Fordypning i Elkraft

Fordypning i Elkraft

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.2
    • Fagområde
      Elektrofag
    • Studieform
      Heltid, Deltid, Stedbasert
    • Studieprogram
      Fordypning i Elkraft
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Kuben
    • Studieplanansvarlig
      Magne Amundsen
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Utviklingen i elektrobransjene og mer internasjonal standardisering har ført til at kravene fra myndigheter skjerpes. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også ekomnett og tjenester. Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Med planverket ønsker en å sikre at utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av teknisk kvalitet, HMS og økonomi knyttet til elektroteknisk virksomhet.

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer og verktøy for styring av økonomi og administrasjon.

Fagretning elektro omfatter fordypningene:

  • Automatisering
  • Elektronikk
  • Elkraft
Om studiet

Elkraft er et vidt fagområde som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Fagområdet består av emner som for eksempel produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning. En yrkesutøver må både ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som bygger videre på denne praksisen. Kunnskap om alternative energikilder og -bærere er også viktig. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling. Videre vil en ferdig student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner og skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til de krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen er et minimumsnivå i henhold til denne forskrift for å kunne avlegge kvalifiserende prøve og kunne forestå elektriske installasjoner. Opplæringen skal gi et godt fundament for å forstå de forhold som må vurderes av faglige ansvarlige, med vekt på vurderinger av teknisk/økonomiske valg, ledelse og HMS. Ekom-emnet er en sentral spesialisering i denne fordypningen.

Læringsutbytte

Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Det er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For fagskoleutdanningen i elkraft ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.2 i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også et mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres bransjen. Samlet læringsutbyttet oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene.Læringsutbytte for de enkelte emnene i studiet framgår av de enkelte emnebeskrivelsene.

Kunnskaper

Studenten

  • har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
  • har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
  • har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
  • har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
  • har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
  • kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
  • kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer
Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
  • kan gjøre rede for valg av vedlikeholds strategi.
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
  • kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
  • kan praktisere god ledelse
  • kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede val
Generell kompetanse

Studenten

  • kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante fag-/svennebrev:

Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet

  • Elektriker
  • Automatiker
  • Energimontør
  • Energioperatør
  • Heismontør
  • Skipselektriker
  • Tavlemontør
  • Vikler/transformatormontør
  • Togelektriker
  • Signalmontør
  • Telemontør
  • Dataelektroniker
  • Svakstrømsmontør
  • Elektroreparatør
  • Fjernstyrte underoperasjoner
  • Gruppe H, L og S
Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Fagskoleutdanningen i fordypning elkraft har et omfang på 120 studiepoeng. Se tabell nedenfor for fordeling av arbeidstimer. Utdanningen kan tas som et heltids- eller deltidsstudium. Fagretningen består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på deltid er normert til 30 studiepoeng.

Fordypning elkraft har en samlet normert studietid på to år på heltid og 4 år på deltid. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (se tabellene nedenfor). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1698 timer pr år, eller totalt Ca.3430 timer.

Heltidsutdanningen fullføres over 2 år med to halvårsenheter a 30 studiepoeng pr skoleår.

For deltids utdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med 2 kvelder pr. uke samt annen hver fredag og fjerde hver lørdag I deltids utdanningene er den reelle lærerstyrte undervisningen redusert med ca. 25 % i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium.

For alle gjennomføringsmodeller brukes en digital læringsplattform.

Den indre sammenhengen i utdanningen framgår av beskrivelsen av gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter. Før oppstart av skoleåret skal emneansvarlig/lærerne utarbeide en emneplan for hvert emne. Her skal det fremkomme hva som er arbeidskrav og vurderingsgrunnlag for emnet. Med utgangspunkt i emneplanen skal det utarbeides undervisningsplaner for emnet.

