Sterilforsyning i helsetjenesten

Sterilforsyning i helsetjenesten

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieform
      Deltid, Stedbasert, Nettbasert med samlinger
    • Studieprogram
      Sterilforsyning i helsetjenesten
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kuben
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Samfunnsutvikling

Den medisinsk-tekniske utviklingen i helsevesenet går stadig fremover, og det benyttes avansert teknologi, instrumenter og utstyr i pasientbehandling og kirurgi. Sterilforsyning er et viktig ledd i infeksjonsforebyggende arbeid og pasientsikkerhet jf. §2-2a i Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (2005). Den innebærer flere ledd i håndtering og reprosessering av medisinsk utstyr og tilbehør, inkludert rengjøring, desinfeksjon og sterilisering samt anskaffelse lagring og distribusjon av sterile medisinske forbruksvarer i aktuelle virksomheter innen helsetjenesten.  

Behovet for kompetanse, etterspørsel og fagskolens rolle

I flere stortingsmeldinger, rapporter og strategidokumenter kommer det fram økende behov og krav om kompetanse hos personalet som arbeider innen infeksjonsforebyggende arbeid inkludert sterilforsyning. I Situasjonsbeskrivelse av smittevern i Norge (2018) skriver Folkehelseinstituttet om sterilforsyningens viktige rolle i infeksjonsforebyggende arbeid, der det stilles stadig økende krav til kompetanse hos personale som arbeider med dette:

«Sterilforsyning er en viktig del av sykehusets infrastruktur. Korrekt dekontaminering er en

grunnleggende forutsetning for at medisinsk gjenbruksutstyr skal kunne anvendes på en sikker måte. Riktig behandling av utstyret har som hensikt både å forebygge infeksjoner og ivareta utstyrets funksjon. Avanserte behandlingsmetoder fører til utvikling av nytt avansert medisinsk utstyr, parallelt med økning av resistens. Dette fører til stadig økte krav til kvaliteten på dekontamineringen og kompetansen hos personell som arbeider på ulike nivåer innenfor sterilforsyning.»

I rapporten anbefales å øke andelen av personell i sterilforsyningen som tar utdanning som sterilforsyningsteknikere.

St.meld. 19 Folkehelsemeldinga- Gode liv i eit trygt samfunn (2019-2020) og St.meld. 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan: 2020 – 2023, slår regjeringen fast at det er økende behov for kompetanse innen smittevern hos helsepersonell og nevner tilrettelegging for livslang læring for alle helsepersonellgrupper som noen av de viktige tiltakene for å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte.

For å tilfredsstille kravene for stadig økende kompetanse innen sterilforsyning, er en formell utdanning på fagskolenivå nødvendig. Fagskolen Oslo har i samarbeid med Oslo universitetssykehus drøftet behovet for og omfanget av utdanningen. I dette arbeidet er det gjort en behovskartlegging i HF Sør-Øst.

Om studiet

Formål med fagretningen og bruk av kompetansen etter gjennomført utdanning

Navnet for utdanningen, sterilforsyning i helsetjenesten, beskriver et viktig og eget område innen helsetjenesten.

Målet er å kvalifisere helsefagarbeidere til å beherske arbeidsoppgaver innen sterilforsyning og ha kompetanse i hvordan smitteveier brytes og smittespredning hindres. Studiet er tilpasset profesjonsmessige premisser og skaper samtidig rom for studentenes utvikling og refleksjon over egen progresjon. Etter endt utdanning gis tittelen: Fagskolekandidat Sterilforsyning i helsetjenesten.

Målgruppe for denne utdanningen er personer med relevante helsefaglig bakgrunn som enten arbeider eller ønsker å arbeide med reprosessering og distribusjon av medisinsk utstyr i helsetjenesten (se også under kap. 1.4- opptakskrav)

Yrkesutøverens kompetanse etter gjennomført utdanning kan benyttes ved ulike avdelinger i somatiske sykehus, for eksempel operasjonsavdeling, anestesiavdeling, intensivavdeling, akuttmottak, poliklinikker, sterilforsyning, infeksjonsavdeling, renholdsavdeling m.fl. Kompetansen vil også kunne være til nytte innenfor ulike deler av kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten, private klinikker, veterinærtjenesten og andre virksomheter som bruker medisinsk utstyr.

