Demens og alderspsykiatri

Demens og alderspsykiatri

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieform
      Stedbasert
    • Studieprogram
      Demens og alderspsykiatri
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kuben
    • Studieplanansvarlig
      Edutorium Admin
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Fagskolens opplæringstilbud i Norge skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Studieplanen for «Demens og alderspsykiatri» på fagskolenivå er utarbeidet i samarbeid med faglig ansvarlige i Bærum kommune, Fagskolen Innlandet og faglærere i Helse- og oppvekstfag i Akershus fylkeskommune. Studieplanen er utviklet med sikte på å gi helsefagarbeidere med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Demensplanen 2015, er en delplan til Omsorgsplanen 2015 og en oppfølging av Stortingsmelding 25, (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Demensplanen 2015 påpeker blant annet behovet for økt kompetanse blant fagfolk for å kunne gi et omsorgstilbud som er godt tilpasset mennesker med demenslidelse og deres pårørende.
Det er derfor viktig å kunne rekruttere, utdanne og beholde kompetente fagfolk. Sentrale dokumenter for god demensomsorg, tilpasset en virkelighet hvor de fleste med demenssykdom vil bli boende lengre hjemme er; Helse- og omsorgsdepartementet (2015) og Demensplan 2020. Et mer demensvennlig samfunn og Helse- og omsorgsdepartementet (2018) og Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre.

Om studiet

Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål: Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Omsorg er en viktig del i arbeidet med personer med demens og alderspsykiatriske lidelser. God omsorg bygger på et helhetlig menneskesyn hvor en møter det enkelte mennesket med respekt og verdighet og med innsikt i den
enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie.

Demens er et hjerneorganisk syndrom, og er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander kjennetegnet ved ervervet kognitiv svikt, svikt i emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner. Demens debuterer vanligvis hos eldre over 70 år, men kan av og til forekomme hos langt yngre personer. Forekomsten av demens øker i takt med alderen, og er 5 % i aldersgruppen 70-74 år, mens den hele 35 % i gruppen 90 år og eldre. (Alderspsykiatri i praksis, 2008) Noen av de som får diagnosen demens utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet, følelsesmessig avstumpethet og mangel på empati. Angst, depresjon og psykotiske symptomer kan komme i tillegg (Glemsk, men ikke glemt, 2007). De fleste sykdommer som fører til demens er progredierende og irreversible. Det vil si at den som er rammet gradvis vil fungere dårligere, og til slutt bli helt hjelpeløs. Det finnes pr. i dag ingen behandling som kan kurere demens. (Alderspsykiatri i praksis 2008).

Alderspsykiatriske sykdommer omfatter bl.a. depresjon, selvmordsfare, mani, angst, søvnproblemer, alkohol og legemiddelmisbruk, psykoser. Med andre ord de samme sykdommene som rammer i yngre år, men som likevel må sees i lys av at pasienten er eldre.
Yrkesutøvere med høyere yrkesutdanning i «Demens og alderspsykiatri» skal ha en grunnleggende omsorgsevne til å kunne møte den enkelte bruker der han eller hun er på bakgrunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Mennesker med demens og alderspsykiatriske lidelser er ingen ensartet gruppe, og som alle andre har de forskjellige behov og ulike interesser det er viktig å ta utgangspunkt i.

 

 

Læringsutbytte

Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Det er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For fagskoleutdanningen Demens og alderspsykiatri ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også et mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres bransjen. Samlet læringsutbyttet oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene. 

Kunnskaper

Studenten:

  • har kunnskap om alderspsykiatriske diagnoser og ulike typer demens, samt prinsipper og teorier for behandling og personsentrert omsorg
  • har kunnskap om normale aldringsprosesser og alderdommens utfordringer idagens samfunn
  • har innsikt i sentrale og relevante lover og forskrifter som regulerer rettigheterog plikter for pasienter/brukere innen demensomsorg og alderspsykiatri, derespårørende og yrkesutøvere
  • har kunnskap om etiske teorier, kommunikasjonsverktøy og samhandling medpasient/bruker med demens og alderspsykiatriske lidelser
  • kan oppdatere sin faglige kunnskap innen demens og alderspsykiatri
  • forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for pasienter/ brukere med demens og alderspsykiatri i folkehelseperspektiv
Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidetmed pasienter/brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper
  • kan vurdere og iverksette tiltak for å fremme helse, verdighet og deltagelse hos pasienter/brukere med demens og alderspsykiatri
  • kan kartlegge situasjoner i møte med pasienter/brukere, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov for pleie og omsorg
  • kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid til å veiledepasienter/brukere med demens og alderspsykiatri når helse og funksjonsevneendres
  • kan finne informasjon og fagstoff knyttet til arbeid med demens ogalderspsykiatri
  • kan anvende kunnskap om aldring og aldersforandringer hos eldre, til å kartlegge og identifisere ressurser og behov, funksjonsnivå og helsesvikt
Generell kompetanse

Studenten:

  • har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte personer med demens og alderspsykiatri og deres pårørende
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i arbeid som ivaretar brukermedvirkning, brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
  • kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter pasienten/brukerens individuelle behov
  • kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til pasienter/brukere med demens og alderspsykiatriske lidelser
  • kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til pasienter/brukere med demens og alderspsykiatri gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_2

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse.

    1. Realkompetanse

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

    1. Betinget opptak

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

    1. Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

    1. Relevante fag-/svennebrev

Ambulansearbeider, apotektekniker, barne- og ungdomsarbeider, fotterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hudpleier, ortopeditekniker, portør, tannhelsesekretær.

    1. Krav til politiattest (for Helse og oppvekststudier)

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 4 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_4

Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Studiet Demens og alderspsykiatri har et omfang på 60 studiepoeng. Utdanningen i Demens og alderspsykiatri er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre. Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for studenter å søke om fritak for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før. Den indre sammenhengen i utdanningen framgår av beskrivelsen av gjennomføringsmodell, arbeidsformer og læringsaktiviteter.

 

 

Emnekode

Emne / Modul

 

Studiepoeng

Lærerstyrt undervisning, 

Veiledning

Selvstudium
(inkl. løsning av arbeidskrav)

Antall
timer

10HH50A

Generell del

 

12

75

13

172

260

10HH50B

Naturlig aldring/

utfordringer

 

11

69

12

148

229

10HH50C

Demens og

psykiatriske lidelser

 

15

99

18

210

327

10HH50D

Organisering,

system og ledelse

 

9

66

12

140

218

10HH50E

Fordypingsoppgave

 

13

55

10

130

195

 

Praksis

 

 

6

3

100

109

SUM

 

60

 

69

900

1338

Studiemodeller
Demens og alderspsykiatri, stedbasert
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

    1. Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

    1. Veiledning

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

    1. Selvstudium

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

    1. Lærerstyrt undervisning og forelesninger

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

    1. Gruppearbeid

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

    1. Digital læringsplattform

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer. Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.  Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

    1. Mappemetodikk og refleksjonsnotat

«Mappe» i denne sammenhengen, er en arbeids- og læringsprosess som dokumenteres i form av besvarelser levert til veiledning og deretter til endelig vurdering og kan erstatte tradisjonell skriftlig eksamen. Mappemetodikk betrakter studentenes arbeidskrav som en prosess. Arbeidskrav er ikke avsluttet ved innlevering, men benyttes som grunnlag for veiledning om hva studenten bør arbeide videre med. Hensikten er å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og at studentene kan benytte kommentarene til å videreutvikle sitt læringsutbytte før neste innlevering.

Veiledning og selvrefleksjon er sentralt i mappevurdering. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Studenten skal derfor levere et individuelt refleksjonsnotat fe med beskrivelse av arbeidet som er gjort, egen vurdering av arbeidet, egen vurdering av progresjon og læringsutbytte relatert til egen innsats og den veiledningen som er gitt.  Refleksjonsnotatet er godkjent ved innlevering innen angitt frist.  

    1. Problembasert læring og prosjektarbeid

Problembasert læring (PBL) er en læringsform innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og student, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig læringsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes yrkespraksis. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.

    1. Praksis

Praksisplassen må alltid godkjennes av skolen. Studentene utarbeider egne mål i samarbeid med veileder på praksisplassen. Målene for praksisperioden må gjenspeile innholdet i teorimodulene.

Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

· Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass; er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet Demens og alderspsykiatri på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer.

· Praksisutplassering på arbeidsplass som tilbyr helsetjenester til mennesker med demens og alderspsykiatriske utfordringer; er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.

Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker kan få endrede oppgaver og økt ansvar.

Veiledning i praksisperioden:

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse.

    1. Prosjektoppgave

For å gjennomføre hovedprosjektet må alle tidligere arbeidskrav, samt praksisperioden være fullført. Tema for fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og konkret. Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven skal være knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Tema for fordypningsarbeidet skal vise etisk refleksjon, faglig forståelse, bruk av relevant teori og erfaringer fra praksis

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. 

    1. Underveisvurdering

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig undervisning for medstudenter og muntlig framlegg for faglærer.

  • Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på It`s Learning
  • Et arbeidskrav er godkjent når det tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav, og karakteren er fra A-E; F er Ikke bestått.
  • Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid.
    1. Sluttvurdering og eksamen

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbytte

  • Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet under hvert emne.
  • Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i alle emnets temaer
  • Det er emnets lærere som foretar sluttvurderingen
  • Obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og få endelig karakter i et emne
  • Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert årsak, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått»

Eksamen vurderes med karakter A-F

  • Fordypningsoppgaven/ hovedprosjektet vurderes av en intern og en ekstern sensor
  • På bakgrunn av bestått skriftlig fordypningsoppgave gis foreløpig karakter 3 dager før muntlig høring. Ved ikke bestått skriftlig fordypning vil ikke studenten kunne gå opp til muntlig høring
  • Muntlig høring gjennomføres med en intern og en ekstern sensor
  • Endelig eksamenskarakter tildeles etter muntlig eksamen
  • På studentenes vitnemål skal det stå en kort beskrivelse av fordypningsarbeidet/hovedprosjektet og dets innhold.
    1. Vurderingsuttrykk

Fagskolestudiet i Demens og alderspsykiatri benytter en skala fra A til F som vurderingsuttrykk. Se tabellen nedenfor.

Karakterskala med generell beskrivelse

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

 

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

I vurdering av refleksjonsnotater benyttes vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. 

Ikke bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

 

    1. Regler og vilkår for eksamen

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_6

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen». https://fagskolen-oslo.no/

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret.  Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_7

    1. Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

    1. Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

    1. Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-02-762#KAPITTEL_2

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen