Anlegg Voss

Utdanning innen bygg og anlegg i teknisk fagskole kombinerer teori og praksis og gir deg kvalifikasjoner på mange ulike områder. Studiet gir fagskoleingeniør- og mellomlederkompetanse innen en stor og samfunnsmessig viktig bransje, som er i stadig utvikling. Typiske arbeidsoppgaver for en fagskoleingeniør er å kunne beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser innen et anleggsprosjekt. Anleggsutdanningen omfatter også landmåling/geomatikk og kommunalteknikk, med anbud og kalkulasjon, med geoteknikk, fjellarbeid, anleggsdrift og prosjektstyring.

Fagskoleutdanningen vil gjøre deg attraktiv på arbeidsmarkedet, og tilfredstiller teorikravene til mesterbrev. 

Undervisningen tar sikte på å utdanne fagskoleingeniører for følgende stillinger innen bygg- og anleggsfagene:

• entreprenører og konsulenter
• anleggsledere
• formenn
• kvalitetskontrollører/anleggskontrollører
• kommuneteknikere
• stikningsteknikere
• salgsrepresentant for anleggsbransjen

Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning i anlegg, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

Studenten:

• har kunnskap om begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy og materialvalg, samt om koordinering og planlegging av et anleggsprosjekt
• har kunnskap om økonomistyring, personalledelse, markedsføringsledelse og bransjenormer for å kunne være operasjonell leder i anleggsprosjekter i privat og offentlig arbeidsliv
• har kunnskap som gir grunnlag for godkjenninger etter Plan- og bygningsloven
• kan vurdere eget arbeid mot lover, forskrifter, kontraktdokumenter, håndbøker fra Statens vegvesen, kommunaltekniske normer og bransjenormer og hvordan det påvirker utførelsen av anleggsprosjekter
• har kunnskap om anleggsbransjen og om hva som inngår i et anleggsprosjekt
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav til anlegg, nye materialer og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk
• kjenner til anleggsbransjens historie, tradisjoner, egenart om hvordan drift, vedlikehold og utførelsesmetoder har endret seg og om hvordan lokalsamfunnet har blitt påvirket av endringene
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen anleggsbransjen

Studenten:

• kan gjøre rede for valg av løsninger for bygningskonstruksjoner, veg, vann og avløp
• kan administrere et anleggs- eller vedlikeholdsprosjekt gjennom økonomistyring, personalledelse, kontraktsoppfølging, kvalitetssikring og HMS
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
• kan reflektere over egen faglig utøvelse ved utarbeidelse av et anlegg og justere denne under veiledning
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, som i regelverk, standarder, forskrifter, håndbøker og bransjenormer og vurdere relevansen for faglige og sikkerhetsmessige problemstillinger som kan oppstå under en anleggsprosess
• kan kartlegge en situasjon, som å gjennomføre en tilstandsanalyse på et anlegg og identifisere faglige problemstillinger og iverksette eventuelle tiltak

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre et anleggsprosjekt alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettelses- og arbeidsforhold og med tanke på samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt
• kan som ansatt i et firma med nødvendige godkjenninger både søke om, prosjektere og lede utførelsen av større og mindre anleggsprosjekter etter kunders behov, samt vurdere behov for vedlikehold på et anlegg og planlegge og lede gjennomføringen av vedlikeholdsarbeid i samarbeid med eiere og myndigheter
• kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer anleggsprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser og vurdert energiforbruk, miljøbelastninger og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen anleggsbransjen og på tvers av fag, samt med leverandører og kunder
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor anleggsbransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende anleggsprosjekter
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen anleggsfaget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve

Relevant yrkesutdanning

Videregående utdanning innen bygg- og anleggsteknikk kvalifiserer for opptak til studiet. Fagbrev/svennebrev som gir grunnlag for opptak er:

• anleggsmaskinførarfaget
• asfaltfaget
• anleggsgartnerfaget
• banemontørfaget
• betongfaget
• fjell- og bergverksfaget
• murarfaget
• røyrleggjarfaget
• steinfaget
• tømrarfaget
• veg- og anleggsfaget

Søkjarar som ikkje oppfyller dei formelle krava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

For utfyllande informasjon sjå fagskulen.no eller Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no.

Utdanninga har følgende gjennomføringsmodell:

• 120 studiepoeng fordelt over tre år som nettbasert studium med samlinger, noe som tilsvarer en 2-årig heltidsutdanning. 

