64HH95O Helsefremmande arbeid i tverrfagleg praksis - 2027 Haust

Emnet Helsefremmande arbeid i tverrfagleg praksis går over 1 semester. 

Emnet Helsefremmande arbeid i tverrfagleg praksis gir studentane ei innføring i korleis helse kan fremjast og sjukdom førebyggast gjennom ulike perspektiv og tilnærmingar. Gjennom semesteret blir det lagt vekt på både individuelle og samfunnsmessige faktorar som påverkar helse, og korleis ulike aktørar kan bidra til å skape inkluderande og helsefremmande miljø. Særleg står tverrfagleg samarbeid sentralt, der kunnskap frå ulike profesjonar og fagfelt blir sett saman for å møte komplekse utfordringar knytt til fysisk og psykisk helse, livskvalitet og sosial deltaking.

Emnet gir ei  innføring i følgande tema: 

Relevante lover, forskrifter og føringer innenfor helsefremmende arbeid

Folkehelseperspektivet

• Psykisk helse og fysisk helse
• Psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv

Helsefremmende og forebyggende arbeid

• Salutogenese
• Resiliens og styrkefokus
• Livskvalitet og mestring
• Risikofaktorer og bekyttelsesfaktorer
• Diskriminering og utenforskap
• Inkludering i sosiale fellesskap
• Livsstil og egenomsorg
• Sosialt nettverk, lærings- og oppvekstmiljø
• Tidlig intervensjon
• Arbeid med barn og unge
• Medvirkning og empowerment
• Fysisk aktivitet og trening
• Søvn
• Ernæring

Tverrfaglig samarbeid

• Roller og ansvar i tverrfaglig samarbeid

• Samarbeid mellom skole, helsevesen og barnevern

• Tverrfaglig innsats i arbeid med barn og unge

• Kommunikasjon og samhandling mellom profesjonar

• Utfordringar og suksessfaktorar i tverrfaglig praksis

• Brukarmedverknad i tverrfaglige team

• Casebasert læring: eksempel på tverrfaglig samarbeid i praksis

• Etiske perspektiv og profesjonsgrenser

• Organisering og koordinering av tverrfaglige tiltak

• Samarbeid med frivillige organisasjonar og lokalsamfunn

Studenten:

• har kunnskap om kva som fremmar og hemmar god psykisk helse og forebygger rusmiddelproblematikk i ulike livsfasar i eit folkehelseperspektiv
• har innsikt i sjukdomsforebyggande og helsefremmande folkehelsetiltak innan psykiske helsearbeid og rusarbeid, samt lover og regelverk som regulerer fagfeltet
• har bransjekunnskap og kjennskap til korleis det helsefremmande arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er organisert på kommunalt og statleg nivå
• kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid,forstår betydninga av det helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeidet innan psykisk helsearbeid og rusarbeid i eit folkehelseperspektiv

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap til å fremma det helsefremmande og sjukdomsforebyggande perspektivet i praktiske og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar i planlegging og gjennomføring av sjukdomsforebyggande og helsefremmande tiltak innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan finna informasjon om nasjonale føringar for helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid, samt fagstoff som bidrar å belysa praktiske og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar og behov for iverksetting av tiltak knytt til helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid innan psykisk helse og rus
• kan anvenda fagleg kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid

Studenten:

•  har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, lover og retningsliner som gjeld for det helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeidet innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i si yrkesøving og i arbeidet med det helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeidet både på individnivå og samfunnsnivå
• kan utføra arbeid med helsefremming og sjukdomsførebygging i møte med menneske med risiko for utvikling av problematikk knytt til psykisk helse og rus, deira pårørande, samt saman med fagfeller i yrkesfeltet
• kan bygga relasjonar med fagfeller i eit tverrfagleg samarbeid, samt med andre aktørar knytt til psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan utvikla arbeidsmetodar som har relevans for fagarbeidarens rolle i arbeid med problematikk knytt til psykisk helse og rus

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon.

 Døme på arbeids- og undervisningsformer er ressursførelesning, workshop, ferdigheitstrening/simulering, audiovisuell undervisning, refleksjonsgrupper og gruppearbeid, flipped classroom, praksisstudium, oppgåver, sjølvstudium og rettleiing.

Fagskulen har som mål å utdanne fagarbeidarar som ser verdien av å samarbeide for å sikre kvalitet i oppgåve- og problemløysing, og som har erfaring med samarbeid i grupper. 

I omgrepet «Lærarstyrte aktivitetar mellom samlingar» legg vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan vere gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, rettleiing både til enkeltstudentar, grupper og for klassen. Dei lærarstyrte aktivitetane bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærar og studentar. Synkron aktivitet er aktivitet som går føre seg i nåtid, mens asynkron aktivitet er aktivitet som ikkje krev direkte samhandling, kor ein for eksempel ser eit opptak av ein forelesning, kommuniserer digitalt med lærar og studentar o.l.

Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilde behov har etter fagskoleloven § 15 femte ledd rett til eigna individuell tilrettelegging av undervisning og vurdering. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland § 4-4 Tilrettelegging av undervisning og vurdering lovdata.no.

Målgruppe og Opptakskrav 

 Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 

• vitnemål som apotekteknikar 

• vitnemål i helsesekretærfaget 

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Politiattest 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Skikkaheitsvurdering 

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur,  obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

Vurdering

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.

Sluttvurdering

Sluttvurderinga i kvart emne er bestått/ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.

Sluttkompetanse

Fullført og bestått fagskuleutdanning på xx  stp gir vitnemål (og ein fagskulegrad/fagskuleutdanning). Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som viser fullført og bestått emne.

Vitnemålet vil innehalde:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd vurdering
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som er oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og talet på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering Bestått/ Ikke Bestått, jf. forskrifta § 5-4.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.

Emne Helsefremmende arbeid i tverrfaglig praksis

Iversen, A. og Hauksdottir (2025) Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid. Kjernekompetanse for fremtidens helse - og velferdstjenester. Gyldendal

Lingås, L.G. og Herheim, Å. (2021) Kommunikasjon og samarbeid - utvikling av relasjonskompetanse. Gyldendal Akademisk

Mæland, J.G. (2021) Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget 

Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling, etikk. Oslo, Gyldendal akademiske 

Nettressurser:

Helsedirektoratet (2025) Tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester - Helsedirektoratet

Lovdata (2023) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) - Lovdata

Lovdata (2025) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lovdata

Helsedirektoratet (2023) Psykisk helsearbeid barn og unge. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge

Helsedirektoratet (2022) Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier

Helsedirektoratet (2019) Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

 Helsedirektoratet (2024) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/forsoksordninger-og-prosjekter/opptrappingsplan-for-psykisk-helse-20232033