Klima, energi og miljø i bygg (KEM)

Klima, energi og miljø i bygg (KEM)

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.2
    • Fagområde
      Byggfag
    • Studieform
      Deltid, Stedbasert
    • Studieprogram
      Klima, energi og miljø i bygg (KEM)
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Kuben
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Bygg- og anleggsbransjen er en stor og viktig samfunnsmessig bransje. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurs innen et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.

I økende omfang blir nye bygg levert med større grad av integrerte tekniske anlegg. Dette stiller krav til at ledende personell har kunnskap om de ulike anlegg, og er kritiske, slik at man oppnår de energi-, miljø- og klimakravene som myndigheter og markedet til enhver tid krever. Det er behov for personell som bidrar til gode prosesser som gir gode løsninger og som kjenner til de etiske krav og retningslinjer i alle faser av et prosjekt. Å gjøre analyser og vurderinger omkring hva som gir den beste løsningen, sett ut et livsløpsperspektiv, krever kompetanse.

For å bidra til å redusere klimautfordringene ser vi en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive tekniske installasjoner i bygg. Strenge energikrav skal ikke gå på bekostning av funksjon, godt inneklima og andre viktige kvaliteter. Dette gir markedsmessige muligheter og utfordringer for bransjen. Et eksempel er ordningen for energivurdering av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg), der det stilles krav om minimum kompetanse fra teknisk fagskole. For å ivareta disse muligheter er det nødvendig at bransjens aktører har nødvendig kompetanse.

Om studiet

Denne versjonen av studieplanen for Bygg og anleggsteknikk fordypning KEM er en oppdatering av tidligere godkjent utdanning og med referanse til nasjonalt planverk, utarbeidet delvis av Norsk utvalg for tekniske fagskole (NUTF), med en revidering  gjort av en arbeidsgruppe koordinert av Rørentreprenørene Norge, her under navngitt som «Forslag til Nasjonal standard pr. 270415».

Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:

  • Forslag til Nasjonal standard pr. 270415. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning. Fagretning KEM. 
  • Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning. Generell del. Versjon 3 pr. 300615
  • Nasjonal plan for LØM-emnet

Fordypning KEM kvalifiserer for å jobbe med faglig og administrativ ledelse i bedrifter innenfor salg, markedsføring, fagopplæring, prosjektering, utførelse, energirådgivning og andre relevante spesialistjobber innen tekniske og faglige spørsmål. Det er stort behov for kvalifisert kompetanse for å ivareta dette i fag som omfavnes i KEM bransjen.

 

 

Læringsutbytte
Kunnskaper

Studenten:

  • har kunnskaper om klima, energi og miljø i bygg
  • har kunnskap om tekniske installasjoner og grensesnitt mellom fagene som inngår i byggeprosessen og han skal kunne utføre risikovurdering rundt valg og tverrfaglige løsninger
  • har innsikt i lover, forskrifter, veiledninger og andre myndighetskrav, samt standarder som regulerer arbeidet i bransje
  • har bransjerelatert kunnskap om ledelse, økonomi og markedsføring
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedrifter på en forsvarlig måte
  • kjenner til klima, energi og miljøfagenes historiske utvikling og teknikker som tidligere har vært brukt, for å kunne være med på å ivareta tradisjonene i faget
Ferdigheter

Studenten:

  • har gjennom sine studier tilegnet seg ferdigheter som gjør han i stand til å anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer og kunne benytte disse til kartleggingsarbeid, gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem og stimulere til bevisstgjøring, nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
  • kan prosjektere, planlegge gjennomføring, lede installasjon og igangkjøring samt dokumentere energi og klimavennlige installasjoner i bygg
  • kan bruke sin kunnskap om relevant teknisk utstyr, materialer og konstruksjoner til å prosjektere, beregne og velge løsninger - utarbeide økonomiske kalkyler og anbud, samt gjøre rede for sine valg
  • kan benytte relevant IKT-verktøy, utføre tekniske spesialist- og lederoppgaver, og kan anvende ulike kvalitetssikringssystemer samt være ansvarlig for egen og andres sikkerhet.
Generell kompetanse

Studenten:

  • har tilegnet seg generell kompetanse om de globale og nasjonale klimautfordringene og en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg
  • skal bli bevisst på at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter. Dette gjør at studenten er i stand til å bidra i de markedsmessige mulighetene og utfordringene som KEM-bransjen har
  • kan gjennom sine studier bidra til faglig utvikling og etablering av ny virksomhet i bransjen
  • har utviklet en evne til å omstille seg raskt og til å heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling, samt til å jobbe innovativt
  • skal være i stand til å kombinere ny teori og praksis med sin erfaringer fra næringslivet og dermed utføre sitt arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
  • har utviklet gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
  • kan som mellomleder være i stand til å kommunisere profesjonelt med alle aktuelle aktører
  • kan samarbeide internt og eksternt, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser, og til å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
  • har utviklet holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø
  • har utvikler kompetanse som studenten skal videreutvikle i sitt arbeid.
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante fag-/svennebrev:

For søkere til fagretning bygg og anlegg, fordypning KEM, kreves i tillegg relevant fagbrev/svennebrev i minst ett av fagene: Rørleggerfaget, ventilasjons- og blikkenslagerfaget, ventilasjonsteknikerfaget, kulde- og varmepumpemontør, automatiker og elektrikerfaget.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Bygg og anlegg, fordypning KEM, er organisert som et deltidsstudium over 4 år. Undervisningen er stedbasert, for det meste lærerstyrt, og foregår på kveldstid og i helger.

Studiet er bygget opp av 9 emner, som til sammen gir 120 fagskolepoeng fordelt over 4 hele skoleår. Det gjennomføres i snitt 30 fagskolepoeng per skoleår. Undervisningen er stedbasert, men med prosjekter og gruppearbeid som kan medføre vesentlige deler feltarbeid.

Emne

Nr

Emnekode

Navn

Omfang

1

00TB03A

Realfaglige redskap

10 stp

2

00TB03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 stp*

3

00TX00A

LØM

10 stp

4

00TB03E

Energi og miljø i bygg

15 stp

5

00TB03D

Byggesaken – for tekniske installasjoner

15 stp

6

00TB03F

VVS-prosjektering og systemforståelse

25 stp

7

00TB03H

Elektro og automatisering

10 stp

8

00TB03I

Prosjektstyring og BIM

15 stp

9

00TB03J

Hovedprosjekt

10stp*

* 2 av disse studiepoengene blir integrert i Emne 9
 

Det er lagt til grunn en modell for studietilbud på heltid med 26 skoletimer total arbeidsinnsats per fagskolepoeng, hvorav minst 20 av disse skal være stedbasert lærerstyrt undervisning. Det er gjort en tilpassing for gjennomføring på deltid, hvor andelen lærerstyrt undervisning gjøres mindre. Denne tilpassingen innebærer at lærerstyrt undervisning er redusert med 25%, men det totale antall timer er likevel det samme, på grunn av større grad av selvstudium.

Tilsvarende skolens heltidsutdanninger innen fagretningen, vil deltidsutdanningen være stedbasert, og det legges opp til opplæring organisert rundt lærerstyrt undervisning. Resultatkvalitet for deltidstilbudet vurderes å være helt identisk en stedbasert heltidsutdanning. Deltidsstudiet vil underlegges de samme krav og føringer som et godkjent heltidsstudium, med hensyn til reglement, studentorgan, administasjon og organisering, undervisningspersonale og sensorer, utstyr, infrastruktur, nettverk/samarbeidsavtaler.

Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved fagskolen. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i fagskolens styre.

Oppbyggingen i emner og timeinnsats mot fagskolepoeng er listet i tabellen under. Arbeidsinnsatsen og studieformen er delt inn i lærerstyrt undervisning, lærerstyrt veiledning og selvstudium/ oppgaveløsing.

Lærerstyrt arbeid under veiledning og selvstudium kan foregå enten individuelt eller som gruppearbeid. Gruppearbeid er en viktig studieform, spesielt for å oppnå generelle kompetansemål, og planlegges derfor inn i utdanningen.

Lærerstyrt veiledning kan for eksempel bety nettstøttet undervisning. Prinsippet om lærerstyrt arbeid under veiledning overlater til studenten å fullføre oppgaver på grunnlag av gjennomgått materiale, demonstrasjoner, veiledningsmateriell, m.m. Skolen baserer sitt pedagogiske opplegg på en digital læringsplattform, med de mulighetene det gir for å veilede studentene i deres faglige utvikling. For veiledet undervisning, kan faglærer formidle innhold og aktiviteter som studenten gjennomgår i læringsplattformen.

Emne

St.
poeng

Lærerstyrt
underv.

Lærerstyrt
veiledning

Selvstudium
og oppg.løsning

Sum
ant. timer

Emne 1: Realfaglig redskap

10

120

30

110

260

Emne 2: Yrkesrettet kommunikasjon

10*

120

30

110

260

Emne 3: LØM

10

120

30

110

260

Emne 4: Energi om miljø i bygg

15

180

45

165

390

Emne 5: Byggesaken

15

150

45

195

390

Emne 6: VVS-prosjektering og systemforståelse

25

300

75

275

650

Emne 7: Elektro og automatisering

10

120

30

110

260

Emne 8: Prosjektstyring og BIM

15

180

45

165

390

Emne 9: Hovedprosjekt

10*

30

120

110

260

SUM 120 1440 360 1320 3120

* 2 studiepoeng fra emne Yrkesrettet kommunikasjon inngår i emnet Hovedprosjekt

  1.  

En kort beskrivelse av hvert emne:

    • Emne 1: Realfaglige redskap

Emnet utgjør 10 fagskolepoeng og inneholder grunnleggende tema innen realfag. Kunnskapene skal være på et nivå som gjør det mulig å anvende disse i arbeidet med studieretningsfagene. Emnet er delt inn i to tema; Matematikk og fysikk. De to temaene og helheten i emnet tilpasses fagretningen samtidig som de skal sikre godt grunnlag for eventuelle videre studier.

      •  
    • Emne 2: Yrkesrettet kommunikasjon

Emnet utgjør 10 fagskolepoeng og inneholder skriftlig og muntlig kommunikasjon og hvordan dette kan benyttes på en hensiktsmessig måte i yrkessammenheng og innenfor en demokratisk offentlighet. Emnet er delt inn i to temaområder; norsk og engelsk.  Emnet støtter i høy grad studieretningsfagene i de øvrige emnene 3-9. 2 av 10 fagskolepoeng i emnet skal rettes inn mot arbeidet i avsluttende hovedprosjekt emne 9.

      •  
    • Emne 3: LØM

Emnet utgjør 10 fagskolepoeng og er delt inn i tre tema; Ledelse, økonomi og markedsføring. Emnet har stor bredde innen fagområder som i høy grad er viktige i bygge- og anleggsbransjen. Det er derfor naturlig at det søkes tverrfaglighet med andre emner f.eks emne 6 og 7, hvor det skal fokuseres på faglig ledelse.

    • Emne 4: Miljø og energi i bygg

Emnet utgjør 15 fagskolepoeng og en del av emnet vil være et gruppearbeid hvor prosjektet er å lage en hovedrapport med konkluderende tiltak,  basert på feltstudier og tilstandsanalyse av et undervisningsbygg eller tilsvarende.

Emnet er et innføringsemne for KEM-spesifikke temaer, og gir en oversikt over bredden i KEM-fagene, samt tilknytning til byggeprosessen og de andre fagområdene i bygg- og anleggsfag.

Det legges spesielt vekt på energibruk og energikrav i bygninger.

      •  
    • Emne 5: Byggesaken – for tekniske installasjoner

Emnet utgjør 15 fagskolepoeng og er sammen med emne 4 grunnlagsemner i beskrivelse av prosessen fra idé til ferdig bygg. Hovedfokus er på regelverk og søknadsprosess mot byggetillatelse. Videre omtales regelverk for anbud og kontrakter samt fokus på HMS/SHA og kvalitetssikringsrutiner. Emnet er inndelt i tre temaer: Søknadsprosedyrer, Anbud og kontrakter, Kvalitetsstyring og HMS. Det faglige innholdet ligger svært tett opp mot tilsvarende emne i sidestilt studieplan for Bygg og anlegg, fordypning bygg, men tillegget «– for tekniske installasjoner» i emnets navn henspeiler på at det faglige innholdet relateres til byggesaken sett fra perspektivet av en teknisk entreprenør.

      •  
    • Emne 6: VVS-prosjektering og systemforståelse

Emnet utgjør 25 fagskolepoeng, og er på samme måte som emnene 7, 8 og 9 et fordypningsemne. Mange tema og undertema fra emne 4 kommer opp igjen, men med større dybde og fokus på planlegging, beregning, tegning og FDV-dokumentasjon. Ulike tema tilsvarer ulike anleggstyper i bygg, slik som sanitær-, varme-, slukke-, ventilasjon- og kjøleanlegg. Det er også et fokus på faglig ledelse, som i en slik sammenheng har mye med systemforståelse og teknisk integrasjon å gjøre.

      •  
    • Emne 7: Elektro og automatisering

Emnet utgjør 10 fagskolepoeng, og tematikken fordeler seg over to ulike hovedtema, generell elektroteknikk, og reguleringsteknikk/automatisering. Elektroteknikk har igjen fokus på både sikkerhet og grunnleggende prinsipper for installasjoner, slik som tegningsforståelse, dimensjonering og komponenter.

      •  
    • Emne 8: Prosjektstyring og BIM

Emnet utgjør 15 fagskolepoeng og inneholder valgte spesialiseringstema som profilerer studiet ut fra valgte satsninger på skolen.

Spesialiseringen skal fokusere på spesielt kritisk og etterspurt kompetanse i bransjen. Innholdet vil derfor justeres ut fra utvikling i markedet og bransjen.

 Emnet er organisert med hovedfokus på prosjektledelse og BIM.

      •  
    •  Emne 9: Hovedprosjekt

Emnet utgjør 10 fagskolepoeng og er det avsluttende arbeidet i studiet som skal inneholde dybde og bredde fra studiet som helhet. Gjennomføringen vil basere seg på gruppearbeid, og i stor grad være styrt av studentene selv, men de mottar veiledning, og stilles krav underveis til innhold og fremdrift. Hovedprosjektet tilknyttes et konkret byggeprosjekt, som kan være planlagt, påbegynt eller avsluttet. Det legges stor vekt på at studentene i fellesskap bruker summen av tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å finne løsninger for de tekniske installasjonene.

Studiemodeller
Klima, energi og miljø i bygg (KEM)
EmneEmnetype2022 Høst2023 Vår2023 Høst2024 Vår
Basiskurs
10
Basiskurs
10
Basiskurs
10
Basiskurs
15
Basiskurs
15
Basiskurs
25
Basiskurs
10
Basiskurs
15
Basiskurs
10
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen