Psykisk helsearbeid og rusarbeid - 2026 Haust

Studiet er eit deltidsstudium fordelt over 4 emner. Hvert emne er på 15 studiepoeng og går over eit semester. Du kan ta enkeltemner på 15 studiepoeng. 

Studiet gir ei samla innføring i sentrale tema innan psykisk helsearbeid og rusfeltet, med vekt på både teoretisk forståing og praktisk yrkesutøving. Gjennom fire emne på til saman 60 studiepoeng får studentane kunnskap om psykiske lidingar og ruslidingar, symptom og behandling, samt innsikt i korleis profesjonell yrkesutøving kan utviklast med fokus på etikk, relasjonskompetanse og kvalitetsforbetring.

Studiet legg stor vekt på helsefremmande arbeid i tverrfagleg praksis, der ulike aktørar og profesjonar samarbeider for å styrke livskvalitet, meistring og inkludering. Vidare gir det ei grundig innføring i målretta miljøarbeid, med fokus på miljøterapeutiske prinsipp, recoveryorientert praksis og brukarmedverknad. Studentane får erfaring med korleis aktivitetar, daglege gjeremål, boligsosialt arbeid og fritidstiltak kan nyttast som verktøy for å fremje helse og førebygge psykiske lidingar og rusproblematikk.

Emnene i studiet er:

• Psykiske lidelser og ruslidelser, forståing, symptomer og behandling (15 stp)
• Profesjonell yrkesutøving (15 stp)
• Helsefremmende arbeid i tverrfaglig praksis (15 stp)
• Målrettet miljøarbeid (15 stp)

Hospiteringsdager inngår som obligatorisk læringsaktivitet i desse emna:

• Helsefremmende arbeid i tverrfaglig praksis (15 stp)
• Målrettet miljøarbeid (15 stp)

Overordna læringsutbyttebeskriving

Dei overordna læringsutbyttebeskrivelsane også kalt O-LUB skal gje uttrykk for kva ein kandidat som har gjennomført ein høgare yrkesfagleg utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1.

Kunnskapar

Studenten:

• har kunnskap om psykiske lidingar, psykisk helsearbeid og rusarbeid og kva for omgrep, prosessar og verktøy som er sentrale innanfor dette arbeidsområdet
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og rettleiarar som regulerer rettar og plikter og gir anbefalingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har bransjekunnskap og kjennskap til korleis tenester er organiserte innan psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren
• kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid
• forstår betydninga av arbeid med psykisk helse og rus i eit folkehelse- og samfunnsperspektiv

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap og samhandlingskompetanse ved prakstiske  og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar for å fremma psykisk helse, førebygga rusproblemstikk og bidra til meistring hos ulike aldersgrupper
• kan finna informasjon og fagstoff innan psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar inna psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for iverksetting av tiltak

Studenten:

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, utfordringar og dilemma innan psykisk og rusarbeid
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i utøving av yrket som kjem til syne gjennom refleksjon og handling, samt i møte med mangfald, migrasjonshelse, ulike kulturar og urfolk
• kan utføra arbeidet etter utvalde målgruppers behov
• kan bygga relasjonar med pasient/brukar, pårørande, fagfeller, tverrfagleg og med eksterne målgrupper innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan utvikla arbeidsmetodar for å vidareutvikla beste praksis på eigen arbeidsstad

Målgruppe og Opptakskrav 

 Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 
• fagbrev i aktivitørfaget 
• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 
• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 
• vitnemål som apotekteknikar 
• vitnemål i helsesekretærfaget 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Studiet er nettbasert med samlingar.

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar lenkar til møte i Teams og Zoom til undervisning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Studentaktive læringsmetodar

Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon. Læringsmiljøet skal vere prega av respekt, samarbeid og deling av ulike perspektiv, kunnskap og erfaringar mellom studentar, lærarar og andre involverte aktørar. Studentane blir dermed ein ressurs både for seg sjølv og kvarandre, og medansvarlege for eiga og andre si læring.

Læring og danning gjennom refleksjon

Refleksjon er ein vesentleg del av læringsprosessen til studentane. Utdanninga inneber ein lærings- og danningsprosess, både fagleg og personleg. Studentane blir oppfordra til å reflektere over eigen læringsprosess, haldningar, verdiar og relasjonar gjennom heile utdanninga. Refleksjon bidreg til bevisstgjering rundt kva kompetanse ein tar med seg inn i utdanninga, kva ein har lært, kva læringsstrategiar som fungerer best, og korleis ein kan jobbe vidare for å nå læringsmåla. Refleksjon kan òg vere eit verktøy for verdiarbeid og for å handtere krevjande situasjonar med medvit om ulike strategiar og tilnærmingar. Refleksjonsnotat, både individuelt og i grupper, er derfor ein del av dei obligatoriske læringsaktivitetane i studiet.

Fleksibel læring – IKT-støtta undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer er viktige i studiet, og digitale verktøy blir mykje brukt i undervisning, rettleiing, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar Teams og Zoom til undervisning og veiledning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

Ressursførelesning

Workshop

Ferdigheitstrening/simulering

Audiovisuell undervisning

Refleksjonsgrupper og gruppearbeid

Flipped classroom

Praksisstudium

Oppgåver, sjølvstudium, eigeninnsats

Rettleiing

Vurdering

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.

Sluttvurdering

Sluttvurderinga i kvart emne er bestått/ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.

Sluttkompetanse

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål (og ein fagskulegrad/fagskuleutdanning). Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som viser fullført og bestått emne.

Vitnemålet vil innehalde:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd vurdering
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som er oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og talet på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.