Kombinert stedbasert og nettbasert utdanningstilbud

I de siste årene har det blitt større fokus på høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning har blitt betegnet som «arbeidslivets utdanning» og har en viktig rolle for å svare på yrkesrettet kompetansebehov i det norske arbeidslivet, også der avstand til utdanningsinstitusjonene blir en barriere for å gjennomføre et utdanningsløp. Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021) nevner utvikling av etter- og videreutdanningstilbud som en viktig oppgave for fagskoler, der tilgang til fleksible og nettbaserte tilbud kan gjøre det enklere å kombinere arbeid og utdanning. St.meld. 9, Fagfolk for fremtiden- Fagskoleutdanning (2016-2017), påpeker at bruk av ny digital teknologi og nettbasert undervisning kan utvide tilbudet for flere i arbeidslivet for å få ny kunnskap gjennom lett tilgjengelig utdanning. Det kommer også fram at dagens studenter forventer mer fleksibel tilrettelegging av utdanningene og større variasjon enn tidligere. Studentene opplever at digitale verktøy letter tilgangen til fagstoff, bedrer informasjonsflyten og gjør det enklere å samarbeide.

På bakgrunn av dette tilbyr Fagskolen Oslo en kombinert tilbud på stedbasert og nettbasert studie innen sterilforsyning i helsetjenesten. Vi mener dette vil gjøre kompetanseutvikling innen dette fagområde tilgjengelig både for søkere i nærmiljø og for de med lange avstander til fagskolen.

Utarbeidelse av studieplanen

Som grunnlagsmateriale i studieplanen er bl.a. følgende dokumenter blitt brukt:

  • Sosial- og helsedirektoratets anbefalte plan for videreutdanning/fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten, 2006
  • Studieplan for spesialreinhald og sterilforsyning i helsetenesta ved Fusa fagskole, 2014
  • VEDAS: Vocational education, disinfection and sterilization – a curriculum. En studieplan for sterilforsyning, utarbeidet av en prosjektgruppe med deltakere fra både nordiske og baltiske land, 2013
  • Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) - Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, generell del, 2013
  • Lov om høyere yrkesfagutdanning (Fagskoleloven), 2018, (LOV-2018-06-08-28)
  • Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo, 2020 (FOR-2020-04-02-762)
  • Veileder fra kompetanse Norge: Opptak til høyere yrkesfaglig utdanning på grunnlag av realkompetanse, 2020

Studieplanen er bygget opp ut fra retningslinjer gitt av Norsk organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) med følgende hovedpunkter:

  1. Generelt om fagskoleutdanningen Sterilforsyning i helsetjenesten
  2. Organisering og oppbygning av studiet- den indre sammenhengen
  3. Vurderingsformer
  4. Oversikt over emner og tema
  5. Vedlegg: aktuelle skjema til praksisperiode

Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen

Undervisningspersonalet knyttet til studiet Sterilforsyning i helsevesenet bør ha lang erfaring fra arbeid i Sterilforsyning. Dette i tillegg til helsefagligutdanning gjerne bachelor eller høyere og gjennomført PPU.  

Læringsutbytte
Kunnskaper

Studenten:

  • har kunnskap om hygiene, mikrobiologi og smittevern
  • har kunnskap om hvordan medisinsk utstyr av ulike materialer og med ulike funksjoner skal behandles, rengjøres, desinfiseres, og vedlikeholdes
  • har kunnskap om ulike metoder for sterilisering og steriliseringskontroll
  • har kunnskaper om krav til steril lagring og transport
  • har innsikt i lover, forskrifter, standarder og handlingsplaner som omhandler sterilforsyning, smittevern, medisinsk utstyr, og arbeidsmiljø
  • har innsikt i arbeid med internkontroll og kvalitetsforbedring
  • kan oppdatere sin kunnskap i arbeidet med sterilforsyning
Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende kunnskap innen mikrobiologi, smittevern og hygiene i praksis
  • Kan anvende kunnskap innen sterilforsyning som bl.a. riktig mottak og reprosessering av medisinsk utstyr,
  • kan anvende kunnskap om lagring og transport av flergangs- og engang sterile artikler og medisinsk utstyr
  • kan anvende faglig kunnskap om bruk og vedlikehold av tekniske utstyr som benyttes i arbeid med sterilforsyning, som vaskedekontaminator, ultralyd, autoklav og sveisemaskin
  • kan identifisere faglige problemstillinger innen sterilforsyning på egen arbeidsplass, finne relevante informasjon, fagstoff og stilte krav, foreslå nødvendige tiltak og kommunisere om dette i fagfeltets terminologi
  • kan bruke avvikssystemet og bidra med kvalitetsforbedring i eget arbeidsplass
Generell kompetanse

Studenten:

  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av sterilforsyning i helsetjenesten, basert på faglig og etisk kompetanse og kan utføre sitt arbeid som et viktig og nødvendig ledd i behandlingstjenesten med pasienten i sentrum
  • har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
  • har forståelse for egen funksjon og er selvstendig og ansvarsbevisst, samtidig forstår verdien av teamarbeid i relasjon med egen faggruppe og i tverrfaglig samarbeid for utvikling av god praksis
  • forstår betydningen av sterilforsyning i pasientsikkerhetsarbeid som grunnleggende forebygging og helsefremmende funksjon i et større folkehelse- og verdiskapingsperspektiv
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Krav til språkkunnskaper:

I tillegg må søkeren ha tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i norsk skriftlig og muntlig tilsvarende Europeisk rammeverk for språk, krav B2. Søkeren må også ha grunnleggende engelskkunnskaper.

Krav til politiattest (for Helse- og oppvekststudier:

Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo.

Relevante fag-/svennebrev:

Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet sterilforsyning i helsetjenesten

Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet sterilforsyning i helsetjenesten med realkompetansevurdering

Tannhelsesekretær

Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres 

Helsefagarbeider/hjelpepleier/o.l.

Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres

Apotekteknikere

Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres

Ambulansefag

Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres

 

Helsesekretær

med relevant helsefaglig erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr

 

Fotterapeut

med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr

 

Renholdsoperatør

med relevant helsefaglig erfaring fra operasjonsavdeling e.l.

 

Andre tilsvarende helsefaglig utdanning fra videregående skole med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr

 

Realkompetanse på bakgrunn av relevant helsefaglig arbeidserfaring fra reprosessering av medisinsk utstyr, samt nødvendige faglige forutsetninger tilsvarende læreplanene i Vg1/grunnkurs og Vg2/VK1 i yrkesfaglige utdanningsprogram

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Sterilforsyning i Helsetjenesten er en deltidsstudium som går over 2 år. Det tilbys både en stedbasert, samt en nettbasert studium med samlinger.

Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom teoretiske og praktiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.

Studiet er en toårig deltidsutdanning (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er bygget opp av 5 emner som gir til sammen 60 studiepoeng, jfr. tabell 3.

Studiet er utarbeidet i et samarbeid mellom Fagskolen Oslo og Oslo universitetssykehus. Undervisningen og praksis gjennomføres i nært samarbeid med fagmiljø ved ulike helseforetak. Det vises til samarbeidsavtale mellom Fagskolen Oslo og Helse Sør-Øst.

Studiet undervises på norsk, og studentene må ha tilfredsstillende norskkunnskaper.

Studiet er tiltenkt stedbasert, eller nettbasert med samlinger bl.a. for studenter med lang reisevei.  I tillegg til hybrid-undervisning én dag i uken, tilbys det 1 samling pr semester til nettbaserte studenter. I tillegg til undervisning benyttes det elektronisk læringsplattform (It's learning & Teams), samt bruk av veiledning, gruppearbeid og selvstudium.

Praksis organiseres i egne praksisperioder med veiledning. Ekskursjoner og besøk i bedrift kan organiseres også for at studentene skal få bedre innsikt i ulike temaer.

Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø både ved fagskolen og i praksisplass. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i Fagskolens styre.

Fordeling av arbeidstimer:

Emnekode

Emnenavn

Studie-poeng

Lærerstyrt aktivitet/

undervisning

Veiledning

Selvstudium

praksis

SUM timer

10HH52A

 

Emne 1: Generell del

10

119

34

179

 

332

10HH52B

Emne 2: Menneskekroppen, mikrobiologi, hygiene og smittevern

10

70

20

105

0

195

10HH52C

Emne 3: Utstyr og instrument

20

119

48

231

210

608

10HH52D

Emne 4: Sterilisering og steril lagring

10

70

34

158

210

472

10HH52E

Emne 5: Fordypningsopp gave

10

35

18

83

0

136

SUM

60

413

154

756

420

1743

Gjennomføringsmodell deltid over 2 år

Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studentene har tilgang på veiledningsressurs gjennom hele studietiden. Utdanningen starter med emne 1, felles generell del for alle fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag. Deretter følger emnene 2-4, med 3 praksisperioder. Framdriftsplanen er illustrert i følgende tabell:

Studie:

Sterilforsyning i helsetjenesten

1.semester

2.semester

3.semester

4.semester

Emnekode

Emnenavn

Temanavn

 

 

 

10HH52A

 

Emne 1:

Generell del

Arbeidsformer og metoder

 

 

 

 

 

Helse- og sosialfagene i samfunnet

 

 

 

 

 

Kommunikasjon og samhandling

 

 

 

 

 

Etikk

 

 

 

 

 

Helsejuss, internkontroll og kvalitetsarbeid i helsesektoren

 

 

 

 

 

Sosiologi og psykologi

 

 

 

10HH52B

Emne 2:

 

 

Anatomi og fysiologi, mikrobiologi, og kroppens forsvar

 

 

 

 

 

Smittevern og hygiene

 

 

 

 

 

Renhold, desinfeksjon og bygningsmessige forhold

 

 

 

 

 

HMS og ergonomi i arbeid

 

 

10HH52C

Emne 3:

Utstyr og instrument

 

Materiallære

 

 

 

 

 

Kirurgiske instrumenter og annet medisinsk utstyr til gjenbruk (reprosessering)

 

 

 

 

 

Logistikk og sporbarhet for instrumenter og utstyr

 

10HH52D

Emne 4: Sterilisering og steril lagring

 

 

Steriliseringsmetoder og steriliseringskontroll

 

 

 

 

 

Steril lagring

10HH52E

Emne 5: Fordypningsopp- gave

 

 

 

Fordypningsoppgave

 

Praksis knyttet til emnene 2-4

 

 

7 uker

emne 2+ 3

7 uker

emne 4

 

 

Studiemodeller
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Undervisningene vil foregå både i klasserom og sendes direkte til nettstudenter. Det er lagt opp til bruk av skolens digitale plattform for gruppearbeid og klassediskusjoner, samt til informasjon, ut- og innlevering av oppgaver og arbeidskrav, gjennomføring av elektroniske tester og tilgang til undervisningsstoff, ekstra litteratur, mm. Studentene vil i tillegg få veiledning og oppfølging via læringsplattformen, både individuelt og i grupper.

Praksis med veiledning:

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå videreutdanningens læringsutbytte. Den enkelte student utarbeider egne målsettinger, som godkjennes av studieveileder, for å optimalisere læringsutbyttet i praksis.

Arbeidskrav 1: Eget ståsted som veiledningsgrunnlag

Studenten skal beskrive egne praksiserfaringer og forforståelse med hensyn til hovedtema for praksisperioden. Hensikten er å øke studentens bevissthet om tidligere erfaringer som utgangspunkt for å videreutvikle nye praksiserfaringer og læringsutbytte.

Rammer:

Skriftlig individuell beskrivelse av eget ståsted og praksiserfaringer etter malen ovenfor. Omfang: 500 ord. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppgaven leveres i egen innleveringsmappe i løpet av første uke i første praksisperiode.

Arbeidskrav 2: Beskrivelse av eget læringsutbytte

Arbeidskravet har som formål at studentens skal kunne være delaktig i å utforme mål for eget læringsarbeid i praksisperioden. Dette kan bidra til å øke studentens interesse og ansvar for å utnytte praksisperioden best mulig. Læringutbyttebeskrivelsene for hver praksisperiode (2 perioder) må gjenspeile innholdet i teoriemnene, læringsutbytte for praksis, praksisstedets rammer og studentens egne ønsker og behov.

Læringutbyttebeskrivelsene skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Ønsket læringsutbytte skal være konkret, relevant, realistisk og målbart:

  • Kunnskap som beskriver hva studenten skal kunne av faktakunnskap, begreper, teorier, prinsipper og metoder.
  • Ferdigheter som beskriver hva studenten kan utføre og på hvilken måte studenten kan anvende kunnskapen til å løse utfordringer i nye situasjoner.
  • Generell kompetanse som beskriver utvikling av refleksjon, holdninger, verdier, normer, som grunnlag for handlinger.

Rammer:

Skriftlig individuell beskrivelse av eget læringsutbytte for aktuell praksisperiode. Vurdering: godkjent/ikke godkjent, studenten får veiledning og underveisvurdering av lærer og praksisveileder.

Arbeidskrav 3: Presentasjon av prosjekt- og praksisoppgave

Utarbeidelse av skriftlig presentasjonsdokument for prosjekt- og praksisoppgave for muntlig presentasjon på ca. 30 minutter.

Prosjektoppgaven skal legges frem i praksisplassen mint for praksisveileder og i klassen for medstudenter og faglærer. Det gis muntlig tilbakemelding på presentasjonen fra praksisveileder og faglærer. Studentene gir muntlig tilbakemelding på medstudenters arbeid. Vurdering til presentasjon av prosjektoppgaven: godkjent/ikke godkjent.

For vurdering av skriftlig del av prosjektoppgave, se også Emne 3 – Arbeidskrav 4 og Emne 4 – Arbeidskrav 2.

Arbeidskrav 4: Refleksjonsnotat

I løpet av hver praksisperiode fører studenten logg med refleksjon over egne erfaringer. Hensikten for loggskriving er å kunne vurdere sin egen progresjon og bli bevisst i videre utviklingsområder. Omfang: ca. 500 ord.

Rammer:

Skriftlig individuell logg i løpet av aktuell praksisperiode. Vurdering: godkjent/ikke godkjent, loggen kommenteres skriftlig av faglærer. Etter endt praksisperiode leveres loggen i en egen mappe.

For å bestå praksisperioden skal alle arbeidskrav være innlevert og godkjent og studenten har oppfylt kravet om antall timer praksis. Se også Vedlegg til Midtveis- og sluttevaluering STER for Kriterier for ikke bestått praksis

Presentasjoner:

Studentene får erfaring i å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og evt. andre aktuelle personer.

Problembasert læring/Prosjektarbeid:

Studentene arbeider med problembasert læring gjennom prosjektarbeid i praksisperiodene. Dette kan hjelpe studentene å koble teori til praksis, øke deres evne til å tenke kritisk og reflektere over egen arbeidsutføring.

 

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Praksisvurdering:

Praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått. Praksis gjennomføres over 14 uker, delt i 2 perioder. Vurdering av studentens innsats i praksisperiodene foregår fortløpende. Det gjennomføres veiledning- og vurderingssamtaler i praksisperiodene. Samtalene handler bl.a. om studentens egenvalgte og de fastsatte mål for læringsutbytte til praksisperioden, studentens praksis og arbeidsutføring samt arbeid med prosjektoppgave. Det foretas midtveis- og sluttevaluering, der bl.a. studentens kompetanse og måloppnåelse med hensyn til tema om den enkelte praksisperiode vil bli vurdert. Både midtveisvurdering og sluttvurdering baseres på arbeidskrav knyttet til praksis og oppsatte læringsutbyttebeskrivelser og kriterier for bestått praksis. Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått».

  •  

Veiledet praksis:

  • Omfang og retningslinjer for praksis framgår av den enkelte studieplan som inneholder praksis, se kapittel 4.
  • Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og fagskolens faglærer som vurderer studentens praksis til "bestått"/"ikke bestått". Studenten har krav på veiledning underveis.
  • Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til "ikke bestått", skal studenten varsles skriftlig om dette senest halvveis i praksisperioden. Hvis det i siste halvdel av praksisperioden oppstår forhold som gjør at studenten står i fare for å få vurdert praksisperioden til "ikke bestått", skal studenten varsles om dette umiddelbart.
  • Ved fare for "ikke bestått" praksis, skal ekstern veileder eller praksislærer og fagskolens faglærere gi en skriftlig begrunnelse.
  • Ved "ikke bestått" praksisperiode, kan studenten ta denne opp igjen bare én gang. Ved andre gang "ikke bestått" i samme praksisperiode, vil studenten miste studieretten.
  • Vurdering av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 8-3 pkt.1 i fagskolens forskrift og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22

Vurderingskriteriene for arbeidskrav og fordypningsoppgaven:

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:

  1. Faglig profil
    • Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.
  2. Kunnskap
    • Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.
  3. Metodisk redegjørelse
    • Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.
  4. Utforming
    • Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.
  5. Selvstendighet og drøfting
    • Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.
  6. Oppgavelikhet
    • Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. Skolen benytter seg av plagiat kontroll.

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen