Psykisk helsearbeid og rusarbeid 2023-2025

Frå nasjonal plan: «Høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatene økt kompetanse for å kunne jobbe med personer med psykiske lidelser, rusmiddelproblematikk og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Utdanningen skal også ha fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i et folkehelseperspektiv. Helsefremmende og forebyggende innsats innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er videre viktig å se i et livslangt perspektiv.

Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringer og strategier fremhever at vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Pasientens helsetjeneste forutsetter at pasienten har innflytelse både over egen utredning og behandling og over utviklingen av tjenestene. Opplæring og tilrettelegging for reell brukerinnflytelse er en sentral utfordring både på tjeneste- og brukerorganisasjonsnivå både nå og i fremtiden.

Et stort antall barn og unge vil på ett eller flere tidspunkt i oppveksten oppleve å ha psykiske plager og lidelser. God psykisk helse er en viktig ressurs i oppvekst, utdanning og inn i livet som ung voksen. Barnehager og skoler har en viktig forbyggende rolle ved at de skal bidra til at barn og unge opplever trivsel, mestring og inkludering. Omfanget av psykiske lidelser og tilknyttet sykdomsbyrde gjør helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn og unges psykiske helse til et viktig satsingsområde.

Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom man koordinerer utredningen og behandlingen av begge lidelsene.

Samhandlingsreformen (2012) medførte at arbeidsoppgaver ble flyttet mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og økte dermed behovet for kompetanseheving i kommunene.

Nasjonale kompetansestrategier fremholder at tilbud om videreutdanning av personell gjennom fagskoleordningen er spesielt viktig for å øke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekrutteringen til helse- og oppvekstfag i videregående skole. Det er et uttalt mål å bidra til flere tilsatte med videreutdanning innen psykisk helse- og rusfeltet for å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet.

Fortløpende kvalitetsutvikling i tjenestene, der et av tiltakene er kompetanseheving av ansatte gjennom høyere yrkesfaglig utdanning, krever både fleksibilitet og evne til rask og målrettet tilpassing av utdanningstilbud. Dette er grunnlaget for at innholdet i denne planen skal representere et rammeverk som kan tilpasses tidsaktuelle nasjonale, lokale og regionale føringer og behov i utarbeidelse av lokale studieplaner»

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

·       har kunnskap om psykiske lidingar, psykisk helsearbeid og rusarbeid og kva for omgrep, prosessar og verktøy som er sentrale innanfor dette arbeidsområdet

·       har innsikt i sentrale lover, forskrifter og rettleiarar som regulerer rettar og plikter og gir anbefalingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

·       har bransjekunnskap og kjennskap til korleis tenester er organiserte innan psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren

·       kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid

·       forstår betydninga av arbeid med psykisk helse og rus i eit folkehelse- og samfunnsperspektiv

Studenten:

·       kan anvenda fagsleg kunnskap og samhandlingskompetanse ved prakstiske  og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

·       kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar for å fremma psykisk helse, førebygga rusproblemstikk og bidra til meistring hos ulike aldersgrupper

·       kan finna informasjon og fagstoff innan psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for ei yrkesfagleg problemstilling

·       kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar inna psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for iverksetting av tiltak

Studenten:

·       har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, utfordringar og dilemma innan psykisk og rusarbeid

·       har utvikla ei etisk grunnhaldning i utøving av yrket som kjem til syne gjennom refleksjon og handling, samt i møte med mangfald, migrasjonshelse, ulike kulturar og urfolk

·       kan utføra arbeidet etter utvalde målgruppers behov

·       kan bygga relasjonar med pasient/brukar, pårørande, fagfeller, tverrfagleg og med eksterne målgrupper innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

        kan utvikla arbeidsmetodar for å vidareutvikla beste praksis på eigen arbeidsstad

Opptak av studentar til skjer gjennom Samordna opptak for fagskule. Opptak av studentar skjer på grunnlag av poengutrekning og rangering.

Ordinær søknadsfrist til fagskuleutdanning er 15. april. Sjå retningsliner for søking heimesida. Avvikande søknadsfrist blir kunngjort på heimesida.

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studium Psykisk helsearbeid og rusarbeid er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

• Helsefagarbeidar
• Barne- og ungdomsarbeidar
• Ambulansefag
• Aktivitør

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Fagskulen Vestland har i lov om høgare yrkesfagleg utdanning har ein eigen paragraf om å vera skikka.

§ 26.Vurdering av skikkethet

Departementet kan gi forskrift om at fagskolene skal vurdere om de enkelte studentene i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Studentenes skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

Et vitnemål for fullført og bestått utdanning innebærer at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Styret kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan styret også vedta at studenten skal utestenges fra utdanningen i inntil fem år.

Et vedtak om at en student ikke er skikket for et yrke og et vedtak om å utestenge en student fra en fagskoleutdanning fordi studenten ikke er skikket for yrket skal fattes med minst to tredels flertall. En student har rett til å uttale seg før det fattes vedtak i en sak om skikkethet eller utestenging.

Studenten kan klage på vedtaket. Departementet eller det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning er klageinstans, jf. § 20 femte ledd.

Departementet kan gi forskrift om vurderingskriterier og saksbehandlingen i saker om skikkethet og klage på vedtak om vurdering av skikkethet.

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år. Studiet er nettbasert med samlingar.

Timebelastninga for eit studium på heiltid er 1700 timar per studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. Dette tilsvarer ca 2,5 dag per veke i emne 1-4 og 6, og full veke i emne 5.

Emne 1-4 har ca 1 undervisningsdag pr veke, emne 5 går på full tid, og emne 6 har to skuledagar og rettleiing på fordjupingsoppgåva/utviklingsprosjektet. Det er viktig at studenten er budd til undervisningsdagane og har nytta lærestoffet som er lagt ut/presentert på læringsplattforma i forkant av samlingane, og at studenten investerer tid i sjølvstudie (sjå tabell under kapittel 8)

Microsoft Teams og it’slearning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Desse arbeidskrava er både individuelle og i grupper.

Kva type sluttvurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.