BAINTHIS Bachelor i internasjonale studier
Bachelor i internasjonale studier
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Fullført studium gir tittelen Bachelor i internasjonale studier. Studiet er et treårig studieprogram i statsvitenskapelige og historiske emner som gir totalt 180 studiepoeng. Studieprogrammet er sammensatt av en rekke emner som undervises delvis sekvensielt og delvis parallelt. Studiet er organisert som et campusbasert heltidsstudium, med ukentlig undervisning på dagtid ved campus Lillehammer.
Studiet gir kunnskap om sentrale internasjonale forhold. Studentene lærer å stille og analysere praktiske og teoretiske spørsmål på bakgrunn av metoder innen historie, statsvitenskap og filosofi.
Gjennom studiet blir stadig nye dimensjoner av internasjonale forhold belyst.
- Den faglige utviklingen i bachelorstudiet i internasjonale studier går i første studieår fra filosofisk teori om erkjennelse, vitenskap og etikk og politikk (Examen philosophicum) til en historisk innføring i internasjonale forhold til deretter grunnleggende statsvitenskapelige og metodologiske emner.
- På andre og tredje studieår gis studentene valgfrihet ved at det tilbys ulike emner innen historie, statsvitenskap og filosofi. Dette må også forstås som en type fordypning, etter som det samlet gir en bedre helhetsforståelse av internasjonale forhold og vitenskapelige studier av disse forholdene.
- Studiet legger dessuten opp til en fordypning ved at metode undervises i to bolker. Først som en del av Examen facultatum på andre året. Deretter på tredje studieår, hvor de ulike problemstillingene utdypes nærmere. Metode vil også være innbakt i den undervisningen som gis i de andre emnene. Slik utvikler studentene gradvis en bevisst og fortrolig holdning til metodespørsmål.
Studiet er bygget av en rekke emner som er obligatoriske eller valgbare.
- Emnene som undervises på første år, gir en grunnleggende innføring i filosofi, historie og statsvitenskap.
- Obligatoriske emner på andre studieår er innen metode og statsvitenskap som kombineres med enten fire valgemner eller ett valgemne etterfulgt av utveksling.
- Tredje studieår består av valgemner, Metode og statistikk, samt BA-oppgave.
- Kombinasjonen av emnevalg gir muligheter til kvalifisering for videre masterstudier innenfor enten statsvitenskap eller historie.
Bachelor i internasjonale studier setter deg i stand til å forstå viktige politiske og økonomiske globale trender. Studiet anvender en flerfaglig tilnærming hovedsakelig basert på statsvitenskap og historie.
Som student får du fagkompetanse til å forstå de største internasjonale utfordringene som preger vår tid, for eksempel:
- Hvordan oppstår samarbeid og hvorfor blir det konflikt?
- Hva er årsakene til utfordringer for det internasjonale samfunnet, som kriger, ulik fordeling av godene, klimakrise – og hvordan kan de avverges?
- Hvilke utfordringer står nasjonalstaten overfor, for eksempel når det gjelder forsvar av demokrati og velferdsstat?
Ved fullført grad vil du ha lært å systematisk vurdere slike spørsmål. Studiet gir deg kunnskaper og analytiske evner som er et godt utgangspunkt for videre masterstudier blant annet i statsvitenskap og historie, i tillegg til deltakelse i et internasjonalisert arbeidsliv.
Høgskolen i Innlandet tilbyr et studiemiljø med tett kontakt mellom studenter. Dette fører til et unikt fagmiljø med sterkt faglig og sosialt samhold. Ved Høgskolen i Innlandet jobber fagansatte i statsvitenskap og historie nært sammen. Dette gir studentene en helhetlig forståelse av verden slik den fremstår i dag.
Som student ved internasjonale studier har du mulighet å velge mellom et bredt spektrum av valgemner innen filosofi, juss, økonomi og krisehåndtering.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon vil ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen internasjonale relasjoner.
- har bred kunnskap om internasjonale relasjoners historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnsforskning- og diskusjon.
- har bred kunnskap om viktige globale historiske prosesser og hendelser som har preget internasjonal samfunnsutvikling.
- har bred kunnskap om fagområdet historie sin historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnsforskning- og diskusjoner.
- har bred kunnskap om sentrale teorier og begreper innen det statsvitenskapelige fagområde, spesielt innen politisk teori, komparativ politikk og internasjonal politikk, samt politisk økonomi.
- har bred kunnskap om statsvitenskapens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnsforskning- og diskusjoner.
- kjenner til filosofiens historie, filosofiske tema, teorier og problemstillinger som epistemologi og vitenskapsfilosofi, normativitet, språk og argumentasjon.
- har kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder.
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor studiets fagområder.
- kan oppdatere sin kunnskap innen internasjonale relasjoner, statsvitenskap og historie.
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap og resultater på praktiske og teoretiske problemstillinger om internasjonale forhold.
- kan foreta begrunnede valg av teorier, begreper og metoder innen fagområdene internasjonale relasjoner, statsvitenskap og historie i møte med praktiske og teoretiske problemstillinger og fremstille de begrunnede valgene på en klar og velordnet måte.
