INT1013 Globalhistorie II, 1945 - i dag
- EmnekodeINT1013
- Studiepoeng10
- Undervisningssemestre2024 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
- Forkunnskapskrav
Anbefales å ha bestått INT1012 Global historie I, 1453-1945
Emnet inngår i bachelorstudiet i internasjonale studier med historie. Studentene forventes å skaffe seg en oversikt over sentrale begivenheter og utviklingstrekk i verden etter 2. verdenskrig. Det legges vekt på trening i kildekritikk og skriving, kombinert med mer inngående studium av følgende temaer:
Den globale kalde krigen, 1945-1991
- Hva var den kalde krigen?
- Hvorfor ble den til, hvordan (og hvor) utviklet den seg, og hvorfor endte den plutselig?
- Forholdet mellom USA og Sovjetunionen analyseres som en konkurranse mellom både politiske og økonomiske systemer og kamp om makt og innflytelse i «den tredje verden» - Asia, Afrika, og Latin-Amerika.
- Forsøk på å finne en «tredje vei» mellom kapitalisme og kommunisme, blant annet bevegelsen av alliansefrie stater, andre økonomiske utviklingsmodeller, og den mislykkete «nye internasjonale økonomiske ordenen».
Avkolonisering
- Historien til avkolonisering siden 1940-tallet, med høydepunkt på 1950- og 1960-tallet der dusinvis av tidligere kolonier fikk uavhengighet fra vestlige kolonimakter.
- Sporene etter, den ofte voldelige, avkoloniseringsbevegelsen i flere verdensdeler som førte til organiseringen av «uavhengige stater» i en blokk som støttet andre uavhengighetsbevegelser og krevde forandringer i internasjonale økonomiske og politiske strukturer.
- Analyser av de politiske, sosiale, og intellektuelle røttene til avkoloniseringsbevegelsen, hvordan land i Afrika og Asia ble uavhengige, avkoloniseringens følger opptil i dag.
Økonomisk utvikling, globalisering og ulikhet
- Hvordan prøvde stater å industrialisere og utvikle seg i etterkrigsperioden?
- Hvilke strategier fungerte og hvilke mislyktes?
- Hvordan kan vi forklare Øst-Asias raske utvikling og særlig Kinas fremvekst siden 1970-tallet?
- Hvordan er makt og formue fordelt i verden, og hvordan har globalisering påvirket nasjonal og internasjonal ulikhet?
- Emnet kombinerer en historisk tilnærming til disse spørsmålene med teorier fra politisk økonomi og internasjonale relasjoner. Fra dette perspektivet analyseres industrialisering og avindustrialisering globalt, og ulikhet innenfor og mellom land.
Hegemoni
- Hva er et regionalt og globalt hegemoni og hva er de teoretiske og praktiske konsekvensene av hegemoni?
- Historiske følger av amerikanske hegemoni i perioden etter slutten på den kalde krigen, med Kinas og regionale makters fremgang.
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har kunnskap om sentrale begivenheter, prosesser og trender i global historie fra 1945 til i dag
- kjenner til teoretiske problemstillinger og samfunnsvitenskapelige teorier som kan brukes i analyse av globalhistorie
- har grunnleggende kunnskap om historiografiske debatter og ulike fortolkninger av etterkrigshistorie
- har bred kunnskap om kildekritikk og kvalitative historiske metoder
Studenten
- kan diskutere og analysere historiske hendelser siden 1945 på en faglig ansvarlig måte
- kan kritisk bruke historiske begreper og ta stilling til viktige historiografiske debatter i etterkrigshistorie
- kan skrive korte tekster med korrekt bruk av kilder og teoretiske problemstillinger, samt artikulere og klart forklare faglige argumenter
- kan lese både primær- og sekundærkilder og forstå argumenter, forklare logikken bak argumentene, og vurdere bevis på en kritisk måte
Studenten
- kan diskutere komplekse problemstillinger om historiske hendelser både skriftlig og muntlig
- kan bruke begreper, teorier og problemstillinger fra globalhistorie og internasjonale relasjoner i møte med praktiske og teoretiske problemstillinger om internasjonale forhold
- kan kritisk lese primær- og sekundærkilder og bygge opp sine egne argumenter basert på dem
- har evne til å forstå komplekse argumenter, artikulere dem på en presis og klar måte og kritisk ta stilling til dem
- har evne til å sette enkelte hendelser i både historisk og global kontekst og å generalisere fra lokale hendelser til globale prosesser og trender
Emnet består av forelesninger og seminarer. Forelesningene gir oversikt over sentrale begreper, teorier og hendelser i globalhistorien siden 1945. I seminarene øves studentenes evne til å identifisere og oppsummere hovedargumentene i pensumslitteratur, og å foreta kritiske vurderinger av argumentene.
Emnet krever at studentene deltar i forelesninger, leser pensumslitteratur og deltar aktivt i seminarer hvor pensumslitteratur blir analysert og diskutert.
Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 4 Time(r) |
| 100 |