Sterilforsyning i helsetjenesten
Sterilforsyning i helsetjenesten
- Studiefakta
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
- FagområdeHelsefag
- StudieformDeltid, Stedbasert, Nettbasert med samlinger
- StudieprogramSterilforsyning i helsetjenesten
- Studiepoeng60
- StudiestedKuben
- StudieplanansvarligKaty Tavakkoli
- Start2024 Høst
- Oppstart
- Arkiv
Samfunnsutvikling
Smittevern i helsevesenet er regulert i Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)
For å ivareta et godt smittevern i helseinstitusjoner kreves det grunnleggende kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsforebyggende arbeid.
Sterilforsyning er et arbeidsfelt som krever nøyaktighet og høy aktsomhet i alle ledd og delprosesser for å sikre et sterilt sluttprodukt.
Høyere yrkesfaglig utdanning i Smittevern og sterilforsyning i helsetjenesten skal bidra til å styrke kompetansen i arbeidet med infeksjonsforebyggende arbeid og pasientsikkerhet.
Den medisintekniske utviklingen i helsevesenet utvikler seg raskt, og det benyttes stadig mer avansert teknologi, instrumenter og utstyr i pasientbehandling og kirurgi. Flere stortingsmeldinger og rapporter viser til økende behov for kompetanse hos personell som arbeider med dekontaminering av medisinsk gjenbruksutstyr.
Formål med fagretningen og bruk av kompetansen etter gjennomført utdanning
Faget sterilforsyning er et viktig kunnskapsområde i infeksjonsforebyggende arbeid og pasientsikkerhet. Sterilforsyning innebærer anskaffelse, lagring, distribusjon, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av sterile medisinske utstyr i helsetjenesten.
Målet er å kvalifisere helsefagarbeidere innen sterilforsyning med høy yrkesetisk forståelse for å beherske smittevern, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering. Fagskolekandidatene skal ha kompetanse i hvordan smitteveier brytes og smittespredning hindres. Etter endt utdanning gis tittelen: Fagskolekandidat Sterilforsyning i helsetjenesten.
Målgruppe for denne utdanningen er personer med relevante helsefaglig bakgrunn som enten arbeider eller ønsker å arbeide med reprosessering og distribusjon av medisinsk utstyr i helsetjenesten (se også avsittet om Opptakskrav)
Yrkesutøverens kompetanse etter gjennomført utdanning kan benyttes ved ulike avdelinger i somatiske sykehus, for eksempel operasjonsavdeling, anestesiavdeling, intensivavdeling, akuttmottak, poliklinikker, sterilforsyning, infeksjonsavdeling, renholdsavdeling m.fl. Kompetansen vil også kunne være til nytte innenfor ulike deler av kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten, private klinikker, veterinærtjenesten og andre virksomheter som bruker medisinsk utstyr.
Kombinert stedbasert og nettbasert utdanningstilbud
I de siste årene har det blitt større fokus på høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning har blitt betegnet som «arbeidslivets utdanning» og har en viktig rolle for å svare på yrkesrettet kompetansebehov i det norske arbeidslivet, også der avstand til utdanningsinstitusjonene blir en barriere for å gjennomføre et utdanningsløp. Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021) nevner utvikling av etter- og videreutdanningstilbud som en viktig oppgave for fagskoler, der tilgang til fleksible og nettbaserte tilbud kan gjøre det enklere å kombinere arbeid og utdanning. St.meld. 9, Fagfolk for fremtiden- Fagskoleutdanning (2016-2017), påpeker at bruk av ny digital teknologi og nettbasert undervisning kan utvide tilbudet for flere i arbeidslivet for å få ny kunnskap gjennom lett tilgjengelig utdanning. Det kommer også fram at dagens studenter forventer mer fleksibel tilrettelegging av utdanningene og større variasjon enn tidligere. Studentene opplever at digitale verktøy letter tilgangen til fagstoff, bedrer informasjonsflyten og gjør det enklere å samarbeide.
På bakgrunn av dette tilbyr Fagskolen Oslo en kombinert tilbud på stedbasert og nettbasert studie innen sterilforsyning i helsetjenesten. Vi mener dette vil gjøre kompetanseutvikling innen dette fagområde tilgjengelig både for søkere i nærmiljø og for de med lange avstander til fagskolen.
Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen
Undervisningspersonalet knyttet til studiet Sterilforsyning i helsevesenet bør ha lang erfaring fra arbeid i Sterilforsyning. Dette i tillegg til helsefagligutdanning gjerne bachelor eller høyere, samt gjennomført PPU.
Overordnet læringsutbytte for studiet:
Studenten:
- har kunnskap om mikrobiologi og smittevern
- har kunnskap om hvordan medisinsk utstyr av ulike materialer og med ulike funksjoner skal rengjøres, desinfiseres, vedlikeholdes og emballeres
- har kunnskap om ulike metoder for sterilisering og steriliseringskontroll
- har kunnskap om krav til logistikk av sterile artikler og utstyr, inkludert sporing, steril lagring og transport
- har kunnskap om bruk, vedlikehold og kontroll av medisinteknisk utstyr og prosesser som benyttes i arbeid med sterilforsyning
- har innsikt i myndighetskrav som omhandler sterilforsyning, smittevern, medisinsk utstyr, og arbeidsmiljø
- har innsikt i arbeid med internkontroll og kvalitetsforbedring
- har kunnskaper om HMS og ergonomiske prinsipper innen sterilforsyning
- har innsikt i bærekraftige arbeidsprosesser innen sterilforsyning
- kan oppdatere sin kunnskap i arbeid med smittevern og sterilforsyning
Studenten:
- kan anvende kunnskap om metoder, prinsipper og strategier innen mikrobiologi, smittevern i helsetjenesten
- kan anvende kunnskap innen sterilforsyning, både teoretisk og praktisk, og kommunisere i fagfeltets terminologi
- kan anvende ulike metoder for dekontaminering og reprosessering av medisinsk utstyr
- Kan anvende kunnskap om logistikk av sterile artikler og utstyr inkludert, sporing, steril lagring og transport
- kan anvende faglig kunnskap om bruk, vedlikehold og kontroll av prosesser og medisinteknisk utstyr som benyttes i arbeid med sterilforsyning
- kan anvende kunnskap om HMS og arbeide etter ergonomiske prinsipper
- kan bruke avvikssystemet og bidra med kvalitetsforbedring i eget arbeidsplass
- kan finne og anvende relevant lovverk og myndighetskrav
- kan anvende kunnskap om og ta bærekraftige valg innen sterilforsyning
- kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger innenfor sterilforsyning i helsetjenesten og foreslå tiltak
- kan finne informasjon og fagstoff i fagkilder for å finne løsninger på problemstillinger innen sterilforsyning i helsetjenesten
Studenten:
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av sterilforsyning og kan reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
- har forståelse for egen funksjon og ansvarsområde og kan bygge relasjoner med kollegaer på tvers av avdelinger
- forstår betydningen av sterilforsyning i pasientsikkerhetsarbeid og smittevern i et større og bærekraftig folkehelse- og verdiskapingsperspektiv i samfunnet
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Krav til språkkunnskaper:
I tillegg må søkeren ha tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i norsk skriftlig og muntlig tilsvarende Europeisk rammeverk for språk, krav B2. Søkeren må også ha grunnleggende engelskkunnskaper.
Krav til politiattest (for Helse- og oppvekststudier:
Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo.
Relevante fag-/svennebrev:
Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet sterilforsyning i helsetjenesten |
Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet sterilforsyning i helsetjenesten med realkompetansevurdering |
Tannhelsesekretær |
Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres |
Helsefagarbeider/hjelpepleier/o.l. |
Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres |
Apotekteknikere |
Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres |
Ambulansefag |
Søkere med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr prioriteres |
|
Helsesekretær med relevant helsefaglig erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr |
|
Fotterapeut med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr |
|
Renholdsoperatør med relevant helsefaglig erfaring fra operasjonsavdeling e.l. |
|
Andre tilsvarende helsefaglig utdanning fra videregående skole med relevant erfaring innen reprosessering av medisinsk utstyr |
|
Realkompetanse på bakgrunn av relevant helsefaglig arbeidserfaring fra reprosessering av medisinsk utstyr, samt nødvendige faglige forutsetninger tilsvarende læreplanene i Vg1/grunnkurs og Vg2/VK1 i yrkesfaglige utdanningsprogram |
Sterilforsyning i Helsetjenesten er en deltidsstudium som går over 2 år. Det tilbys både en stedbasert, samt en nettbasert studium med samlinger.
Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom teoretiske og praktiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.
Emnekode |
Emnenavn |
Studie-poeng |
Lærerstyrt aktivitet/veiledning |
Selvstudium |
SUM timer |
10HH52A
|
Emne 1: Generell del |
10 |
130 |
125 |
255 |
10HH52B |
Emne 2: Biologi, smittevern, HMS |
10 |
130 |
125 |
255 |
10HH52C |
Emne 3: Medisinsk utstyr og lager, logistikk og sporing |
10 |
130 |
125 |
255 |
10HH52D |
Emne 4: Reprosessering av medisinsk utstyr |
15 |
200 |
180 |
380 |
10HH52E |
Emne 5: Fordypning |
5 |
40 |
90 |
130 |
10HH52P |
Praksis |
10 |
25 |
35 + |
360 |
SUM |
60 |
655 |
980 |
1635 |
Studiet er en toårig deltidsutdanning (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er bygget opp av 5 emner som gir til sammen 60 studiepoeng.
Studiet er utarbeidet i et samarbeid mellom Fagskolen Oslo og Oslo universitetssykehus. Undervisningen og praksis gjennomføres i nært samarbeid med fagmiljø ved ulike helseforetak. Det vises til samarbeidsavtale mellom Fagskolen Oslo og Helse Sør-Øst.
Studiet undervises på norsk, og studentene må ha tilfredsstillende norskkunnskaper.
Studiet er tiltenkt stedbasert, eller nettbasert med samlinger bl.a. for studenter med lang reisevei. I tillegg til hybrid-undervisning én dag i uken, tilbys det 1 samling pr semester til nettbaserte studenter. I tillegg til undervisning benyttes det elektronisk læringsplattform (It's learning & Teams), samt bruk av veiledning, gruppearbeid og selvstudium.
Praksis organiseres i egne praksisperioder med veiledning. Ekskursjoner og besøk i bedrift kan organiseres også for at studentene skal få bedre innsikt i ulike temaer.
Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø både ved fagskolen og i praksisplass. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i Fagskolens styre.
Fordeling av arbeidstimer:
Gjennomføringsmodell deltid over 2 år
Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studentene har tilgang på veiledningsressurs gjennom hele studietiden. Utdanningen starter med emne 1, felles generell del for alle fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstsfag. Deretter følger emnene 2-4, med 3 praksisperioder. Framdriftsplanen er illustrert i følgende tabell:
Studie: Sterilforsyning i helsetjenesten |
1.semester |
2.semester |
3.semester |
4.semester |
|
Emne-kode |
Emnenavn |
Temanavn |
|
|
|
10HH52A
|
Emne 1: Generell del |
Arbeidsformer og metoder i studiet |
|
|
|
|
|
Kommunikasjon og samhandling |
|
|
|
|
|
Etikk |
|
|
|
|
|
Helsejuss, internkontroll og kvalitetsarbeid i helsesektoren |
|
|
|
10HH52B |
Emne 2: Biologi, smittevern, HMS |
Anatomi og fysiologi, mikrobiologi og kroppens forsvar |
|
|
|
|
|
|
Smittevern og hygiene |
|
|
|
|
|
Renhold, desinfeksjon og krav til bygningsmessige forhold |
|
|
|
|
|
HMS, ergonomi og bærekraft i sterilforsyning |
|
|
10HH52C |
Emne 3: Medisinsk utstyr og lagring, logistikk og sporing |
|
Medisinsk utstyr og krav til medisinsk utstyr mht reprosessering |
|
|
|
|
|
Steril lagring, logistikk og sporing |
|
|
10HH52D |
Emne 4: Reprosessering av medisinsk utstyr |
|
|
|
|
|
|
|
|
Rengjøring og desinfeksjon av medisinsk utstyr |
|
|
|
|
|
Kontroll, vedlikehold og emballering av medisinsk utstyr |
|
|
|
|
|
Sterilisering og steriliseringskontroll av medisinsk utstyr |
|
10HH52E |
Emne 5: Fordypning |
|
|
|
Fordypningsoppgave |
10HH52P |
Praksis |
|
|
4 uker |
6 uker |
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og
læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Undervisningene vil foregå både i klasserom og sendes direkte til nettstudenter. Det er lagt opp til bruk av skolens digitale plattform for gruppearbeid og klassediskusjoner, samt til informasjon, ut- og innlevering av oppgaver og arbeidskrav, gjennomføring av elektroniske tester og tilgang til undervisningsstoff, ekstra litteratur, mm. Studentene vil i tillegg få veiledning og oppfølging via læringsplattformen, både individuelt og i grupper.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Vurderingskriteriene for arbeidskrav og fordypningsoppgaven:
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:
- Faglig profil
- Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.
- Kunnskap
- Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.
- Metodisk redegjørelse
- Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.
- Utforming
- Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.
- Selvstendighet og drøfting
- Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.
- Oppgavelikhet
- Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. Skolen benytter seg av plagiat kontroll.
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
- Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
- For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
- Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
- Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
- Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
- Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
- Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
- Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.