Kirurgisk virksomhet, Fredrikstad, H24

Kirurgisk virksomhet, Fredrikstad, H24

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Godkjent av
      FIV, 28.08.2019
    • Sist revidert
      16.04.24
    • Studieplanansvarlig
      Fredrik Hæren
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

Generelt opptaksgrunnlag

Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken (2020) er fullført og bestått videregående opplæring med:

  • Fagbrev som helsefagarbeider, omsorgsarbeider eller hjelpepleier eller 
  • Generell studiekompetanse og autorisasjon som sykepleier eller vernepleier

Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet.

Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. 

For denne utdanningen kreves politiattest. Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Om studiet

Kirurgisk virksomhet er et studium som vil gi deg som helsefagarbeider fordypningskunnskap om ivaretagelsen av den kirurgiske pasienten. Studiet er rettet mot helsefagarbeideren som jobber på sykehus på kirurgisk avdeling, poliklinikk og andre instanser som ivaretar den kirurgiske pasienten.

Denne fagskoleutdanningen vil medvirke til å utdanne helsefagarbeidere med økt kompetanse innen praktisk smittevern, sår, kirurgiske instrumenter og det kirurgiske pasientforløpet. En helsefagarbeider med videreutdanning innen kirurgisk virksomhet kan bidra på et høyere faglig nivå innen behandlingen av kirurgiske pasienter. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet i egen yrkesutøvelse og fokus på pasientsikkerhet.

 

Ansvars- og funksjonsområde

En sammensatt pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering og mer kvalitetsbevisste pasienter og pårørende stiller store krav til helsefagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse. Funksjons- og ansvarsområder for helsefagarbeideren med videreutdanning i kirurgisk virksomhet omfatter varierte arbeidsoppgaver innen praktisk pleie- og omsorg til kirurgiske pasienter, innen sterilforsyning og i støttefunksjoner på operasjonsavdelinger. Personlig egnethet er svært viktig for denne yrkesgruppen. En helsefagarbeider med videreutdanning innen kirurgisk virksomhet må være pliktoppfyllende, pålitelig og nøyaktig. Funksjonen krever evne til å samarbeide med andre yrkesgrupper, men må også kunne jobbe selvstendig. Videre er evnen til å prioritere oppgaver, fleksibilitet og god arbeidskapasitet viktig.

Fagskoleutdanningen i kirurgisk virksomhet kvalifiserer blant annet for arbeid innen helseinstitusjoner som sykehus, helsehus, legevakt, legekontorer og andre helseinstitusjoner med kirurgisk praksis.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om mikrobiologi og praktisk smittevern knyttet til kirurgisk virksomhet
  • har kunnskap om medisinteknisk utstyr som benyttes i rengjøring, desinfeksjon på kirurgisk avdeling
  • har kunnskap om ulike typer av sår, observasjon, vurdering og iverksette tiltak
  • har kunnskap om ulike faser av sårbehandlingen
  • har kunnskap om det kirurgiske pasientforløpet, pre- og postoperativ pleie og ivaretagelse av den kirurgiske pasienten
  • har innsikt i relevant lovverk, retningslinjer og forskrifter som omhandler pasienter, praktisk smittevern og medisinsk utstyr
  • kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper innen kirurgisk virksomhet
  • forstår betydningen av egen yrkesutøvelse knyttet til kirurgisk virksomhet
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap innen mikrobiologi, aseptikk, praktisk smittevern og hms i yrkesutøvelsen innen kirurgisk virksomhet for å bryte smitteveier
  • kan anvende kunnskap om medisinskteknisk utstyr, kirurgiske instrumenter og instrumenthåndtering innen kirurgisk virksomhet
  • kan anvende faglig kunnskap i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og vurdere sårbehandlingen
  • kan anvende faglig kunnskap for å ivareta den kirurgiske pasienten gjennom pasientforløpet.
  • kan anvende arbeidsstedets relevante prosedyrer i sitt arbeid innen kirurgisk virksomhet
  • kan finne informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger innen kirurgisk virksomhet
  • kan kartlegge situasjoner og identifisere faglige problemstillinger innen kirurgisk virksomhet, innenfor eget ansvarsområde og være bidragsyter gjennom forslag til iverksetting av nødvendige tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for eget ansvarsområde som fagarbeider med videreutdanning i kirurgisk virksomhet, ivaretar faglig forsvarlighet og gir omsorgsfull hjelp ut fra egne kvalifikasjoner
  • har utviklet en etisk grunnholdning i arbeidet knyttet til kirurgisk virksomhet som fremmer tillit og trygghet hos pasient, pårørende og kollegaer
  • kan utføre sine arbeidsoppgaver innen kirurgisk virksomhet på en profesjonell og etisk forsvarlig måte i samarbeid med pasienter, kollegaer og andre faggrupper
  • kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer og andre faggrupper på tvers av avdelinger innen kirurgisk virksomhet, samt pasient og pårørende
  • kan utvikle arbeidsmetoder gjennom god praksis innen kirurgisk virksomhet i samarbeid med andre relevante yrkesgrupper
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.

