kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen
- kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå
- kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger
- kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
- kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
For å sikre kontinuitet og høy faglig kvalitet i arbeidet er det stor grad av obligatorisk tilstedeværelse til undervisning. Undervisningen baserer seg på forelesninger, seminarer, nettseminarer, gruppearbeid, studentframlegg, diskusjoner og samtaler. Nettbasert studiestøttesystem benyttes i undervisningen. Her legger studentene inn oppgaver, deltar i nettseminarer og får veiledning og informasjon. I alle emner legges det vekt på studentaktive læringsformer.
Praksis er en integrert del av lektorstudiet med et omfang på 100 arbeidsdager, som strekker seg over både lavere og høyere grads studium. Praksis er knyttet til undervisningsfagene, pedagogikk og fagdidaktikk, og består av observasjon og undervisningspraksis.
Praksis er veiledet, vurdert og variert, og har en tydelig progresjon.
Studentene skal ha praksis på ungdomsskole og videregående skole, hvor de møter elever på ulike studieprogrammer.
I tilknytning til praksisperioden skal studentene delta på profesjonsseminar.
Praksis vurderes til bestått eller ikke bestått. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.
All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen.
Lektorutdanning i språkfag retter seg mot personer som ønsker å skaffe seg solid faglig kompetanse for undervisning på skolens 8. til 13. trinn, som ønsker faglig fordypning så vel som faglig bredde samt en profesjonsutdanning i et integrert utdanningsløp.
Opptakskrav
og enten
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
- minst 35 skolepoeng.
eller
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
- minst 40 skolepoeng.
Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Lektorutdanning i språkfag kvalifiserer for tilsetting i lektorstilling i skolen og i andre stillinger i og utenfor skoleverket som krever høy kompetanse. Samtidig gir utdanningen innsikt i og erfaring med vitenskapelig tenkemåte og metode og kvalifiserer for doktorgradsstudier. Studiested Hamar har eget PhD-program i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (norsk, engelsk, musikk og pedagogikk).
En student som velger å avslutte studiet etter tredje år, vil ha oppnådd en bachelorgrad med fordypning i norsk eller engelsk. Bachelorgraden vil kvalifisere for opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Innlandet og andre institusjoner, men ikke til arbeid som lærer i skolen.
Høgskolen har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i en rekke land. I lektorutdanningen i språkfag er det lagt til rette for utvekslingsopphold som vil bli innpasset i gradsutdanningen fortrinnsvis i femte semester. Studentene kan i løpet av masterperioden også få tilbud om å delta i samarbeidsprosjekter som høgskolen har med internasjonale organisasjoner. Internasjonale perspektiver er dessuten til stede i alle fag i utdanningen både når det gjelder temaer i undervisningen og pensumlitteratur. Det legges også til rette for at internasjonale studenter kan ta emner sammen med lektorstudentene på studiested Hamar.
For studenter med engelsk som Fag I foreligger det en bilateral utvekslingsavtale med The Norwegian Study Centre ved University of York for utveksling i femte semester. For å få reise på utveksling til University of York kreves det at studenten har minst C som gjennomsnittskarakter i engelsk.
For studenter med norsk som Fag I foreligger det utvekslingsavtale med Karlstad Universitet, samt flere andre universiteter i Norden, Polen og Tyskland som kan være aktuelle. Vennligst ta kontakt med internasjonal koordinator ved studiested Hamar for mer informasjon. For å få reise på utveksling kreves det at studenten har minst C som gjennomsnittskarakter i norsk.
Under utvekslingsoppholdet i femte semester tar studenten til sammen 30 ETCS bestående av studieemner og bacheloroppgave.
Søknad om utveksling sendes til internasjonalt kontor. For studenter med engelsk som Fag I må det i tillegg sendes et eget søknadsskjema direkte til University of York, som så vil foreta et endelig opptak. Søknadsskjemaet til York får studenten tilsendt når søknaden om utveksling er godkjent av høgskolen.
Før utreise må oppholdet forhåndsgodkjennes av faglærer, og alle utvekslingsstudenter må registreres for å kunne motta støtte til oppholdet fra Lånekassen. Det må også leveres egenerklæringsskjema til internasjonalt kontor. Mer informasjon om utvekslingsprosedyrer her.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på studiestedet og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Undervisningen er forskningsbasert. Det betyr at innholdet er basert på forskning og vitenskapelig tenkemåte der studentene deltar aktivt i diskusjoner knyttet til dette innholdet. Forskningsbasert undervisning betyr også at studentene gradvis innføres i forskningsprosesser av ulike slag og etter hvert selv deltar i utvikling av kunnskap, blant annet i forbindelse med bacheloroppgaven, empiriske undersøkelser i fagdidaktikk og framfor alt i masteroppgaven, som er et større, selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning av lærere som selv er aktive forskere.
Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav og eksamen. Obligatoriske arbeidskrav kan være oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i emnet individuelt og i grupper, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet. Der det gis graderte bokstavkarakterer til eksamen, går karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de respektive emnebeskrivelsene.
Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger. Skikkethetsvurdering bygger på Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006.