BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur (BIMAI)

BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur (BIMAI)

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Informasjonsmodellering (BIM)
    • Studieform
      Heltid, Stedbasert
    • Studieprogram
      BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur (BIMAI)
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kuben
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Om fagretningen Informasjonsmodellering
Fagretningen Informasjonsmodellering ble opprettet i 2016. Utdanningsløpet BIM-tekniker er forløperen og har eksistert siden 2008. Behovet for digital kompetanse i alle deler av samfunnet er økende. Produsenter av maskiner, båter og biler har lenge brukt 3-dimensjonale tegneprogram for å digitalt modellere produktene før de når produksjonslinjen. Man har på den måten redusert feil som tidligere dukket opp med tradisjonelle «flate» tegningsprosesser. Kravene til funksjonalitet i dagens byggeverk gjør at de i noen tilfeller kan sammenliknes med maskiner i kompleksitet. BAE-bransjen (Bygg, Anlegg og Eiendom) trenger teknikere som både kan fungere som ledere av digitale planleggingsprosesser og til å modellere 3Dmodeller for blant annet mengdeuttak og analyse av grunnarbeid, byggverk og tekniske anlegg. Anleggsbransjen trenger kompetanse i hvordan nyttiggjøre seg 3D-modeller til planlegging og klargjøring av byggegrop, konstruksjoner og infrastruktur som vei og bane. Den fagskoleutdannede må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som hun/han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer samt verktøy og metoder for ledelse av byggeprosesser.

Fagretningen omfatter:
• FTI01 BIM-tekniker Installasjon
• FTI02 BIM-tekniker Konstruksjon
• FTI03 BIM-tekniker Anlegg og Infrastruktur

Om BIM-tekniker anlegg infrastruktur BIM-AI
Forklaring på forkortelse finnes nederst i dette avsnittet. BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIMtekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av anleggskonstruksjon, -bygning/-/-installasjon og kvalitetssikring av digitale anleggs-/ bygnings-/installasjonsmodeller.

Utdanningene BIM-Tekniker- Anlegg og Infrastruktur (BIM-AI), BIMTekniker- Konstruksjon (BIM-K) og BIM-Tekniker- Installasjon (BIM-I) ved Fagskolen Oslo Akershus er ett-årige utdanningsløp som gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale modeller for entreprenør-, rådgiver-, konsulent-, oppmåling- og arkitektbransjen. Hver av disse utdanningene, BIM- AI, BIM-K og BIM-I gir 60 studiepoeng. BIM-Tekniker-Anlegg og Infrastruktur består typisk av fagarbeidere som vei- og anleggsfagsarbeidere, anleggsgartnere, anleggsmaskinførere, banemontører og fjell- og bergverksarbeidere. Andre relevante yrkesgrupper er geomatikkingeniører og landmålere. BIM-Tekniker-Konstruksjon består typisk av fagarbeidere som tømrere, murere og betongarbeidere. BIM-Tekniker-Installasjon består typisk av fagarbeidere som elektrikere, rørleggere og ventilasjonsmontører.

Dette er en studieplan for den delen av BIM-tekniker-studiet som først og fremst dreier seg om anlegg og infrastruktur, BIM Anlegg og Infrastruktur (forkortet BIM-AI).

Den digitale utviklingen innen bygg- og anleggsbransjen har forandret mye av måten å planlegge og utføre bygging på. Gode 3D-modeller med informasjon i elementene (BIM-modeller) er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra dem som prosjekterer til dem som skal utføre og vedlikeholde. Åpne standarder som IFC (Industry Foundation Classes) og SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) sikrer at informasjon formidles mellom aktørene i modelleringsprosessen. Metodikk som VDC (Virtual Design and Construction) med planleggingsmetoden ICE (Integrated Concurrent Engineering) brer om seg i bransjen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang og praksis der anleggene / bygningene/ installasjonene modelleres virtuelt på data. Prosjektene planlegges i et tverrfaglig samarbeid rundt de digitale modellene. Utførelsen skjer med støtte av maskinstyring fra modell, håndholdte enheter på anleggsplassen eller BIM-kiosker. Alt dette gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene.