Utdanningen inneholder praksis.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Innhold og omfang

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.

Tabell 1: Innhold i emner - hovedtema

Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeids-mengde

(timer)

Vurderingsform

EMNE 1

Praktisk smittevern og mikrobiologi

  • 1a. Mikrobiologi og hygiene
  • 1b. Praktisk smittevern
  • 1c. HMS og kvalitetssikring

8

208

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 2

Kirurgiske instrumenter, sår og sårbehandling

  • 2a. Kirurgiske instrumenter og annet medisinsk utstyr på kirurgisk avdeling
  • 2b. Rengjøring, desinfeksjon, kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr og kirurgiske instrumenter
  • 2c. Sår og sårbehandling

14

364

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 3

Det kirurgiske pasientforløpet

  • 3a. Pasientforløpet
  • 3b. Kommunikasjon og samhandling med pasienter i krise
  • 3c. Preoperativt forløp og pasientforberedelser
  • 3d. Peroperativt forløp
  • 3e. Postoperativt forløp
  • 3f. Preparathåntering

16

416

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 4

Praksis

  • 4a. Praksis del 1: Det kirurgiske pasientforløpet
  • 4b. Praksis del 2: Det kirurgiske pasientforløpet

17

450

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

EMNE 5

Hovedoppgave

 

5

130

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

 

 

SUM

60

1568

 

For nettbaserte tilbud:

Studiet innebærer ca. 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.

Studiemodeller
Kirurgisk virksomhet, Fredrikstad, H24
Informasjon

Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Læring ved nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dagtid etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR

Studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

 

 

 

 

 

 

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.Faglærerens rolle i utdanningen i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng. I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både i undervisningen underveis og på innlevert oppgave/produkt. For å få særskilt veiledning utover undervisningen er studenten selv ansvarlig for å ta kontakt med faglærer og avtale tidspunkt for slik veiledning. 

Det kan avtales veiledning ved:

  • Arbeidskrav: Både skriftlig, muntlig og praktiske
  • Akademisk skriving
  • Faglige spørsmål 
  • Praksis

Mer informasjon om hvordan du bestiller for slik veiledning med faglærer, se studenthåndboken på våre nettsider under «veiledning».

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. Kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 360 timer og gjennomføres over 12 uker.

Det er satt av tid til en studiedag pr uke. Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.

Praksisplasser

Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.

Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.

Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført prakisperiode.

Gjennomføring av praksis

Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.

Praksis kan gjennomføres på to måter:

  1. Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
  2. Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.

Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.

Veiledning i praksis

Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.

Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:

  • Veiledning i forhold til læringsutbytter 
  • Avklaring av forventninger 
  • Vurdering

Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig.  Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.

Arbeidskrav før praksisperioden

HHLR – kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:

  • Teoretisk e-læringskurs
  • Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)

Vurdering av praksis

Studenten skal levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift. Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.

 

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Spesielle forhold for denne utdanningen

Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen og gjennomføres på slutten av studiet. Hovedoppgaven består av en individuell skriftlig oppgave med tilhørende muntlig høring. Før studenten kan fremstille seg til eksamen må alle arbeidskrav i studiet være godkjent. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A - F. Avsluttende eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.  

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått. Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter. Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jmf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

 

 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.