Fordypning i Elkraft
Fordypning i Elkraft
Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Utviklingen i elektrobransjene og mer internasjonal standardisering har ført til at kravene fra myndigheter skjerpes. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også ekomnett og tjenester. Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Med planverket ønsker en å sikre at utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av teknisk kvalitet, HMS og økonomi knyttet til elektroteknisk virksomhet.
Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer og verktøy for styring av økonomi og administrasjon.
Fagretning elektro omfatter fordypningene:
- Automatisering
- Elektronikk
- Elkraft
Elkraft er et vidt fagområde som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Fagområdet består av emner som for eksempel produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning. En yrkesutøver må både ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som bygger videre på denne praksisen. Kunnskap om alternative energikilder og -bærere er også viktig. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling. Videre vil en ferdig student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner og skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen i forhold til de krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen er et minimumsnivå, i henhold til denne forskriften, for å kunne avlegge kvalifiserende prøve og kunne forestå elektriske installasjoner. Opplæringen skal gi et godt fundament for å forstå de forhold som må vurderes av faglige ansvarlige, med vekt på vurderinger av teknisk/økonomiske valg, ledelse og HMS. Ekom-emnet er en sentral spesialisering i denne fordypningen.
Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Det er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For fagskoleutdanningen i elkraft ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.2 i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også et mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres bransjen. Samlet læringsutbyttet oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene. Læringsutbytte for de enkelte emnene i studiet framgår av de enkelte emnebeskrivelsene.
Studenten
- har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
- har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
- har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
- har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
- har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
- kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer
Studenten
- kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi.
- kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
- kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
- kan praktisere god ledelse
- kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Studenten
- kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
- kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
- kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft- og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser, ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere med videregående opplæring utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og dokumentere tilsvarende eller likeverdig realkompetanse med opptaksgrunnlaget. Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må i den forbindelse dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Relevante fag-/svennebrev:
Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet
- Elektriker
- Automatiker
- Energimontør
- Energioperatør
- Heismontør
- Skipselektriker / Maritim elektriker
- Tavlemontør
- Vikler/transformatormontør
- Togelektriker
- Signalmontør
- Telemontør/Telekommunikasjonsmontør
- Dataelektroniker
- Svakstrømsmontør
- Elektroreparatør
- Fjernstyrte underoperasjoner / FU-operatør
- Gruppe H, L og S (Energimontør gruppe H, Elektromontørsertifikat gruppe L og Elektromontørsertifikat gruppe S)
Fagskolestudiet i fordypning elkraft kan tas på heltid eller deltid. Studiet består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Studiet har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på deltid er normert til 30 studiepoeng.
Fordypning elkraft har en samlet normert studietid på to år på heltid og fire år på deltid. Studentens arbeidsbelastning er delt i lærerstyrt aktivitet / veiledning og selvstudier. Se tabell nedenfor for fordeling av arbeidstimer.
Tabell Fordeling av arbeidstimer
|
Emnekode |
Emnenavn |
Studie-poeng |
Lærerstyrt aktivitet/ Veiledning |
Veiledning HP |
Selvstudium |
SUM timer |
|
00TE13A |
Realfaglige redskap |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
00TE13B |
Kommunikasjon |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
00TX00A |
LØM |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
10TE13A |
Elektriske systemer |
15 |
300 |
|
113 |
413 |
|
10TE13B |
Elektroniske systemer |
15 |
300 |
|
113 |
413 |
|
10TE13C |
Installasjonssystemer |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
10TE13D |
Elektrisk energiproduksjon, og distribusjon med faglig ledelse |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
10TE13E |
Elektronisk kommunikasjonssystemer (EKOM) |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
10TE13F |
Prosjektledelse og faglig ledelse |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
10TE13G |
Automatiserte- og reguleringssystemer |
10 |
200 |
|
75 |
275 |
|
10TE13H |
Hovedprosjekt |
10 |
137 |
138 |
275 |
|
|
SUM |
120 |
2200 |
137 |
964 |
3301 |
|
For deltidsutdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med 2 kvelder per uke samt annenhver fredag og hver fjerde lørdag. I deltidsutdanningene er den reelle lærerstyrte undervisningen redusert med ca. 25 % i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium.
For alle gjennomføringsmodeller brukes digitale plattformer.
Ved oppstart av skoleåret får studentene en emneplan for hvert emne. Her kommer det frem hva som er arbeidskrav og sluttkompetansevurdering for emnet. Med utgangspunkt i emneplanen er det utarbeidet undervisningsplan og timeplan for studiet. Arbeidsmåten i studiet krever utstrakt samarbeid og tilstedeværelse. Det er viktig med tilstedeværelse og deltagelse igjennom hele studieåret og ikke planlegge fravær i løpet av studieåret, jamfør både timeplanen og skoleruta for skolen/Utdanningsetaten.
Læringsformene skolen benytter, skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evnen til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- prosjekt arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet der studentene jobber i team med opptil 4 studenter i studentteam og aktuell teori og fagforståelse og refleksjon over egen praksis
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekten for eget og andres fagfelt
Dette er læringsformer som skal motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Problembasert læring og prosjektarbeid
Problembasert læring (PBL) er en læringsform innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og studentteam, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring der studentene jobber i team med opptil 4 studenter i hvert team. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig læringsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes praksis fra yrkeslivet. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.
Selvstudium og ansvar for egen læring
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning
Praktiske øvelser
Det gjennomføres LAB-forsøk i aktuelle emner. LAB-forsøk kompletterer arbeidet med emnet/temaet.
Gjennomføring av studiet
Studiet gjennomføres generelt med arbeidskrav gitt i prosjekter.
Heltidsstudiet og deltidsstudiet gjennomfører 4-6 prosjektoppgaver i prosjektteam på 3-4 studenter, samt ett avsluttende hovedprosjekt. Hvert prosjekt er tverrfaglig der flere emner inngår. I tillegg kommer arbeidskrav spesifikt for hvert emne. Se nærmere beskrivelse under «Vurdering» og i beskrivelsen av det enkelte emnet.
Hovedprosjekt
Studentene organiserer seg i selvvalgte team og finner egne problemstillinger som godkjennes av hovedveileder. Studentene samarbeider i teamet om problemstilling og problemløsninger av ulike utfordringer knyttet til teori og emneplanen med tilhørende læringsutbytte og bidrar med egen erfaring/praksis.
Læringsstyrt undervisning
Gjennom hele prosjektperiodene vil lærere gjennomføre læringsøkter og veiledning som kan gjennomføres felles i klasserom eller individuelt i studentteam. Den enkelte lærer lager en gjennomføringsplan for læringsøkter, som publiseres i starten av hvert prosjekt. Gjennom hele prosjektperioden vil faglærere være tilgjengelig for veiledning. Det er studentenes ansvar å søke veiledning. Det anbefales at studenter, enten enkeltvis, i prosjektteam eller i større grupper, avtaler veiledning/læringsøkter med faglærere.
Vurdering av læringsutbyttet blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbyttet beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlaget for emnet kommer frem av beskrivelsen av det enkelte emne som del av studieplanen. Dette er konkretisert i emneplanen og gitte arbeidskrav i de tverrfaglige prosjektene som gjennomføres gjennom studieløpet.
Underveisvurdering
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentteam sammen, og har læring som formål. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Arbeidskrav
Hva er et arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske krav (oppgaver) som må være godkjent for at studentene skal få vurdering i emnet. Arbeidskrav kan være individuelle leveranser, tverrfaglig prosjektoppgaver (5-6) og hovedprosjekt som utføres som teamarbeid (tre til fire studenter), og lab-øvelser som utføres som del av en tverrfaglig prosjektoppgave eller for seg selv. Arbeidskrav kan være i enkeltemner og i flere emner samtidig. Alle arbeidskrav må være bestått for å bli godkjent.
Første gangs innlevering av arbeidskrav
Arbeidskrav angitt i oppgave/prosjekt/prosjekteringsrapport må være bestått etter gitte parameter i oppgaven. Ved ikke bestått arbeidskrav gjelder «andre gangs innlevering» av arbeidskrav.
Andre gangs innlevering av arbeidskrav
Ved ikke bestått første gangs arbeidskrav gis studenten mulighet til å innlevere et andre gangs arbeidskrav. Nytt arbeidskrav skal publiseres senest to arbeidsuker etter tilbakemelding av førstegangs arbeidskrav. Andregangs innlevering av arbeidskrav skal tilpasses det opprinnelige arbeidskravet, og årsaken til ikke bestått arbeidskrav. Omfang av oppgave/forbedring av andregangs arbeidskrav og frister bestemmes etter følgende kriterier:
- Dersom ett emne ikke er bestått, bestemmer den enkelte lærer omfang av andregangs innlevering. Tidsfrist 1-2 (2-4) uker etter publisering.
- Dersom to emner ikke er bestått, bestemmer de to lærerne i sammen omfanget av andregangs innlevering. Tidsfrist 1-2 (2-4) uker etter publisering.
- Dersom flere enn to emner ikke er bestått, bestemmer teamet omfanget av andregangs innlevering. Tidsfrist 2-3 (4-6) uker etter publisering.
Muntlige høringer etter arbeidskrav
Muntlige høringer til arbeidskrav har til hensikt å verifisere at den enkelte student har eierskap til innhold og løsninger som er beskrevet i de innleverte oppgave eller prosjekt-/prosjekteringsrapporter. Dersom muntlig høring ikke er bestått, må studenten gjennomføre andregangs muntlig høring / skriftlig oppgave.
Alle tverrfaglige studentprosjekter gjennomføres i team med opptil 4 studenter i teamet og er arbeidskrav. I tillegg kan det være individuelle arbeidskrav for hvert emne. Se beskrivelsen av det enkelte emne.
Etter alle studentprosjekter blir det gjennomført individuell muntlig høringer av alle studenter. Formålet med de muntlige høringene er å kvalitetssikre at studenten har kjennskap til, og kunnskap om, innholdet i sluttleveransen til teamet. Muntlige høring skal gjennomføres senest 3 uker etter innlevering av studentenes sluttleveranse i prosjektet. Både prosjektoppgaven og den muntlige høringen må vurderes til beståttkarakter. Vurderingskriteriene skal komme frem i hvert enkelt studentprosjekt.
Hvert arbeidskrav må oppfylle kriteriene til karakteren «bestått» for å bli godkjent.
Dersom arbeidskravet vurderes til karakter «ikke bestått», får studenten en ny sjanse til å levere arbeidskravet. Ved ikke bestått arbeidskrav (første gangs innlevering) skal det fremkomme hva studentene må forbedre til andre gangs innlevering. Lærerteamet vil sammen sette frist for andre gangs innlevering av arbeidskravet.
Tap av studieplass
Dersom et arbeidskrav vurderes til karakter «ikke bestått»* etter andre gangs innlevering, vil studenten miste studieplassen. Dette gjelder for alle emnene i studiet. Det vises til fagskolens forskrift § 4-3 (1) der det går fram at slike krav reguleres i studieplanen.
*Ikke bestått betyr at: «Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte».
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering/eksamen av studentens læringsutbytte. Alle arbeidskrav må være vurdert med karakter bestått for at studenten kan gjennomføre eksamen i det enkelte emne. De fleste emnene avsluttes med en muntlig eksamen basert på et utvalg av de tverrfaglige prosjektene som er gjennomført og der emnet inngår, Det gjennomføres forberedelsesdager til eksamenen. Eksamensvurdering gis med karakter A-E. Se omtalen av hvert emne og studiets emneplan for det gjeldende skoleåret.
Hovedprosjektet gjennomføres med en selvvalgt og godkjent problemstilling. Det individuelt refleksjonsnotat skal vise bidraget og kjennskapen til innholdet i sluttleveransen. Hovedprosjektet avsluttes med en eksamen som består av prosjektteamets rapport og en individuell muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.