64HH95P Målretta miljøarbeid - 2028 Vår

Emnet Målrettet miljøarbeid går over 1 semester. 

Emnet Målrettet miljøarbeid gir studentane ei heilskapleg innføring i korleis miljøarbeid kan nyttast systematisk for å fremje helse, meistring og livskvalitet, samt førebygge psykiske lidingar og rusproblematikk. Gjennom semesteret blir det lagt vekt på miljøterapeutiske prinsipp, recoveryorientert praksis og brukarmedverknad, der individet sin eigen ressurs og medverknad står sentralt. Studentane får innsikt i korleis ulike tiltak – frå daglege gjeremål og aktivitetar til fritidstilbod, arbeidstrening og boligsosialt arbeid – kan bidra til inkludering og meistring i kvardagen.

Tema i emnet er:

Målretta  miljøarbeid

·       Miljøterapeutiske prinsipp

·       Recoveryorientert praksis/empowerment

·       Brukarmedverknad i praksis (IP-plan og mestringsplan)

·       Fritidstiltak, fritidsassistanse

·       Boligsosialt arbeid, bistand og oppfølging i egen bolig

·       Aktivitet og fysisk trening

·       Læringsbaserte tiltak

·       Arbeidsretta tiltak og aktivitetar

·       Daglege gjeremål/ aktivitetar (ADL)

Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy

·       Tidleg intervensjon

·       Relasjonskompetanse og tillitsskapande arbeid (Etablering, oppretthald og avslutning)

·       Traumebevisst miljøarbeid

·       Kommunikasjonsteknikker med born, vaksne og eldre

·       Metodar og verktøy for kvalitetsforbetring

·       Konfliktforebygging, konflikthandtering og møte med utfordrende åtferd

·       Førebygging av tvang og makt

Aktuelle lovverk, styringsdokument og rettleiarar

Koordinering av tenestetilboda

·       Teamarbeid, ansvar og roller – inkludert fagarbeiders ansvars-, funksjons- og kompetanseområde

·       Tverrsektorielt, tverretatlig og tverrfaglig samarbeid

·       Brukerorganisasjoner og frivillighet

·       Likemannsarbeid og sjølhjelpsgrupper

.       Pårørandesamarbeid

Studenten:

• har kunnskap om omgrep, prosessar, samt faglege verktøy, metodar og tiltak innen målretta miljøarbeid som kan bidra til å forebygga psykiske helseplager og rusmiddelproblematikk
• har innsikt i lov- og regelverk som er relevant for arbeid med psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har bransjekunnskap og kjennskap til målretta miljøarbeid i arbeidet med menneske med psykiske lidingar og ruslidingar
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike tilbod for menneske med psykiske lidingar og ruslidingar
• kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• forstår betydninga av målretta miljøarbeid i møte med psykiske lidingar og ruslidingar

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap for å forebygga bruk av tvang og makt innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar i kommunikasjon og samhandling med pasientar/brukarar i ulike aldersgrupper
• kan finna informasjon og fagstoff om målretta miljøarbeid som er relevant for brukarmedverknad, relasjonsbygging og samhandling med pasient/brukar og pårørande
• kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar og behov for iverksetting av tiltak innan målretta miljøarbeid med menneske med problematikk knytt til psykiske lidingar og ruslidingar

Studenten:

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp som gjeld innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i forhold til bruk av makt og tvang, samt til bruk av metodar, strategiar og tiltak innan målretta miljøarbeid
• kan utføra arbeid med målretta miljøterapi i samsvar med behovet hos menneske med psykiske lidingar og ruslidingar, samt dera pårørende
• kan bygga relasjonar med fagfeller og på tvers av fag for å ivareta behov for omsorg, behandling og oppfølging hos menneske med psykiske lidingar og ruslidingar
• kan utvikla arbeidsmetodar som ivaretar tverrfagleg, tverretatleg og tverrsektorielt samarbeid som har relevans for psykisk helsearbeid og rusarbeid

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon.

 Døme på arbeids- og undervisningsformer er ressursførelesning, workshop, ferdigheitstrening/simulering, audiovisuell undervisning, refleksjonsgrupper og gruppearbeid, flipped classroom, praksisstudium, oppgåver, sjølvstudium og rettleiing.

Fagskulen har som mål å utdanne fagarbeidarar som ser verdien av å samarbeide for å sikre kvalitet i oppgåve- og problemløysing, og som har erfaring med samarbeid i grupper. 

I omgrepet «Lærarstyrte aktivitetar mellom samlingar» legg vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan vere gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, rettleiing både til enkeltstudentar, grupper og for klassen. Dei lærarstyrte aktivitetane bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærar og studentar. Synkron aktivitet er aktivitet som går føre seg i nåtid, mens asynkron aktivitet er aktivitet som ikkje krev direkte samhandling, kor ein for eksempel ser eit opptak av ein forelesning, kommuniserer digitalt med lærar og studentar o.l.

Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilde behov har etter fagskoleloven § 15 femte ledd rett til eigna individuell tilrettelegging av undervisning og vurdering. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland § 4-4 Tilrettelegging av undervisning og vurdering lovdata.no.

Målgruppe og Opptakskrav 

 Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 

• vitnemål som apotekteknikar 

• vitnemål i helsesekretærfaget 

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Politiattest 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Skikkaheitsvurdering 

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur,  obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent. Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Obligatoriske vurderingskrav (bestått/ikkje bestått):     

• 1 individuell oppgåve

 Vurderingskrav må være bestått for å få bestått emnet.

Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering Bestått/ Ikke Bestått, jf. forskrifta § 5-4.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.

Isaksen, J. og Viken, K. (2025) Målrettet miljøarbeid -en innføring. Fagbokforlaget. 

Lauveng, A. (2020) Grunnbok i psykisk helsearbeid. Universitetsforlaget.

Nettressurser: 

Helsedirektoratet (2025) Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne. Psykisk helse- og rusarbeid for voksne - nasjonal veileder - Helsebiblioteket

Anbefalt litteratur: 

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Universitetsforlaget

Skau, G.M. (2013) Mellom makt og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget

Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet, Oslo, Gyldendal akademisk

Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk

Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm akademisk.