- kan bruke kvalitative- og grunnleggende kvantitative metoder.
- kan finne frem til faglitteratur for å tilegne seg kunnskap om internasjonale studier, samt kritisk vurdere denne.
- kan utforme faglig relevante problemstillinger og skrive analytiske tekster.
- kan utvise kildekritikk og følge faglige normer for henvisningsskikk.
- kan reflektere over og vurdere egne og andres arbeid innen fagområdene internasjonale relasjoner, statsvitenskap og historie, samt justere egen faglig utøvelse under veiledning.
Kandidaten
- har innsikt i sentrale forskningsetiske spørsmål som er relevant for samfunnsvitenskapene.
- kan planlegge og gjennomføre selvstendige akademiske arbeider.
- kan samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres muntlig og skriftlige arbeider, samt revidere eget arbeid ut fra andres vurderinger.
- kan reflektere historisk, statsvitenskapelig og filosofisk over temaer og spørsmål i internasjonale studier.
- kan formidle sentrale vitenskapelige teorier, problemstillinger og løsninger skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
- kan utveksle synspunkter og erfaringer og arbeide tverrfaglig med andre fag- og yrkesgrupper.
- respekterer faglige, individuelle og kulturelle ulikheter og bidrar til likeverd for alle grupper i samfunnet, og gjennom dette bidra til utvikling av god faglig praksis.
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser slik de har fremstått i fagområdets historie.
Et heltidsstudium innebærer at en student må regne med en arbeidsinnsats på omtrent 40 timer per uke og at undervisningen foregår normalt på campus på dagtid. Et grunnleggende prinsipp bak studiets arbeids- og undervisningsformer er at læring skjer gjennom deltakelse og i dialog med andre mennesker, innen rammene av et flerkulturelt læringsfellesskap. Studentaktive læringsformer gir studentene ansvar for egen og medstudenters faglige utvikling.
Studiet har derfor varierte studie- og arbeidsformer, som for eksempel:
- forelesninger
- seminarer
- muntlig og skriftlig fremstilling av fagstoff, blant gjennom obligatoriske arbeidskrav
- kritisk refleksjon og tilbakemeldinger på andre studenters arbeid
- studentstyrte kollokviegrupper
- ulike former for gruppearbeid
- selvstudium
- kunnskapsdeling om forskningsprosjekter som de fagansatte jobber med
Detaljert informasjon om undervisningsformer er gitt i emneplanen for det enkelte emnet.
Studiet retter seg primært mot personer med generell studiekompetanse. Målgruppen er dem som ønsker å arbeide med internasjonale problemsstillinger i privat eller offentlig sektor, eller ønsker videre studier innen dette og tilknyttede fagområder.
Opptakskrav
Søkere med Årsstudium i internasjonale studier kan få vurdert innpass på bakgrunn av tidligere beståtte emner. Søking skjer på ordinær måte gjennom Samordna opptak, og man konkurrerer på lik linje med andre søkere. Vi gjør oppmerksom på at det kan være begrensede plasser på 2. studieår
Samfunnet vi lever i er påvirket av internasjonale og globale forhold. Vi møter dem på alle områder og i alle livets faser. Bachelor i internasjonale studier gir deg de nødvendige kunnskapene og analytiske redskapene til dette.
- Arbeidslivet trenger unge mennesker med analytiske evner, både med hensyn til å kunne anvende eksisterende kunnskap og sette seg raskt inn i nye saksfelt.
- Du må vite hva som er troverdige kunnskapskilder, hvordan du kan nyttiggjøre deg slike kilder og skille viktige poeng fra mindre viktige.
Studiet åpner opp for mange ulike veier inn i yrkeslivet.
- Noen bygger videre på kompetansen til å bli journalister eller annet arbeid i mediebransjen.
- Mange begynner å jobbe i det offentlige eller i private organisasjoner, nasjonalt eller internasjonalt.
- Enkelte sikter seg inn mot arbeid i høyere utdanning og forskning.
En bachelor i internasjonale studier er også et godt utgangspunkt for flere ulike studier på mastergradsnivå, både i Norge og utenlands. Ved Høgskolen i Innlandet vil fagfolk og studieveiledere bistå deg i å legge planer som kan føre deg i riktig retning. Ved Høgskolen i Innlandet kan du søke opptak til:
Fullført bachelor i internasjonale studier kan kvalifisere til en rekke masterprogrammer innen internasjonale relasjoner, historie og statsvitenskap. Dette vil avhengige av valgemner. Aktuelle studier finnes ved de største universitetene i Norge:
Som studiets navn tilsier, fokuserer det nettopp på internasjonale forhold. Undervisning, vurderingsformer og pensum er preget av et internasjonalt og globalt perspektiv.
Pensum er i hovedsak på engelsk, og mange emner undervises på engelsk.
- I førsteåret er undervisningen hovedsakelig på norsk, men emnet i “International Politics” er på engelsk.
- På andreåret er emnet Examen facultatum på norsk, mens de fleste valgemner er på engelsk.
- På tredjeåret er Metode og statistikk på norsk, mens alle andre emner er på engelsk. Bacheloroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.
Internasjonalisering i praksis
Praksis i fremmedspråk og praktisk kjennskap til internasjonale forhold blir stadig viktigere. Studiet legger derfor til rette for praksis med hensyn til både “internationalization at home” og “internationalization abroad”.
- Studiemiljøet blir mer flerkulturelt og internasjonalt ved at mange innreisende utenlandske studenter søker seg til de engelskspråklige emnene som tilbys.
- Studietur utenlands vil normalt bli arrangert i løpet av studiet.
- Vårsemesteret på 2. året er tilrettelagt for studier i utlandet.
Høgskolen i Innlandet har avtaler med universiteter over hele verden, blant annet i Europa, Canada, USA, Mexico, Australia, New Zealand, Korea, Japan, Peru, Chile og Sør-Afrika.
- For å se hvor du kan reise, sjekk ut vår destinasjonsoversikt.
Hvorfor bør du dra på utveksling?
Gjennom utveksling får du muligheten til å øke utbyttet av utdanningen din faglig, karrieremessig, sosialt og personlig.
- Økt utbytte av utdanningen: Studentene opplever ulike tilnærminger til fagstoff og forskning som åpner for nye innfallsvinkler til, og ny og dypere forståelse av, faget. Oppholdet i et annerledes akademisk miljø med en annen type undervisning gjør en mer bevisst på hvordan en studerer og tilegner seg fagstoff.
- Språklig utvikling og kulturell kompetanse: Lengre opphold i andre land med studier på et annet språk gir en dypere språklig og kulturell kompetanse.
- Karrierefordeler: Erasmus Impact Study viser at utveksling har en positiv effekt på jobbmuligheter fordi studentene tilegner seg personlige egenskaper som toleranse, selvtillit, nysgjerrighet og evne til problemløsning. Dette gjør dem til attraktive arbeidstakere som får mer ansvar av arbeidsgiver. Utenlandsopphold vurderes positivt av arbeidsgivere og henger sammen med et høyere lønnsnivå, ifølge en NIFU-rapport.
- Internasjonalt nettverk: Et utenlandsopphold kan gi deg en ny vennekrets og mange får venner for livet. I tillegg vil du ha nytte av dette nettverket i jobbsammenheng senere i livet.
- Personlig utvikling: I løpet av et studieopphold i utlandet vil du bli bedre kjent med deg selv. Erasmus Impact Study peker i samme retning: studenter på utveksling utvikler positive egenskaper som toleranse, selvtillit, nysgjerrighet og evne til problemløsning.
Ta kontakt med en internasjonal koordinator ved ditt studiested for ytterligere informasjon om studieopphold i utlandet
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
- I samarbeid med fagmiljøene tilbyr institusjonens bibliotek undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk.
- Denne typen kompetanse bygges videre opp fortløpende gjennom studiets ulike emner.
- Faglærerne er aktive forskere som tar med seg forskningen inn i undervisningen. Slik får studentene innblikk i aktuelle forskningsprosjekter innen studiets ulike emner.
- Arbeidsformene på studiet er bygd opp slik at studentene trenes gradvis i forskningsarbeid og skriving.
- I arbeidet med BA-oppgaven får studentene veiledere med høy faglig kompetanse innen området som gir råd og tilbakemeldinger under forskningsprosessen.
Vurderingsformene skal gi støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens læringsutbytter. Gjennom varierte kombinasjoner av ulike typer arbeidskrav og eksamensformer vil studentene ha muligheten til å gå dypere inn i stoffet, og læringsutbyttet vil dermed også øke. Vurderingsformene er beskrevet nærmere i de ulike emnebeskrivelsene.
Arbeidskrav
Det er lagt inn obligatoriske arbeidskrav i alle emner. Disse vil variere i form eller innhold.
- Skriftlige innleveringer på de fleste emner og muntlige presentasjoner eller innlegg på noen emner.
- Individuelle oppgaver på noen emner og gruppeoppgaver på andre emner. Det siste med sikte på læring i samarbeid, å være kritiske til egne og andres innspill/tekst, samt å melde tilbake på andre studenters arbeid.
- Oppgaver på flerfaglige emner utformes for å lære å se sammenhenger mellom ulike fagområder.
Eksamen
Eksamensformer vil variere etter de ulike læringsmålene i de ulike emner.
- Skoleeksamen: For vurdering av noen læringsmål er det mest hensiktsmessig at studentene blir testet gjennom skoleeksamen under tilsyn.
- Individuell hjemmeeksamen: I andre emner vil det bli gjennomført individuell hjemmeeksamen med lengre tid til å utarbeide helhetlige akademiske tekster.
- Muntlig eksamen: Det vil være eksamener som er muntlige for å gi studentene trening i å fremstille fagstoff muntlig.
- Kombinerte eksamener: Kombinasjoner av muntlig og lengre skriftlige arbeider.
Ordinær eksamen avholdes i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.