Utdanninga er bygd opp av emner, som består av flere tema.

Timebelastninga for et studie på heltid er 1700 timer per studieår. Dette inkluderer all lærerstyrt  undervisning, veiledning og egenarbeid for studentene.

Studiet har tre obligatoriske samlinger på studiested Voss per semester, hver samling strekker seg over én uke med 40 undervisningstimer. I tillegg vil det være veiledning, hjemmeoppgaver og andre aktiviteter mellom samlingene.

Fagskulen Vestland avdeling Voss nytter  læringsplattformen It`s learning og digital undervisning og veileding gjennom programmet zoom eller teams.

Fagskulen Vestland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke den aktuelle kompetansen. Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanninga. Studentene skal i tillegg til faglig utvikling også utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon og praktisk utøvelse. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendige for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både  kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglige prosjektarbeid er en arbeidsform som ivaretar dette på en god måte, det gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Veiledning får og en naturlig plass i gjennomføring av prosjektene. 

Mindre oppgaver og innleveringer i tverrfaglige prosjekt, har derfor sentral plass i læringsprosessen.

Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• forelesninger
• lærerstyrt undervisning prega av dialog og erfaringsdeling
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning 
• video
• veiledning i klasserom og via nett

Forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt forelesninger på samlingene og via nett (både synkront og asynkront)

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via nett, både zoom, its learning, teams elle randre kanaler kan nyttes. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Veiledning tilbys både under samlinger og på nett mellom samlingene. Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig, og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. 

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver, etc.

Vurdering ved Fagskulen Vestland har flere mål, den skal måle kompetansen til studentene, men skal og bidra til å fremme læring. 

Studentene får en karakter for hvert emne og da er det sluttkompetansen som skal måles. Emnekarakteren er et uttrykk for kompetansen som er oppnådd og skal være en helhetlig vurdering av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått. For å måle denne kompetansen kan vi blant annet bruke eksamen, emneprøve / heldagsprøve, vurderingsmappe, prosjektoppgaver, innleveringer eller lignende. 

Vurdering blir og nytta som et redskap til at studentene skal lære mer, dette kalles en formativ vurdering. Denne vurderinga skal være slik at studentene kan benytte vurderingene til å oppdatere seg og arbeide med de områdene de  har manglende kompetanse. Vurderinga skal være retta mot hva studentene kan gjøre bedre. Den formative vurderinga kan være tradisjonelle prøver, oppgaver, prosjektarbeid, gruppearbeid, innleveringer, framøfringer, refleksjonsnotat eller ligende, den kan være skriftlig eller muntlig.   

Arbeidskrav

Fagskulen Vestland benytter arbeidskrav i de fleste emner. Formålet er å sikre progresjon i læringa og en jevn arbeidsbelastning gjennom studiet. Arbeidskrav inngår i den formative delen av læreprosessen. Arbeidskrava kan bestå av ulike læringsaktiviteter, både individuelt og i grupper. Det vanligste er innleveringer, oppgaver, refleksjosnotat eller ligende.  Det er ofte arbeid som gjøres på samlingene og / eller hjemme. Faglærer vurderer arbeidskrava og for å få sluttvurdering må studenten ha utført de arbeidskrava som emnet krever og de må være godkjente.

Det gjøres en sluttvurdering i hvert emne, av det læringsutbyttet studenten har oppnådd. Vurderingsgrunnlag og -kriterium er beskrive i den enkelte studieplanen og det skal vere en helhetlig vurdering av kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen til studenten i alle tema i emnet.

Det er lærerane i emnet som gjør sluttvurderinga. Om vurderingsforma i emnet er eksamen, blir det i tillegg oppnemnt en medsensor.

Arbeidskrav må vere godkjent før studenten kan få endelig karakter i et emne.

Vurdering vert gjennomført slik at fagskulen kan vurdere på et sikkert grunnlag om studenten har nådd læringsutbyttet i studieplanen for utdanninga, jf. fagskoleloven § 21 første ledd.

Det skal benyttes bokstavkaraktar fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og F inneber at emnet eller eksamen ikke er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanningen på 120 stp oppnår vitnemål og en høyerer fagskolegrad, samt tittelen:

Fagskoleingeniør – Anlegg

Vitnemålet skal inneholde:

• Emner som inngår i utdanningen.
• Omfang av emner og oppnådd karakter.
• Overordnet læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og antall på studiepoeng.
• Navn på utdanning og tittel på hovedprosjektet.

For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet.

Studenter som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.