Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen

Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Byggfag
    • Studieform
      Deltid, Nettbasert med samlinger, Modulbasert
    • Studieprogram
      Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen
    • Studiepoeng
      15
    • Studiested
      Kristiansand, Kuben
    • Start
      2022 Høst
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt om utdanningen

BNL utarbeidet i 2017 (rapport 19.02.17) sammen med flere aktører i næringen et Digitalt veikart – for en heldigitalisert, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring (bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen). Arbeidet var på bred høring før rapporten ble fremlagt. I rapporten skrives det at "Digital kunnskap og ferdigheter er i kartleggingsarbeidet identifisert som kanskje den største utfordringen for å få til en heldigitalisering av BAE-næringen."

Digitalisering er del av en teknologiutvikling som er i ferd med å endre hvordan næringen arbeider. Næringen vil i større grad bruke for eksempel roboter og droner i utførelsen av oppgavene i produksjon. Det store spørsmålet er hvilke yrkesgrupper i næringen som skal styre og bruke de nye verktøyene og teknologiene. Skal for eksempel en maler bruke en drone for å male en fasade, som et verktøy, eller er det en dronefører som har lært litt om maling, som skal utføre arbeidet. Det er en felles oppfatning mellom BNL og Fellesforbundet at det er fagarbeideren som skal bruke dronen som et verktøy, i dette eksemplet. Det vi si at skal vi opprettholde vårt konkurransefortrinn med selvstendige og dyktige fagarbeidere må fagarbeidere i produksjon få nødvendig kompetanseløft slik at vi oppretteholder vårt konkurransefortrinn.

Behovet for digital kompetanse i alle deler av samfunnet er økende. Produsenter av maskiner, båter og biler har lenge brukt 3-dimensjonale tegneprogram for å digitalt modellere produktene før det når produksjonslinjen. Man har på den måten redusert feil som tidligere dukket opp med tradisjonelle «flate» tegningsprosesser. Kravene til funksjonalitet i dagens bygninger gjør at de i noen tilfeller kan sammenliknes med maskiner i kompleksitet.

I mange tilfeller, særlig på de større byggeplassene i østlandsområdet, men også i andre byer og områder i Norge, blir det vanligere og vanligere at de digitale modellene eller bygningsinformasjonsmodellene (BIM-modellene) laget av arkitekter/ingeniører brukes rett på byggeplass, i BIM-kiosker, på nettbrett eller på mobiler. Bygge- og anleggsnæringen (heretter byggenæringen) trenger fagarbeidere som kan håndtere de digitale modellene av bygg og tekniske anlegg. Fagarbeidere vil også måtte håndtere digitaliseringen knyttet til informasjonsflyt som dagens og morgendagen prosjekter.

Følgende visjon og mål er etablert i digitalt-veikart for BAE-næringen innen 2025:

  • Heldigitalisering skal sikre en konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring i 2025.
  • Gjennom heldigital planlegging, utførelse og drift med digitalt støttede arbeidsprosesser skal man ta ut effekter i form av billigere og bedre byggverk, reduserte klimagassutslipp, mer effektiv ressursbruk og økt eksport av produkter og tjenester.
    • 33% kostnadsreduksjon
    • 50% lavere klimagassutslipp
    • 50% raskere prosjektgjennomføring
    • 50% økning i eksport av produkter og tjenester
Om studiet

Digital kompetanse hos fagarbeiderne

Digital kompetanse hos fagarbeiderne er en forutsetning for å bygge samhandling og god kommunikasjon i byggeprosjektene. Fagarbeideren er den siste planleggeren i planprosessen og den første kontrolløren i byggeprosessen. Selvstendige fagarbeidere er en styrke for effektivitet og konkurransekrav i den norske byggenæringen. For å opprettholde dette er man avhengig av tilførsel av ny kompetanse og kompetansevedlikehold. I den digitale endringen i byggenæringen er dette svært viktig.

Digitale byggeplasser krever derfor digital opplæring av også bygningsarbeiderne. Hun/han tilbys praktisk digital kompetanse gjennom videreutdanningen Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen for å mestre utfordringene i en stadig økende digital hverdag på bygge- og anleggsplassen (heretter byggeplassen). Her vil fagarbeideren bli i stand til både å bruke de digitale plattformene og modellene på en grunnleggende måte og også å stille krav til modellene.

Det er viktig og avgjørende å sikre tilgang til kompetent personell og for den enkelte fagarbeider å jevnlig bli oppdatert med ny kompetanse. Dette både for å være faglig relevant for arbeidsmarkedet, men også for å kunne få del i helsegevinstene det ofte er med ny teknologi, i form av mindre statisk og fysisk belastende arbeid. Påfyll av ny kompetanse og jevnlig oppdatering er også den eneste måten å beholde den norske fagarbeideren som den selvstendige og ansvarlige arbeidstakeren vi kjenner, et konkurransefortrinn norsk næringsliv ikke har råd til å miste.

For å nå målene som er satt til bransjen er det avgjørende å sikre tilgang til kompetent personale for å møte de utfordringene som kommer med endring av byggemåter, digitale byggeplasser og krav. En fagskoleutdanning vil gi status til fagarbeiderens fagområde innen dette tema.

Videreutdanning med fordypningen Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen

Byggenæringen ønsker en studiepoenggivende etterutdanning for fagarbeidere, som gir dem oppdatert kunnskap på feltet. Intensjonen er å tilrettelegge for et alternativt faglig utviklingstilbud for fagarbeideren til det å møte den digitale hverdagen ute på byggeplassen i tiden fremover. På denne måten ønsker man å beholde dyktige fagfolk på byggeplassene.

Fagskolen Oslo har utviklet et samlingsbasert studium «Den digital fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen» i samarbeid med BNL og Fellesforbundet på bakgrunn av innspill fra næringslivet i regionen om deres kompetansebehov. Fagskoleutdanningen vil gi formell kompetanse. Dette gir også merverdi for bransjen som bestiller, ved at kvaliteten på leveransen blir sikret.

Bransjen vil bidra med sensorer, lærekrefter, prosjektoppgaver og andre læringsressurser. Bransjen vil, i samarbeid med fagskolen, også bidra til å utvikle kompendier og undervisningsmateriell, samt opplæringsplaner basert på bedriftenes erfaringer. Studiet vil ha et eget fagutvalg. Vi viser også til egen samarbeidsavtale mellom Fagskolen og bransjen.

Karrieremuligheter

Intensjonen med dette studiet er at fagarbeider kan videreutvikle seg som fagarbeider og at bransjen på denne måten kan beholde dyktige fagfolk på byggeplassene etter de digitale omstillingene som skjer.

En etablert utdanning på fagskolenivå gir legitimitet og status, gir videreutdanningsmulighet for de med fagbrev og setter kompetansekrav for framtidig rekruttering.

Studiets navn

Studiets navn er valgt på bakgrunn av at vi anser det som viktig å sette søkelys på økt digitalisering for fagarbeidere og deres behov for kompetanse. Betegnelsen fagarbeider omfatter her både de som har fagbrev og de som har svennebrev innen bygg- og anleggsteknikk. Fagarbeider er generelt brukt av alle de bransjer som dette studiet retter seg mot. «Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen» beskriver dette fagtema best.

Forkortelser, forklaringer og begrunnelser av begrep og roller

2D anvendes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger.
3D-modellering er å tegne/modellere en bygning i alle tre dimensjoner.
4D-funksjonalitet betyr visning av framdrift gjennom animasjon.
Fagarbeider er en yrkesutøver som i det norske utdanningssystemet har avlagt og bestått fag- eller svenneprøve og har mottatt fagbrev eller svennebrev.
Bas er en leder for et lite arbeidslag.
Verneombud er en valgt person i en bedrift eller organisasjon som skal se til at virksomheten ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i tråd med Arbeidsmiljøloven. Verneombud i dette studiet er personer som gjennomfører vernerunder for først og fremst arbeidernes sikkerhet i forhold til fysisk risiko.
Servicearbeider er også en fagarbeider, som utføre serviceoppdrag innen byggebransjen. Vedkommende kommer til typiske arbeidsoppgaver som avdekkes og utbedres på stedet.
Selvstendig håndverker er en fagarbeider som ansvaret for prosjektet selv og typisk jobber alene innen sitt fagfelt.
BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell
IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs kommuniseres) i et byggeprosjekt.
ICE = Integrated Concurrent Engineering (Samhandlende digital prosjektering)
VDC = Virtual Design and Construction (Helhetlig metodikk for digital prosjektering)
MMI = Modell Modenhets Indeks (også kjent som LOD: Level of development), dvs hvilken fase av byggeprosessen modellen er tilpasset for øyeblikket. (Hva skal modelleres når?)
AR = Augumented Reality (Auka Røynd)
VR = Virtual Reality (Kunstig virkelighet)
BCF = BIM Collaboration Format (et viktig samhandlingsformat for BIM-modeller)
As-built = Som bygget

Læringsutbytte

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført fagskoleutdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innenfor det som forventes av en fagarbeider. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også som mål at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet.

Kunnskaper

Studenten:

  • har kunnskap om generell og yrkesfaglig digital kommunikasjon sett i lys av fagarbeiders arbeidsoppgaver
  • har innsikt i digitale verktøy som kan være med på effektivisering av ulike operasjoner i byggenæringen
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende beskrivelser og dokumentasjon
  • har kunnskap om byggeprosjektenes ulike faser og modenhetsnivåer
  • har kunnskap og innsikt i nytten som bruken av digitale plattformer kan gi byggeprosjektene
  • har bransjekunnskap og kjennskap til utviklingen av digitalisering i byggenæringen
Ferdigheter

Studenten:

  • kan rapportere/dokumentere oppstart, gjennomføring og avslutning av arbeidsoppgaver i henhold til spesifikasjoner ved bruk av ulike digitale verktøyer.
  • kan kommunisere digitalt på tvers av fag på en byggeplass
  • kan utføre arbeider etter planer som er kommunisert ut ved hjelp av digitale verktøy
  • kan gjennomføre/planlegge bestillinger opp mot leverandører ut fra en digital modell/ dokumenter
  • skal kunne produsere arbeid på en byggeplass ved hjelp av digitale verktøy og stasjoner
Generell kompetanse

Studenten:

  • kan utføre arbeidsoppgaver, alene og i samarbeid med andre, og i tråd med faglige, etiske og juridiske krav ved å benytte digitale verktøy
  • kan utnytte digital kommunikasjon innen dokumentasjon, planlegging, avvikshåndtering og FDV
  • kan bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk arbeid knyttet til bruk av digitale verktøy.
  • kan bygge gode relasjoner med kollegaer, andre fag og leverandører på en byggeplass
  • kan benytte seg av digitale arbeidsmetoder knyttet til fagarbeiders digitale hverdag på en byggeplass.
  • kan utføre og dokumentere arbeidet etter mellomleder, prosjektledelsens og BIM-spesialisters behov og krav på digitale plattformer
  • har forståelse for den digitale fagarbeiderens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv innen bygg- og anleggsnæringen.
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante fag-/svennebrev
Generelt alle fag- og svennebrev fra utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk som direkte kan tilknyttes arbeid mot en bygg- eller anleggsplass, eller tilsvarende realkompetanse vil være relevant i dette studiet.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.

Studiet er bygget opp som et samlingsbasert studium med innslag av nettbaserte forelesninger og veiledning.

Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at han/hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Studentene har tilgang på veiledningsressurs gjennom hele studietiden. Utdanningen starter med "Introduksjon og oppstart" i emne 1 som gir et teoretisk og praktisk grunnlag for videre arbeid med de ulike digitaliseringsemnene for en fagarbeider. Deretter gjennomføres emne 4-5 med et fokus på administrering, utbedring og dokumentasjon i bruken av digitale verktøyer som kompetansegrunnlag for det praktiske arbeid. Emne 6 baserer seg på et reelt byggeprosjekt hvor tema VDC blir vist hvordan fungerer i det bransjen, basert på praktisk og teoretiske oppgaver. Emne avsluttes med en prosjekt/caseoppgave med problemstilling fortrinnsvis fra egen virksomhet, tildelt prosjekt eller tidligere erfaringer.

For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne om planlegging av faglig innhold og arbeidsformer.

Lærerstyrt undervisning utgjør totalt 168 timer fordelt på 6 samlinger av 18-24 dager. Nettbaserte forelesninger utgjør totalt 36 timer som gjennomføres mellom samlingene. Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen.

Emne/Modul St.p. Ant.samlinger Lærerstyrt
undervisning,
ant. timer i
samlinger     
Nettbaserte
forelesninger
Veiledning Selvstudium
(inkl. løsning
av
arbeidskrav)
Ant.timer
Emne 1: Grunnleggende digitale ferdigheter 2,5 1 (3-4)* 22 6 15 25 68
Emne 2: Digital hverdag - Fagarbeider 2,5 1 (3-4)* 22 6 15 25 68
Emne 3: Digital produksjon – Fagarbeider 2,5 1 (3-4)* 22 6 15 25 68
Emne 4: Digital hverdag -Bas/ Verneombud/ Serviceabeider (Trinn II) 2,5 1 (3-4)* 22 6 15 25 68
Emne 5: Digital produksjon - Bas/ Verneombud/ Serviceabeider (Trinn II) 2,5 1 (3-4)* 22 6 15 25 68
Emne 6: VDC og kontraksformer 2,5 1 (3-4)* 22 6 15 25 68
Til sammen 15 6 132 36 90 150 408

*antall samlingsdager pr emne. Variasjonen i dager vil variere i forhold til læringsaktivitet og foredragsholdere. Aktivitetsplan for studiet vil bli satt med oppstart.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Problembasert læring:
En problembasert læringsform tar utgangpunkt i at studenten skal bruke egne erfaringer fra arbeidslivet (casebasert). Denne læringsformen er godt egnet for å knytte teori og praksis sammen for voksne med yrkes- og livserfaring.

Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Praktiske øvelser:
Oppfølging av studentene under studiets praktiske elementer foregår i skolens tilpassede arealer for digital samhandling, teknologisenter, eventuelt ute i bedrift. Utstyr for praktiske øvelser på samlinger er tilpasset og kjøpt inn for dette studiet. Utstyret er basert på tilbakemeldinger fra næringen og primært i samarbeid med bedriftene. Dette er utstyr som undervisningen bygger på av digitale stasjoner, nettbrett med programvare for studiet, etc. Enklere øvelser utføres av studentene ved bruk av private mobile enheter (nettbrett/smarttelefoner), utenfor skolens arealer.

Egenpraksis med veiledning:
Praksis med veiledning forekommer med arbeidsoppgaver etter de ulike temaene i alle emner. Studentene bruker egen arbeidsplass som praksissted og knytter oppgavene til sin virksomhet. Veiledningen i bruk av digitale løsninger med studentens prosjekttilknytning vil forekomme via nettstøtte og fjernstyringsprogramvare

Prosjektarbeid:
Underveis i de ulike emnene blir det vektlagt mindre prosjektarbeider, der studentene jobber faglig og tverrfaglig opp imot ulike temaer som skal løses. Prosjektarbeider er en viktig del læringsaktivitet som også dette studentene i stand til å samarbeide ute på prosjekt i næringslivet.

Presentasjoner:
Studentene får erfaring i samlingene med å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og evt. andre aktuelle personer.

Oppgaver mellom de enkelte samlingene:
Teoretiske oppgaver og praktiske øvelser, herunder bruken av digitale verktøyer relatert til eget arbeid, gjennomføres mellom samlingene. Dette gjelder spesielt emne 2 til 6, og gjennomføres på egen arbeidsplass. Studenter som er uten egen relevant arbeidsplass, gjennomfører praktiske øvelser i skolens teknologisenter mellom samlingene eller i tilknytning til disse.

Digital læringsplattform:
Nettbaserte forelesninger (webinarer) over bestemte temaer vil bli gitt av skolens lærere, bransjerepresentanter, bedrifter, programvareleverandører og andre.

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

 

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.

• Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene slik de er definert i plan for emnet.
• Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres for evaluering i form av presentasjonsmapper.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen

Norsk Standard-studentabonnement kr 500,- Sintef byggforsk-studentabonnement kr 350,-