Barn med særskilte behov

Barn med særskilte behov

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Oppvekstfag
    • Studieform
      Heltid, Stedbasert
    • Studieprogram
      Barn med særskilte behov
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kuben
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende, og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Nasjonal Plan for utdanning Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov er utarbeidet av en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse – og oppvekstfag (NUFHO). Plangruppa har bestått av representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning.

Den studieplanen bygger på nasjonal plan og er utarbeidet høsten 2015 av faglærere i helse – og oppvekstfag i Akershus fylkeskommune, på vegne av den datidige Fagskolen Oslo Akershus.

Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse – og sosialfag (NUFHO) ble etablert i 2006. Hovedintensjonen med nasjonale planer er å sikre et nasjonalt ensartet faglig nivå som også samsvarer med tilsvarende internasjonale utdanninger. Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av NUFHO. Det skal bidra til at studenten utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse – og oppveksttjenestene. Dette er et fundament for utvikling av felles holdninger, ferdigheter og profesjonalitet.

Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte nye utfordringer i barnehage, boliger og institusjoner og tilrettelagt opplæring for barn med særskilte behov.

Endrede samfunnsforhold har ført til store forandringer i oppvekstsvilkårene til barn og ungdom i Norge. Dette har ført til økt og endret behov for kompetanse i oppvekstsektoren.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er det foretatt en kompetansekartlegging blant ansatte i barnehagene gjennom GLØD prosjektet. Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering i barnehagen 2014 – 2020. Denne viser bl.a. behov for økt kompetanse for å møte barn med særskilte behov.  Samme kartlegging viser at det er mange av de ansatte som mener det er aktuelt å ta en toårig spesialisering i barnehagearbeid på fagskolenivå.

Økte forventninger om, og krav til omstilling har medført et sterkt behov for å styrke kompetansen til barne- og ungdomsarbeidere og andre som jobber i barnehage, SFO/skole og annet barne- og ungdomsarbeid. En fagskoleutdanning innen Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov, er et viktig bidrag til å tilføre den etterspurte kompetansen i fagfeltet.

Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsning på kompetanseheving i den kommunale helse – og oppvekstsektoren:

FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnekonvensjonen, ble inkorporert i norsk lov 1. oktober 2003 og gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettighetsvern. Konvensjonen gir alle barn har rett til: liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.

I Meld. St 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk er det et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn. Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår og alle skal ha et likeverdig tilbud og like muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, å bidra til å jevne ut forskjeller i levekår og å fremme medvirkning og deltaking for barn og unge på alle områder i samfunnet.

Det overordnede målet i St.meld. nr. 41(2008-2009) Kvalitet i barnehagen er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til tidlig innsats for sosial utjevning og livslang læring.

Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Retten til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er hjemlet, ikke i barnehageloven, men i opplæringsloven (1998).  Opplæringsloven § 5-7 lyder slik:

Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak.

Dette er en individuell rett, hvilket innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i § 5-7, har krav på dette. Det er ingen nedre grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten kan tilkomme også små barn dersom det avdekkes at disse har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp.

Regjeringa vil styrke satsningen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningen. Kompetansestrategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020 gir føringer for innhold, prioriteringer og ansvarsdeling som ligger til grunn for satsningen.

Om studiet

Fagskoleutdanningene innen Helse – og oppvekstfag går normalt over ett år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen vil få vitnemål. Studiet består av en generell del og en fagspesifikk del på fire emner, samt en praksisperiode. Fagskolen Oslo tilbyr fagskoleutdanningen i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov som kan gjennomføres som et deltidsstudium over 4 semestre. Fullført studium gir 60 studiepoeng.

Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i 2003, revidert i 2007. Loven gjelder for den som tilbyr NOKUT – godkjent fagskoleutdanning. Lov om fagskoler definerer fagskoleutdanning:

Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring, eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak (§1. Formål og virkeområde).

Fagskoleutdanningene har et klart brukerperspektiv, skal være tverrfaglig og være rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse – og oppvekstfagene i videregående opplæring.

Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Holdninger utvikles gjennom refleksjon rundt helse – og oppvekstfaglig yrkesutøvelse som er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse – og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag.

En sentral begrunnelse for en generell del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse – og oppvekstsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag og emneområdene i emne 1 danner basis og skal gjennomføres før oppstart på de fagspesifikke emnene.

Utdanninger innen Helse – og oppvekstfag har et felles hovedmål:

Utdanningene skal utdanne studentene til reflekterte yrkesutøvere, med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Utdanning i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov tar sikte på å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene med gode kunnskaper og ferdigheter om barn og unge, og deres situasjon i dagens Norge og aktuelle utfordringer som vi står ovenfor. Barna og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Det er et mål å legge til rette for at så mange barn som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinær barnehage og fritidstilbud.

 

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Disse beskriver:

Kunnskap

Ferdigheter

Generell kompetanse

Kunnskaper er: forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og / eller yrker.

Ferdigheter er: evne til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske og evnen til kommunikasjon.

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på en selvstendig måte i ulike situasjoner.

 

Kunnskaper

Studenten:

  • har kunnskap om oppvekstsektoren, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi rettet mot barn med særskilte behov for å fremme læring, utvikling og helse
  • har kunnskap om barn med særskilte behov, herunder lærevansker, utsatte barn, atferdsvansker, migrasjonsrelaterte utfordringer og om aktuelle tiltak for å kunne fremme læring, utvikling og helse
  • har kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori, og om ulike observasjons-, plan- og kartleggingsverktøy rettet mot barn med særskilte behov
  • forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for barn med særskilte behov i et folkehelseperspektiv
  • har innsikt i lovverk og styringsdokumenter innenfor oppvekstsektoren gjeldende barn  med særskilte behov
  • har kjennskap til ulike institusjoner og etater innen oppvekstsektoren for å best mulig tilrettelegge for læring og utvikling
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barn med særskilte behov
Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende ulike kommunikasjonsformer profesjonelt i samarbeid med barn, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper
  • kan anvende ulike pedagogiske- og didaktiske metoder for å planlegge å gjennomføre leke- og læringsaktiviteter for barn med særskilte behov
  • kan finne informasjon om og iverksette helsefremmende tiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse for barn med særskilte behov
  • kan finne informasjon og fagstoff knyttet til ulike problemstillinger for barn med særskilte behov for å fremme læring, utvikling og helse
  • kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger for barn med særskilte behov og iverksette nødvendig til tiltak i samarbeid med faglig ansvarlig i barnehagen eller pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), som fremmer læring, utvikling og helse
Generell kompetanse

Studenten:

  • har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med barn med særskilte behov og deres foresatte
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning, barns integritet og behov for omsorg og læring
  • kan utføre arbeid som fremmer læring, utvikling og helse, tilpasset barns særskilte behov
  • kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til barn med særskilte behov, i samarbeid med for eksempel pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller pedagogisk ansvarlig ved institusjonen gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
  • kan bygge relasjoner med kollegaer og andre instanser gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling for å skape et godt læringsmiljø for barn med særskilte behov
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante fag-/svennebrev:

Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/autorisasjon som for eksempel barne- og ungdomsarbeider, barnepleier, helsefagarbeider, hjelpepleier, ambulansearbeider, omsorgsarbeider og aktivitør.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Begrepsavklaring

Ved Fagskolen Oslo skal fagskoleutdanningen i Oppvekstfag fordypning; barn med særskilte behov, gjelde arbeidet med barn fra 0 – 10 år.  Prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring som er i tråd med samfunnets demokratiske utvikling og FN s barnekonvensjon (1999) Artikkel 23, vil være sentralt. Og innebærer at barn med ulike forutsetninger og bakgrunn skal møte et mangfold av utfordringer og utviklings- og læringsfremmende aktiviteter. Prinsippet baserer seg på grunnleggende samfunns- og utdanningspolitiske utfordringer knyttet til læring, likeverd, livskvalitet og inkludering. Forebyggende og helsefremmende arbeid og tidlig innsats vil bli vektlagt gjennom utdanningsløpet.

Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring. I barne- og ungdomsarbeiderfaget er opplæringens innhold basert på barn og unge i aldersspennet 0 – 18 år. Denne studieretningen tar for seg barn med særskilte behov i alderen 0 – 10 år. Omsorg er en viktig del i det praktiske arbeidet for en barne- og ungdomsarbeider. Med omsorg menes ofte omsorgsarbeid som er knyttet til stell av barn, men omsorg er også en viktig del av det uformelle samspillet og er med på å sikre kvaliteten på arbeidet med barn med særskilte behov. Yrkesutøveren har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Målet er at omsorgsarbeid skal kjennetegnes av varme, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barnet leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Barn med særskilte behov har et særlig vern, og har rett til særskilt omsorg og tilrettelegging slik at det enkelte individ oppnår best mulig integrering og individuell utvikling.

Mål for fagskoleutdanningen

Det er et mål at yrkesutøvere med fagskole i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov skal ha fått grunnleggende kunnskap for lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstsektoren, utviklingsteori i arbeid med aldersgruppen 0 – 10 år og ferdigheter og fagkompetanse i å planlegge, organisere, gjennomføre og dokumentere tiltak som utvikler et godt oppvekstmiljø og fremmer barns fysiske og psykiske helse. Det er også et mål at studenten skal utvikle generell kompetanse slik at de ser nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats, for å sikre barn med særskilte behov gode oppvekstvilkår. For å kunne gi et godt tilbud til barn med særskilte behov trenger studenten kunnskap om det særegne ved det enkelte barnet og familien.

Læringsutbytte for utdanningen

Læringsutbytte for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i de enkelte emnene er beskrevet under hvert enkelt emne. Fagskoleutdanningen i Oppvekstfag fordypning barn med særskilte behov bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnholdningene respekt, ansvarlighet og profesjonalitet står sentralt. Studiet vektlegger et læringsutbytte som skal utvikle studentens yrkesutøvelse i tråd med dette.

Verdigrunnlag og kunnskapssyn

Arbeidet i helse og oppvekstsektoren må utføres på en måte som ivaretar barn og unges helhetlige helse – og oppvekstsituasjon, og som vektlegger utvikling av selvstendighet og brukermedvirkning for å fremme livskvalitet.

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte fagspesifikk teori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor en obligatorisk praksisperiode på 10 uker som i hovedsak gjennomføres etter emne 4.

Målgruppe for utdanningen

Målgruppen for utdanningen er personer med videregående opplæring (fagbrev) innen helse- og oppvekstfag.

Bruk av kompetanse etter gjennomført utdanning

Fagskoleutdanning i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov gir kompetanse som kan tas i bruk i yrkeslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Kompetanse etter endt utdanning kan for eksempel benyttes innen kommunale helse – og oppveksttjenester som:

  • Barnehager og skolefritidsordninger
  • Boliger og institusjoner for barn

Det er avsatt 12 timer til erfaringsdeling i praksisperioden, dette er obligatorisk for studentene, og skal benyttes til underveispresentasjon av arbeidskravene på skolen.

Emne

Studiepoeng

Uker heltid

Uker deltid

Undervisnings timer

Veiledning

Praksis

Selvstudium

Sum arb. mengde (timer)

1.

Generell del

 

12

 

8

 

16

 

96

 

32

 

 

192

 

280

2.

Pedagogikk og didaktikk

 

12

 

6

 

12

 

72

 

24

 

 

144

 

280

3.

Helsefremmende og forebyggende arbeid

 

10

 

6

 

12

 

 

72

 

24

 

 

 

144

 

240

4.

Oppvekstfag fordypning; barn med særskilte behov

 

14

 

8

 

16

 

 

96

 

32

 

 

192

 

320

Praksis inkl. veiledning.

 

10

10

 

 

 

340

 

 

340

Fordypningsoppgave

 

12

 

5

 

10

 

60

 

20

 

 

 

120

 

200

 

Sum

 

60

 

43

 

76

 

396

 

132

 

350

 

792

 

1660

 

Oversikt over emnene:

EMNE 1 Generell del

1a. Arbeidsformer og metoder i studiet

1b. Kommunikasjon, relasjon og samhandling   

1c. Etikk              

1d. Helse – og oppvekstfagene i samfunnet       

1e. Lovverk og styringsdokumenter i oppvekstsektoren

1f. Sosiologi og psykologi

Studiepoeng

 

12

 

EMNE 2 Pedagogikk og didaktikk

2a. Utvikling og læring

2b. Sosial kompetanse

2c. Lek og læring

2d. Didaktikk    

 

12

EMNE 3  Helsefremmende og forebyggende arbeid

3a. Helsefremmende og forebyggende arbeid  

3b. Fysisk, psykisk og sosial helse i tilknytning til livsstil, kosthold  og fysisk aktivitet  

 

10

 

EMNE 4 barn og unge med spesielle behov

4a  Organisatoriske rammer i forhold til barn og unge med særskilte behov

4b. Atferdsvansker (egenledelsesvansker)          

4c. Lærevansker             

4d. Fysisk og psykisk funksjonshemming             

4e. Psykiske og sosiale vansker

4f. Migrasjonsrelaterte utfordringer og lærevansker     

4g. Barn i risikosituasjoner

 

14

EMNE 5 Fordypningsoppgave

12

Sum

60

Studiemodeller
Barn med særskilte behov
EmneEmnetype2022 Høst2023 Vår
Basiskurs
12
Basiskurs
12
Basiskurs
10
Basiskurs
14
Basiskurs
12
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Situasjon/ønske/tiltak (SØT – modellen)

Denne modellen fokuserer på situasjonen slik den er nå, hva vi ønsker oss og hva vi er villige til å forplikte oss til i retning av det vi ønsker. Denne modellen er godt egnet som et utgangspunkt for et endrings – og utviklingsprosjekt slik som studentene skal gjennomføre i praksisperioden.