Det er et stort og økende behov for kompetanse innen utarbeidelse og bruk av anleggs-/infrastrukturmodeller. Personale som kan løse de utallige problemene som oppstår under både modellering og samhandling er ettertraktet i bransjen.

Utdanningen BIM-Tekniker-Anlegg Infrastruktur har som hovedmål at studentene tilegner seg gode ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og ledelse av digitale byggeprosesser. Det er særlig entreprenørbransjen, men også rådgiver-, konsulent- og geomatikkbransjen som trenger denne kompetansen. BIM-programmer anvendes i hele bransjen, og de mest aktuelle programmene undervises på BIM-AI. Likedan undervises det i kontroll- framdrifts- og kalkuleringsprogrammer samt presentasjonsprogrammer. BIM-AIstudentene har bygg- og anleggsteknisk forståelse fra sin praksis som yrkesfagsarbeidere. Kombinasjonen av den anleggstekniske forståelsen og BIM-utdanningen gjør de uteksaminerte studentene er særlig egnet til ledelse og koordinering av digitale byggeprosesser.

Emnene BIM-AI, PSI (Prosess, samhandling og informasjonsflyt), gis standpunktkarakter, med bokstaver fra A-F

Forkortelser
2D anvendes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger. 3D-modellering er å tegne/modellere en bygning i alle tre dimensjoner. 4D-funksjonalitet betyr visning av framdrift gjennom animasjon. BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs kommuniseres) i et byggeprosjekt. SOSI = Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon og er et filformat for utveksling av digitale geodata. PSI = Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt ICE = Integrated Concurrent Engineering (Samhandlende digital prosjektering) VDC = Virtual Design and Construction (Helhetlig metodikk for digital prosjektering) Åpen BIM = Aktørene er ikke låst til et spesielt program, utveksling av informasjon foregår på åpne formater MMI = Modell Modenhets Indeks (også kjent som LOD: Level of development), dvs hvilken fase av byggeprosessen modellen er tilpasset for øyeblikket. (Hva skal modelleres når?) AR = Augumented Reality (Auka Røynd) VR = Virtual Reality (Kunstig virkelighet) BCF = BIM Collaboration Format (et viktig samhandlingsformat for BIMmodeller) As-built = Som bygget Fotogrammetri = Måling i fotografiske bilder, fotogrammer, for å bestemme geometriske egenskaper som form, størrelse og beliggenhet av fotografert objekt. Landmålingsinstrumenter = Totalstasjon, GNSS, punktskyskanner, drone og maskinstyring

Om planverket
Planverket for denne utdanningen er utarbeidet ved Fagskolen Oslo Akershus med utgangspunkt i Nasjonal standard FTI02 BIM-tekniker Konstruksjon (NUS 554202) ettårig (60 stp).

Overordnede studiemål
Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere og skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Gjennom studiet skal studentene utvikle:
faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt studium som BIM-tekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag.

sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team, lede og delta i samhandlingsprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også viktig for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og ulike faglige miljøer.

ferdigheter i bruk av IKT i utstrakt grad, for eksempel modelleringsprogrammer som Gemini, Novapoint, Revit eller tilsvarende, kontrollprogrammer som Naviswork, Solibri eller tilsvarende, 4Dframdriftsprogrammer som Synchro eller tilsvarende. Kunne håndtere datafangst fra landmålingsinstrumenter, fotogrammetri og skanning. Studenten skal kunne beregne, kalkulere og styre, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.

holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø.

 

Om studiet

Det skal foreligge en plan for opplæringen, aktivitetsplan, hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Aktivitetsplanene gjøres kjent for studentene på skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.

Entreprenører, rådgivere, konsulenter og landmålere jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen. Utdanningsløpet går i perioder: Undervisning i et spesielt tema foregår over ca fire-seks uker og oppsummeres med et prosjektarbeid av ca. halvannen ukes varighet. I tillegg (men ikke i stedet for) kan det gjennomføres langsiktige prosjekter som går gjennom hele året med en innleveringsfrist på våren. I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider. Tema og oppgavetekst for prosjektarbeid velges av studenter og lærere i fellesskap innenfor studieplanens rammer.

Temaer for prosjektarbeid kan typisk være:

• Modellering av objektbasert 3D-geometri
• Samhandling i BIM-prosjekter
• Anvendelse av informasjon fra de digitale modellene

Studenten velger selv problemstilling for det enkelte prosjektarbeidet innenfor temaet.

Hvert prosjekt gis en lengre individuell faglig vurdering og to karakterer fra A til F basert på hvert emne, BIM-AI og PSI. Karakterene i prosjektene vil være hovedgrunnlaget for fastsettelsen av standpunktkarakterer i de to emnene BIM-AI og PSI.

Prosjektet framføres av den enkelte student for klassen. Se kapittel 3 Vurdering.

Foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Studentene har mulighet for hospitering i bedrifter to uker i løpet av det andre semesteret.

Organiseringen av BIM-klasserommene
bygger på konstruktivistisk læringsteori, hvis sentrale talsperson John Dewey stod for aktiv læring gjennom eksperimentering og refleksjon (Learning by doing).

Hvert enkelt klasserom arrangeres som et «åpent kontorlandskap» med to store ovale pulter med plass til 10 studenter rundt hver pult. Dette for å lette samhandling i klasserommet. To skråstilte projektorer/storskjermer i tilstrekkelig størrelse i hvert rom sørger for at alle studenter kan følge med i undervisningen til enhver tid. Læreren underviser på storskjerm i praktisk bruk av programbruk, leder diskusjoner eller har mer teoretisk undervisning.

I tilknytning til BIM-klasserommene finnes et rom for samhandlende prosjektering (Integrated Concurrent Engineering). Her simulerer BIMstudentene tverrfaglige digitale prosjekterings- og byggemøter og øver seg på å være både deltakere og ledere av møtene.

Forventninger til datakunnskap og kompetanse
BIM-studiet er et krevende studium som i all hovedsak utføres med digitale verktøy. Søkere stilles derfor overfor følgende krav til datakunnskap:

Operativsystemer:
• Studenten skal kjenne til hvilket operativsystem hun/han har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet.
 Studenten skal kunne installere og avinstallere programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen sin.

Mappe- og filstruktur, internett:
• Studenten skal kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen.
• Studenten skal kunne endre navn på mapper og filer. • Studenten skal kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet.
• Studenten skal ha grunnleggende kjennskap til en nettleser og bruk av internett.

Tekstbehandlingsprogram/regneprogram:
• Studenten skal kjenne til filformatene doc, docx, xls, xlsx og pdf.
• Studenten skal ha grunnleggende kjennskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram

Om skolen vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist. Det kreves ingen forhåndskunnskap i BIM-programmer. Dette vil bli gjennomgått i studiet. Skolen vil bistå studentene med å skaffe nødvendige fagprogrammer for gjennomføring av studiet. Hele den første skoleuka benyttes til å installere programmer og lære god PC‐struktur i praksis.

Utplassering
Studentene har anledning til å hospitere på en arbeidsplass relatert til BIMutdanningen, gjerne hos en entreprenør-, rådgiver-, konsulent-, oppmåling- eller byggherrer i løpet av året, fortrinnsvis i andre semester, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet.

Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Det hospiteres fortrinnsvis over en samlet periode på to uker. De av studentene som av forskjellige grunner ikke ønsker å hospitere skal gis skole- eller hjemmeoppgaver.

Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres av studenten. Studieretningslærer besøker studenten minst én gang på hospiteringsstedet. Studenten oppsummerer hospiteringen gjennom en presentasjon for hele klassen.

Læringsutbytte
Kunnskaper

Den uteksaminerte BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur har :

  • kunnskap om hvordan BIM-prosesser har endret prosjektering og bidrar til færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i byggeprosessene
  • kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen
  • kunnskap om hvordan digital modellering kan utføres og hvordan man kan høste tegninger, mengder og annen informasjon av de digitale modellene, først og fremst innenfor temaet grunn, terreng og anleggskonstruksjoner, men også noe bygnings-, og teknisk konstruksjon
  • kunnskap om modellbasert tverrfaglig kvalitets- og funksjonskontroll gjennom først og fremst åpen BIM
  • kunnskap om oppbygging av styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess
  • kunnskap om hvordan tverrfaglige bygge- og/eller prosjekteringsmøter kan bedre kvaliteten på et byggeprosjekt ved hjelp av VDC- og ICE-metodikk
  • kunnskap om georeferering som en nødvendighet for å starte et BIM-prosjekt på en riktig måte
  • kunnskap om hvordan tekstbehandlingsprogrammer kan bedre kvaliteten på tekniske dokumenter
  • kunnskap om teknisk engelsk brukt i BIM- og anleggssammenheng
  • kunnskap om hvordan digitale tallbehandlingsprogram kan forenkle beregninger i byggeprosjekt, men kjenner også til risikoen ved å bruke slike program på en ukritisk måte
  • kjennskap til hvordan framdriftsplanlegging er nødvendig for god struktur og ressursutnyttelse i et bygg og anleggsprosjekt
  • kjennskap til hvordan sidemannskontroll bedrer kvaliteten på utført arbeid
  • kjennskap til håndbøker, norske standarder og kontraktsformer
  • kjennskap til hvordan ulike kontraktsformer påvirker et BIMprosjekt
  • kjennskap til hvordan modenhetsnivå (MMI/LOD) i digitale modeller påvirkes av fasene i et byggeprosjekt
  • kjennskap til konseptene AR og VR
  • generelt god PC- og nettkunnskap.
Ferdigheter

Den uteksaminerte BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur kan:

  • kartlegge behov i et BIM-prosjekt for å gi råd om rasjonell anvendelse av BIM-metoder og -verktøy i prosjekter
  • anvende de vanligste BIM-programmene til rask og riktig digital modellering, særlig innenfor sin egen fagbakgrunn
  • anvende forskjellige BIM-verktøy for å berike digitale modeller med relevant informasjon
  • anvende forskjellige programvare for å høste relevante tegninger og dokumentasjon ut fra digitale modeller, samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene
  • anvende sin BIM-faglige kunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling, løse problemer som oppstår ved anvendelse av BIM-programmer, velge riktig program for riktig anvendelse og kan samhandle digitalt gjennom først og fremst åpne filformater
  • utvikle og anvende styringsdokumenter for praktisk samarbeid med digitale verktøy i en byggeprosess
  • anvende sin BIM-faglige kunnskap for å koordinere digital modellering og tverrfaglig modellkontroll i et byggeprosjekt gjennom VDC- og ICE-metodikk
  • anvende forskjellige programmer for å gjøre georeferering
  • anvende landmålingsinstrumenter for datafangst og kan høste disse data til bruk i ulike BIM-prosesser
  • med forskjellige digitale verktøy utvikle visuelle rapporter som egner seg for presentasjon på koordineringsmøter
  • forstå og anvende teknisk engelsk som til vanlig praktiseres i BIM-prosjekter
  • anvende digitale tallbehandlingsprogram og tekstbehandlere for beregninger og dokumentasjon
  • anvende framdriftsprogrammer med 4D-funksjonalitet
  • anvende sidemannskontroll som et middel for å øke kvaliteten på modeller og rapporter
  • anvende VR-utstyr i en BIM-relevant sammenheng
  • finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner
Generell kompetanse

Den uteksaminerte BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur:

  • kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer
  • kan utvikle arbeidsmetoder innen datafangst fra landmålingsinstrumenter til modellering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings-/byggeprosess. Dette etter kundens kvalitetskrav, etter det etterspurte BIM-detaljeringsnivået og etter de ulike målgruppenes behov, først og fremst innenfor temaet anlegg/infrastruktur, men også noe enkel teknisk installasjon og konstruksjoner
  • har utviklet metoder for problemløsning innen det digitale feltet
  • har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder og samarbeidspartnere for å fremme gjensidig tillit og samarbeid
  • kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart.
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante fag-/svennebrev
Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk (f.eks. betongfagarbeider, vei- og anleggsfagsarbeider, anleggsgartnere, anleggsmaskinførere, banemontør, fjell- og bergverksarbeider).

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Fagskoleutdanningen BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur har en samlet normert studietid på ett år på heltid. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1720 timer. BIM-tekniker-utdanningen gjennomføres på heltid over ett år med to halvårsenheter hver på 30 studiepoeng pr semester/halvår.

Emnekode Emnenavn Omfang Undervisning Veiledning Selvstudium Sum
00TI00A PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) 30stp 660t 100t 100t 860t
00TI03B BIM-AI (BygningsInformasjonsModellering Anlegg Infrastruktur) 30stp 660t 100t 100t 860t
  Sum 60stp 1320t 200t 200t 1720t

 

Studiemodeller
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.

Studentene skal ha én samlet tverrfaglig prosjekteksamen av varighet 2 uker i emnene BIM-I og PSI. Eksamensoppgaven skal som hovedregel utarbeides lokalt gjerne etter samarbeidsmøte med de andre fagskolene som har BIM-tekniker-utdanning. Eksamen sensureres lokalt med ekstern sensor.

Eksamensoppgaven skal hente stoff fra begge emner, BIM-I og PSI.

Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre.

Studentene gjennomfører og leverer en individuell eksamensbesvarelse i form av en rapport med vedlegg og innlevering av diverse programfiler. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden. 

Eksamensprosjektet leveres digitalt på skolens læringsplattform. Eksamensprosjektet avsluttes med en individuell framføring fra den enkelte student for lærer og sensor med bruk av fritt valgt presentasjonsprogram. Eksaminasjon skal skje i en saklig og vennlig tone. Framføring må holdes for å få eksamen vurdert.

Eksempel på eksamen

Eksamen BIM-tekniker Fagskolen Oslo Akershus 2017

Tema: I’en i BIM

Eksamensperiode: Tirsdag 23.mai – onsdag 7.juni, framføring 12.-14.juni. Det foreligger to underlagsfiler, benytt en av dem.

Underlag A: Omsorgsboliger

Underlag B: Administrasjonsbygg.

Lag en problemstilling.

Bruk underlaget som et utgangspunkt og ta egne forutsetninger. Husk at problemstillingen skal være en rød tråd gjennom hele arbeidet.

Vurderingskriterier:

1. Problemstilling og rapport

Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid.

2. Krav til BIM-leveranse

Vis at kravene er tilfredsstilt og dokumentert. Lag en sjekkliste med referanser til de aktuelle kravene. Dette dokumentet legges som første vedlegg.

3. BIM-arbeid, kompleksitet og tegninger

Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. BIM-arbeidets kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med relevant målestokk, målsetting og tekst.

4. Samhandling og informasjonsflyt

Tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter.

5. Framføring

Framføring må være gjennomført for å få eksamenskarakter.

(Dette er den første av 7 sider som videre beskriver leveringsfrister, forslag til rapportutforming og inneholder data for og beskrivelse av underlagene. De neste 6 sidene er ikke tatt med her.)

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.

Andre obligatoriske utgifter (2019):
Læremiddelavgift: Kr 1400,-. Avgiften inkluderer kopipenger, lisenser, adgangs -og studentkort og medlemskap i ONF (Organisasjonen for norske fagskolestudenter). Norsk Standard-studentabonnement kr 500,- Sintef Byggforsk-studentabonnement kr 350,- I tillegg må det påregnes ca. kr 1000,- for diverse programvarelisenser, bl.a. Snagit.