Fagskolen i Viken har i samarbeid med Fagforbundet og Sykehuset i Østfold drøftet behovet for, og omfanget av, fagskoleutdanning innen kirurgisk virksomhet for helsefagarbeidere.

Målsetting for fagskoleutdanning innen helsefag

«Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker» (Meld. St 9 (2016- 2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring, den gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer på sentrale fagområder innen helsesektoren. I tillegg skal den tilby fagarbeidere en karrierevei. Fagskoleutdanningene er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse. De er korte og praktiske, og dermed meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning ble iverksatt 01.07.2018. Lovens formål er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudentene skal få gode utdanningsvilkår.

Bakgrunnen for fagskoleutdanning innen kirurgisk virksomhet for helsefagarbeidere

Helsesektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helsepolitiske reformer. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og i befolkningens helsetilstand. Grunnet demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Brukerne stiller krav til kvalitet på tjenestene og fagskoleutdanning vil kunne gi en spisskompetanse for fagarbeidere i sektoren. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helsetjenesten og denne tilgangen er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten. Helsedirektoratets mål for personellområdet er å bidra til god personell- og kompetanseutvikling i helse- og omsorgssektoren, som sikrer befolkningen tilstrekkelig tilgang på kvalifisert og kompetent personell, og god utnyttelse av personellressursene» (Strategi for kompetanse og personell i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, 2017)

Denne fagskoleutdanningen vil medvirke til å utdanne helsefagarbeidere med økt kompetanse innen hygiene og smittevern, sterilforsyning og det kirurgiske pasientforløpet. En helsefagarbeider med videreutdanning innen kirurgisk virksomhet kan bidra på et høyere faglig nivå innen behandlingen av kirurgiske pasienter. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet i egen yrkesutøvelse og fokus på pasientsikkerhet. Utdanningen er rettet mot helsefagarbeidere som skal arbeide innen det kirurgiske pasientforløpet, sterilforsyning og varelogistikk til operasjonsvirksomhet i helseinstitusjoner som sykehus, helsehus, legevakt, legekontorer og andre helseinstitusjoner med kirurgisk praksis.

Fagskoleutdanning innen kirurgisk virksomhet skal utdanne reflekterte arbeidstakere som forstår betydningen av hvordan de ulike arbeidsprosessene tilknyttet det kirurgiske pasientforløpet, sterilsentral og varelogistikk til operasjonsvirksomhet henger sammen. Utdanningen skal bidra til at de opptrer med høy yrkesetisk standard med forståelse for de ulike yrkesgruppers funksjon og ansvarsområder innen kirurgisk virksomhet. De skal videre ta initiativ til å planlegge, organisere, effektivisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde gjennom tverrfaglig samarbeid. Oppgaver og behandlinger i helsevesenet er i kontinuerlig endring. Etterspørselen etter helsetjenester øker mer enn tilgangen på ressurser, noe som gjør at det er et kontinuerlig behov for effektivisering. Oppgavedeling er et virkemiddel her. Helsepersonell er forpliktet til å sørge for at oppgavene løses mest mulig hensiktsmessig og ressursbesparende (Helsedirektoratet (2015) Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten).

Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også kan utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser. Det innebærer både vertikal og horisontal oppgavedeling. Helsepersonelloven åpner for dette så fremt forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. Oppgavedeling kan bidra til:

• hensiktsmessig bruk av ressurser
• frigjøre tid til mer spesialiserte oppgaver samt fjerne flaskehalser og gi mer effektiv pasientbehandling
• kompetanseheving
• økt jobbtilfredshet
• utvikling av omstillingsdyktig helsepersonell

Beslutningen om å utvide opptaksområdet til Sykehuset Østfold med Vestby sine over 16 000 innbyggere og var en av grunnforutsetningene for det nye sykehuset Kalnes. Sykehuset Østfold som Norges fjerde største akuttsykehus, behandler 450.000 pasienter per år. Utvidelsen i opptaksområdet til SØ utgjør en aktivitetsvekst i underkant av 4%, og vil gi Sykehuset Østfold stordriftsfordeler og bedre grunnlag for å opprettholde og utvikle de allerede sterke fagmiljøene i Sykehuset Østfold. Dette vil medføre en større aktivitet i alle ledd, samtidig som et krav om høy kompetanse i pasientbehandlingen må ivaretas. En hensiktsmessig oppgavedeling på spesifikke arbeidsområder kan ivareta effektivitet og pasientsikkerhet på flere områder. (Sykehuset Østfold, 2017). SØ er en av de første HF i Norge som har gjennomført en stor oppgavedeling mellom operasjonsavdelingen og sterilsentralen. Der operasjonssykepleier tidligere behandlet og pakket etter operasjonsbestillinger er det laget et system som ivaretar denne delen av medarbeider med spesial opplæring på sterilsentralen. Dette er en fremtidsrettet oppgavedeling.

Kunnskap om mikrobiologi, hygiene og smittevern er essensielt i arbeidet med dekontaminering, sterilisering og korrekt lagerføring av kirurgisk utstyr, samt i arbeidet med å forberede pasienter som skal gjennom operative inngrep. Preoperative forberedelser og postoperativ pleie utføres allerede i dag av helsefagarbeidere på sengeposter og poliklinikker i både offentlig og privat sektor. Økt kompetanse om preoperative forberedelser, kjennskap til de vanligste inngrep og prosedyrer og ivaretagelse av pasienten og postoperativ pleie vil bidra til bedre pasienttjenester der denne faggruppen er tiltenkt. Det vil også styrke samarbeidet på tvers av avdelinger og med andre yrkesgrupper som skal ivareta den kirurgiske pasienten.

Preoperative forberedelser på sengeposter og poliklinikker må følges nøye for forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Pasienter rammes hvert år av postoperative sårinfeksjoner. Postoperative sårinfeksjoner skaper alvorlig sykdom, plager og i verste fall død for pasienten og er samtidig en stor samfunnsøkonomisk belastning. Forebygging krever god bakgrunnskunnskap om hvorfor alle ledd i de preoperative forberedelser må følges nøye. WHO (2017) har beskrevet multiresistente bakterier som en stor trussel i Europeiske sykehus, inklusiv sykehus i Norge. For å hindre smittespredning og for ivaretakelse av smittepasientene, kreves økt og utvidet kunnskap samt høyere kompetanse innen smittevern og hygiene for helsefagarbeidere som arbeider både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Kommunene viser også interesse for kompetansen fagskoleutdanningen vil ivareta, en kompetanse som er en stor mangelvare i kommunehelsetjenesten. Dette er en kompetanse det er et stort behov for i dagens drift, samtidig som det antas at etterspørselen vil øke i framtiden. Her er det muligheter til å være proaktiv i henhold til regjeringens plan Kompetanseløft 2020 (K2020) som skal sikre at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning for å kunne gi et faglig sterkt tjenestetilbud.