Læringsgrupper

Ved studiestart etableres tverrfaglige læringsgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i læringsgruppene. Arbeidet i læringsgruppene er obligatorisk og forpliktende. Gruppene arbeider med arbeidskrav, litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget.

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er en problemorientert arbeidsform. Lærestoffet er ikke gitt, det må studenten finne selv, men lærer gir veiledning gjennom hele arbeidet hvis det er behov for det. Studenter og lærer planlegger i fellesskap framdriften av prosjektet som skal resultere i et produkt eller en rapport som andre kan få del i. Et eksempel er at studentene beskriver voksenrollen i barns lek og aktivitet. Studentene setter opp antagelser, forklaringer, årsakssammenhenger og utarbeider en problemformulering. Studenten finner ut hva han/hun allerede kan om temaet, for deretter å finne hva han/hun behøver av ny kunnskap. En problemstilling må besvares med mer enn å reprodusere fakta.

Studenten definerer problemstilling, planlegger og gjennomfører arbeidet fra idé til ferdig produkt. Faser i prosjektarbeid:

FASE 1

FASE 2

FASE 3

FASE 4

FASE 5

FASE 6

FASE 7

FASE  8

Introduksjon

 

Emnevalg

Problem-
formulering

Planlegging

Gjennomføring

Produktframstilling

Produktvurdering

Etterarbeid

Felles

Felles

Grupper/ ind.

Gruppe/ ind.

Gruppe/ ind.

Felles/ind.

Felles/ind.

Felles

Prosjektarbeid som metode

Velge hovedområde

Avklare
ansvarsforhold

Faglig introduksjon til tema

Idémyldring

Samordne
emneforslag

Velge tema og etablere grupper

Bestemme omfanget av prosjektet

 

Finne relevante problem-stillinger

Utarbeide
konkrete arbeidsspørsmål

Læringsmål

Metodevalg

Produktform

Framdriftsplan

Plan for
vurdering
underveis

Innsamling av data/ informasjon

Bearbeiding

Underveis- vurdering og veiledning

Ferdigstille produkt

Velge
presentasjons-form

Presentere resultater

Vurdere eget produkt

Vurdere
presentasjonen

Vurdere resultater i forhold til problem-formuleringer og læringsmål

Evaluering Hva fikk vi ut av
prosjektet?

Hva gjør vi nå?

Praksis

Praksisplassen må alltid godkjennes av skolen. Studentene utarbeider egne mål i samarbeid med veileder på praksisplassen. Målene for praksisperioden må gjenspeile innholdet i emnene. Studenten vil få tilbud om praksisutplassering på arbeidsplasser som har barn med særskilte behov, hvis ikke egen arbeidsplass har det. Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

  • Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helse- og oppveksttjenester til barn og unge. Barnehage, boliger og andre institusjoner for barn med særskilte behov som er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
  • Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen oppvekstfaget på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker kan få endrede oppgaver og økt ansvar.

Veiledning i praksisperioden

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering (formativ vurdering) skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse.

Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende fagskoleutdanning eller høyere utdanning. For praksisveiledere som ikke har hatt studenter tidligere, vil skolen gjennomføre praksiskurs.

Strukturert veiledning på praksisplassen bør tilsvare 1 time pr uke. I tillegg gis det ”her og nå”- veiledning ved behov. Veileder på praksisplassen gir veiledning i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av utviklingsprosjektet. Faglærer veileder studenten i arbeidet med dokumentasjon av utviklingsarbeidet. Læreren gjennomfører 3x2 timer samtaler med studenten i løpet av praksisperioden.

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Vurderingskriterier skal sikre rettferdighet og en vurdering som er faglig begrunnet. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser, eller eventuelt gir respons til medstudenter. Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

  1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

  1. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

  1. Metodisk redegjørelse

Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

  1. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

  1. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

  1. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Vurdering i praksisperioden:

Praksisperioden gjennomføres over ti uker. Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår fortløpende. Det gjennomføres tre vurderingssamtaler i praksisperioden. Den første dreier seg om studentens mål for praksisperioden. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering av disse målene. Den siste samtalen skal vurdere om målene for praksisperioden er nådd. Både underveisvurdering og sluttvurdering baseres på arbeidskrav knyttet til praksis og oppsatte kriterier for bestått praksis.

 

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.

Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen