Anlegg Voss - 2026 Haust

Utdanning innan bygg og anlegg i teknisk fagskule kombinerer teori og praksis og gir deg kvalifikasjonar på mange ulike område. Studiet gir fagskuleingeniør- og mellomleiarkompetanse innan ein stor og samfunnsmessig viktig bransje, som er i stadig utvikling. Typiske arbeidsoppgåver for ein fagskoleingeniør er å kunne berekne, planleggje og koordinere produksjon, innkjøp og personressursar innan eit anleggsprosjekt. Anleggsutdanninga omfattar også landmåling/geomatikk og kommunalteknikk, med anbud og kalkulasjon, med geoteknikk, fjellarbeid, anleggsdrift og prosjektstyring.

Fagskuleutdanninga vil gjere deg attraktiv på arbeidsmarkedet, og tilfredstiller teorikrava til meisterbrev. 

Undervisninga tar sikte på å utdanne fagskuleingeniørar for følgande stillingar innan bygg- og anleggsfaga:

• entreprenørar og konsulentar
• anleggsleiarar
• formenn
• kvalitetskontrollørar/anleggskontrollørar
• kommuneteknikarar
• stikningsteknikarar
• salsrepresentant for anleggsbransjen

Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskuleutdanning i anlegg, i form av kunnskaper, ferdigheiter og generell kompetanse.

Studenten:

• har kunnskap om omgrep, teoriar, berekningsmodellar og verktøy og materialvalg, samt om koordinering og planlegging av eit anleggsprosjekt
• har kunnskap om økonomistyring, personalleiing, marknadsføringsleiing og bransjenormer for å kunne vere operasjonell leiar i anleggsprosjekt i privat og offentleg arbeidsliv
• har kunnskap som gir grunnlag for godkjenningar etter Plan- og bygningsloven
• kan vurdere eiget arbeid mot lovar, forskriftar, kontraktdokument, handbøker fra Statens vegvesen, kommunaltekniske normer og bransjenormer og korleis det påvirker utføringa av anleggsprosjekt
• har kunnskap om anleggsbransjen og om kva som inngår i eit anleggsprosjekt
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin ved å følge med på nye krav til anlegg, nye materiale og teknikkar gjennom kurs og vidareutdanning, fagleg litteratur og lovverk
• kjenner til historia, tradisjonane og eigenarten til anleggsbransjen om korleis drift, vedlikehald og utføringsmetodar har endra seg og om korleis lokalsamfunnet har blitt påvirka av endringane
• har innsikt i eigne utviklingsmulegheiter innan anleggsbransjen

Studenten:

• kan gjere greie for val av løysingar for bygningskonstruksjonar, veg, vann og avløp
• kan administrere eit anleggs- eller vedlikehaldsprosjekt gjennom økonomistyring, personalleiing, kontraktsoppfølging, kvalitetssikring og HMS
• kan vurdere den økonomiske situasjonen til bedrifta, marknads- og leiingsutfordringar, og treffe hensiktsmessige og begrunna val
• kan reflektere over eiga fagleg utøving ved utarbeiding av eit anlegg og justere ho under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff, som i regelverk, standardar, forskriftar, handbøker og bransjenormer og vurdere relevansen for faglege og sikkerhetsmessige problemstillingar som kan oppstå under ein anleggsprosess
• kan kartlegge ein situasjon, som å gjennomføre ein tilstandsanalyse på eit anlegg og identifisere faglege problemstillingar og iverksette eventuelle tiltak

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre eit anleggsprosjekt aleine og som deltakar i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettings- og arbeidsforhold og med tanke på samspelet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt
• kan som ansatt i eit firma med nødvendige godkjenningar både søke om, prosjektere og leie utføringa av større og mindre anleggsprosjekt etter kunder sine behov, samt vurdere behov for vedlikehald på eit anlegg og planlegge og leie gjennomføringa av vedlikehaldsarbeid i samarbeid med eiarar og myndigheitar
• kan prosjektere og leie gjennomføring av ulike typer anleggsprosjekt der det blir gjennomført livsløpsanalysar og vurdert energiforbruk, miljøbelastningar og økonomi, med ryddige tilsettings- og arbeidsforhold
• kan bygge relasjonar med fagfellar innan anleggsbransjen og på tvers av fag, samt med leverandørar og kundar
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn innanfor anleggsbransjen og delta i diskusjonar om optimale løysingar på utfordrande anleggsprosjektar
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innan anleggsfaget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innanfor bransjen

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve

Relevant yrkesutdanning

Vidaregåande utdanning innan bygg- og anleggsteknikk kvalifiserer for opptak til studiet. Fagbrev/sveinebrev som gir grunnlag for opptak er:

• anleggsmaskinførarfaget
• anleggsmaskinmekanikarfaget
• asfaltfaget
• anleggsgartnerfaget
• banemontørfaget
• betongfaget
• fjell- og bergverksfaget
• landbruksmekanikarfaget
• murarfaget
• røyrleggjarfaget
• steinfaget
• tømrarfaget
• veg- og anleggsfaget

Søkjarar som ikkje oppfyller dei formelle krava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

For utfyllande informasjon sjå fagskulen.no eller Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no.

Utdanninga har følgande gjennomføringsmodell:

• 120 studiepoeng fordelt over tre år som nettbasert studium med samlingar, noko som tilsvarer ein 2-årig heiltidsutdanning. 

Utdanninga er bygd opp av emne, som inneheld fleire tema.

Timebelastninga for eit studie på heiltid er 1700 timar per studieår. Dette inkluderer all lærarstyrt undervisning, rettleiing og eigenarbeid for studentane.

Studiet har tre obligatoriske samlingar på studiestad Voss per semester, kvar samling strekk seg over ei uke med 40 undervisningstimar. I tillegg vil det vere veiledning, heimeoppgåver og andre aktivitetar mellom samlingane.

Fagskulen Vestland avdeling Voss nytter læringsplattformen It's learning og digital undervisning og rettleiing gjennom programmet Zoom eller Teams.

Fagskulen Vestland legg til rette for læringsformer der studentane kan bruke den aktuelle kompetansen. Læringsformene skal vere relevante og hensiktsmessige i samsvar med læringsutbyttebeskrivingane for utdanninga. Studentane skal i tillegg til fagleg utvikling også utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon og praktisk utøving. Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer.

Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendige for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Tverrfaglege prosjektarbeid er ein arbeidsform som ivaretar dette på ein god måte, det gir gode mulegheiter for åpne problemstillingar som utfordrar studentane til å søke gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid blir styrka. Rettleiing får og ein naturleg plass i gjennomføring av prosjekta. 

Mindre oppgåver og innleveringar i tverrfaglege prosjekt har derfor sentral plass i læringsprosessen.

Skulen vil nytte ulike læringsformer:

• førelesingar
• lærarstyrt undervisning prega av dialog og erfaringsdeling
• prosjektarbeid og prosjektoppgåver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgåver
• presentasjonar
• nettbasert undervisning 
• video
• rettleiing i klasserom og via nett

Førelesing

Ein undervisningsform der lærar presenterer og diskuterer eit fagleg emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir halde førelesingar på samlingane og via nett (både synkront og asynkront)

Læringsressursar

Undervisningsmateriell blir produsert eller delt av lærar og lagt tilgjengeleg for studentane på læringsplattform. Læringsressursar kan inkludere dokument, lenker til nettsider, videosnuttar, opptak av førelesingar m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan vere både lærar- og studentdrive, og inneber at mindre grupper samarbeider om løysning av ein oppgåve eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via nett; både Zoom, Its learning, Teams elle andre kanalar kan bli nytta. Hovudprosjektet er eit større, tverrfagleg gruppeprosjekt som skal bli levert avsluttande skuleår.

Rettleiing

Rettleiing kan gå føre seg både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærar. Rettleiing blir tilbudt både under samlingar og på nett mellom samlingane. Tilbakemeldinga kan bli gitt både skriftleg og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. 

Sjølvstudium

Sjølvstudium er studentarbeidet utover det fastsette undervisningstilbodet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressursar, arbeid med oppgåver, etc.

Vurdering ved Fagskulen Vestland har fleire mål, ho skal måle kompetansen til studentane, men skal og bidra til å fremme læring. 

Studentane får ein karakter for kvart emne og da er det sluttkompetansen som skal bli målt. Emnekarakteren er eit uttrykk for kompetansen som er oppnådd og skal vere ein heilskapleg vurdering av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Det skal bli nytta bokstavkarakter frå A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F inneber at emnet ikkje er bestått. For å måle denne kompetansen kan vi blant anna bruke eksamen, emneprøve / heildagsprøve, vurderingsmappe, prosjektoppgåver, innleveringar eller liknande. 

Vurdering blir og nytta som ein reiskap til at studentane skal lære meir, dette blir kalt ein formativ vurdering. Denne vurderinga skal vere slik at studentane kan nytte vurderingane til å oppdatere seg og arbeide med dei områdene dei har manglande kompetanse i. Vurderinga skal vere retta mot kva studentane kan gjere betre. Den formative vurderinga kan vere tradisjonelle prøver, oppgåver, prosjektarbeid, gruppearbeid, innleveringer, framføringer, refleksjonsnotat eller liknande, den kan vere skriftleg eller munnleg.   

Obligatoriske læringsaktivitetar

Fagskulen Vestland nytter obligatoriske læringsaktivitetar i dei fleste emne. Formålet er å sikre progresjon i læringa og ein jevn arbeidsbelastning gjennom studiet. Obligatoriske læringsaktivitetar inngår i den formative delen av læreprosessen. Obligatoriske læringsaktivitetar kan bestå av ulike læringsaktiviteter, både individuelt og i grupper. Det vanligste er innleveringer, oppgåver, refleksjonsnotat eller liknande.  Det er ofte arbeid som blir gjort på samlingane og / eller heime. Faglærar vurderer dei obligatoriske læringsaktivitetane, og for å få sluttvurdering må studenten ha utført dei obligatoriske læringsaktivitetane som emnet krever og dei må vere godkjente.

Det blir gjort ei sluttvurdering i kvart emne, av det læringsutbyttet studenten har oppnådd. Vurderingsgrunnlag og -kriterium er beskrive i den enkelte studieplanen og det skal vere ein heilhetleg vurdering av kunnskapene, ferdigheitene og den generelle kompetansen til studenten i alle tema i emnet.

Det er lærarane i emnet som gjør sluttvurderinga. Om vurderingsforma i emnet er eksamen, blir det i tillegg oppnemnt ein medsensor.

Obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjent før studenten kan få endeleg karakter i eit emne.

Vurdering vert gjennomført slik at fagskulen kan vurdere på eit sikkert grunnlag om studenten har nådd læringsutbyttet i studieplanen for utdanninga, jf. fagskuleloven § 21 første ledd.

Det skal bli nytta bokstavkaraktar frå A til F. Karakteren A er beste karakter, og F inneber at emnet eller eksamen ikkje er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanninga på 120 stp oppnår vitnemål og ein høgare fagskulegrad, samt tittelen:

Fagskuleingeniør – Anlegg

Vitnemålet skal innehalde:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd karakter.
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og antal studiepoeng.
• Navn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet.

Studenter som ikkje har fullført heile utdanninga kan be om ein karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emne og eksamenar.