Tabell 2. Fordeling av arbeidstimer heltid over 2 år og deltid over 4 år:

Emnekode

Emnenavn

Studie-poeng

Lærerstyrt aktivitet/

undervisning

Veiledning

Selvstudium

SUM timer

00TB01A

Realfaglige redskap

10

200

0

60

260

00TE03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 (8)*

150

50

60

260

00TX00A

LØM

10

190

10

60

260

00TE00D

Elektriske systemer

20

350

50

120

520

00TE00E

Elektroniske systemer

10

200

0

60

260

00TE53I

Installasjonssystemer og automatiserte systemer med faglig ledelse

13

300

60

120

480

00TE53J

Elektrisk energiproduksjon, og – distribusjon med faglig ledelse

12

300

40

120

460

00TE53K

Elektronisk kommunikasjonssystemer (EKOM) med faglig ledelse

10

150

50

60

260

Lokal kode

Elektrisk installasjoner og -elenergianlegg med faglig ledelse (elektrobedriften)

15

200

100

110

410

00TB01I

Hovedprosjekt

10 (12)*

0

130

130

260

SUM

120

2040

490

900

3430

 

 

Tabell 3. Gjennomføringsmodell for fordypning elkraft med emne- og temaoversikt, heltid over 2 år:

Elkraft

1.sem.

2.sem.

3.sem.

4.sem.

Emne-

kode

Emnenavn

St.p.

emne

Temanavn

St.p.

tema

St.p.

tema

St.p.

tema

St.p.

tema

00TB01A

Realfaglige redskap

10

Matematikk

 

 

 

 

Fysikk

 

 

 

 

00TE03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 (8)*

Norsk

 

 

 

 

Engelsk

 

 

 

 

00TX00A

LØM

10

1 Økonomistyring

2 Organisasjon og ledelse

3 Markedsførings-ledelse

 

1

2

1

3

 

 

00TE00D

Elektriske systemer

20

1 Elsys 1

2 Elsys 2

3 Elsys 3

4 Elsys 4

1

2

3

1

3

4

 

 

00TE00E

Elektroniske systemer

10

1 Analog

2 Digital

3 Datakom

1

2

2

3

 

 

00TE53I

Installasjons-systemer og automatiserte systemer med faglig ledelse

13

1 Installasjon

2 Automatiserte systemer

 

 

1

2

1

 

00TE53J

Elektrisk energiproduksjon, og – distribusjon med faglig ledelse

12

1 Energiprod. og distribusjon

2 Maskiner og omformere

 

 

1

2

1

2

 

00TE53K

Elektronisk kommunikasjons-systemer (EKOM) med faglig ledelse

10

1

2

3

4

5

 

 

123

345

00TE53L

Elektrisk installasjoner og -elenergianlegg med faglig ledelse (elektrobedriften)

15

1

2

3

4

5

6

 

 

 

 

00TB01I

Hovedprosjekt

10 (12)*

Hovedprosjekt

 

 

 

 

00TB01I

Norsk

 

 

 

 

SUM

 

120

 

29

29

30

32

 

Tabell 4: Gjennomføringsmodell for fordypning elkraft med emne- og temaoversikt for deltid over 4 år:

Elkraft

1.sem

2.sem

3.sem

4.sem

5.sem

6.sem

7.sem

8.sem

Emnekode

Emnenavn

Studiepoeng emne

Temanavn

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

Studie-poeng

tema

00TE03A

Realfaglige redskap

10

Matematikk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fysikk

 

 

 

 

 

 

 

 

00TE03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 (8)*

Norsk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Engelsk

 

 

 

 

 

 

 

 

00TX00A

LØM

10

1

2

3

 

 

1

2

1

3

 

 

 

 

00TE00D

Elektriske systemer

20

1

2

3

4

1

4

1

2

3

 

 

 

 

 

 

 

00TE00E

Elektroniske systemer

10

1

2

3

 

 

 

1

2

2

3

 

 

 

 

 

00TE53I

Installasjonssystemer og automatiserte systemer med faglig ledelse

13

1inst

2auto

 

 

 

 

 

 

1

1

2

1

2

 

00TE53J

Elektrisk energiproduksjon, og -distribusjon med faglig ledelse 

12

 

 

 

 

 

1

2

1

2

 

 

 

00TE53K

Elektronisk kommunikasjonssytemer (Ekom) med faglig ledelse

10

1

2

3

4

5

 

 

 

 

1

2

3

3

4

5

 

 

 

00TE53L

Elektrisk installasjoner og –elenergianlegg med faglig ledelse (elektrobedriften)

15,

1

2

3

4

5

6

 

 

 

 

 

 

1

2

3

4

5

6

00TE03H

Hovedprosjekt

10

1HP

 

 

 

 

 

 

 

1

2NORSK

2

SUM

 

120

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår i forbindelse med gjennomføring av aktiviteter og oppgaver som studentene arbeider med for å nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig eller på digitale plattformer underveis i studentenes aktiviteter og hvor en forsøker imøtekomme den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Andre relevante arbeidsformer og læringsaktiviteter:

Mappemetodikk og refleksjonsnotat

«Mappe» i denne sammenhengen, er en arbeids- og læringsprosess som dokumenteres i form av besvarelser levert til veiledning og deretter til endelig vurdering og kan erstatte tradisjonell skriftlig eksamen. Mappemetodikk betrakter studentenes arbeidskrav som en prosess. Arbeidskrav er ikke avsluttet ved innlevering, men benyttes som grunnlag for veiledning om hva studenten bør arbeide videre med. Hensikten er å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og at studentene kan benytte kommentarene til å videreutvikle sitt læringsutbytte før neste innlevering.

Veiledning og selvrefleksjon er sentralt i mappevurdering. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Studenten skal derfor levere et individuelt refleksjonsnotat fe med beskrivelse av arbeidet som er gjort, egen vurdering av arbeidet, egen vurdering av progresjon og læringsutbytte relatert til egen innsats og den veiledningen som er gitt.  Refleksjonsnotatet er godkjent ved innlevering innen angitt frist. 

Problembasert læring og prosjektarbeid

Problembasert læring (PBL) er en læringsform innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og student, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig læringsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes yrkespraksis. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.

Praktiske øvelser

Det gjennomføres LAB-forsøk i emner det er mulig. LAB-forsøk erstatter eventuell undervisning i fag/tema.

Presentasjoner

Studentene får erfaring i å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og evt. andre aktuelle personer.

Hovedprosjekt

Studentene organiseres i grupper for å lære om å samarbeide om gruppeoppgaver og hovedprosjektet. Studentene samarbeider i team om løsninger av ulike utfordringer knyttet til teori og egen erfaring/praksis.

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag for emnet kommer frem av emneplanen som deles ut og blir gjennomgått ved studiestart.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må emnet gjennomføres på nytt.

Studentene skal etter tilbakemelding på første gangs innlevering av arbeidskrav gis mulighet til forbedring av arbeidskravet, se mappevurdering under pkt. 6.  Frist for innlevering av forbedret arbeidskrav settes av den enkelte lærer. Sammen med forbedret arbeidskrav skal studenten alltid levere en endringslogg og et refleksjonsnotat.

Arbeidsoppgaver, eller samling av arbeidsoppgaver (innleveringer, fremføringer, prøver, prosjektoppgaver etc.), danner sammen med emneprøven grunnlag for emnekarakteren. Studentene skal etter tilbakemelding på første gangs innlevering av vurderingsgrunnlag gis mulighet til forbedring av vurderingsgrunnlaget. Frist for innlevering av forbedret vurderingsunderlag settes av den enkelte lærer. Sammen med forbedret vurderingsgrunnlag skal studenten alltid levere en endringslogg og et refleksjonsnotat.

Emnekarakteren, A-F, settes på grunnlag av emneprøven og vurderingsgrunnlaget. Emnekarakteren utgjør totalt 100 poeng. Emneprøven teller 60 poeng, og vurderingsgrunnlaget teller 40 poeng av emnekarakteren.

Dersom en student ikke har noen poeng fra vurderingsgrunnlaget, vil dette utgjøre 0 poeng i sammensetningen av emnekarakteren. Emneprøven er obligatorisk.

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt refleksjonsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
  • LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
  • EKOM-emnet avsluttes med en egen eksamen.
  • I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen