Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

• aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
• arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
• fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
• studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
• tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Undervisningene vil foregå både i klasserom og sendes direkte til nettstudenter. Det er lagt opp til bruk av skolens digitale plattform for gruppearbeid og klassediskusjoner, samt til informasjon, ut- og innlevering av oppgaver og arbeidskrav, gjennomføring av elektroniske tester og tilgang til undervisningsstoff, ekstra litteratur, mm. Studentene vil i tillegg få veiledning og oppfølging via læringsplattformen, både individuelt og i grupper.

Praksis med veiledning:

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå videreutdanningens læringsutbytte. Den enkelte student utarbeider egne målsettinger, som godkjennes av studieveileder, for å optimalisere læringsutbyttet i praksis.

Arbeidskrav 1: Eget ståsted som veiledningsgrunnlag

Studenten skal beskrive egne praksiserfaringer og forforståelse med hensyn til hovedtema for praksisperioden. Hensikten er å øke studentens bevissthet om tidligere erfaringer som utgangspunkt for å videreutvikle nye praksiserfaringer og læringsutbytte.

Rammer:

Skriftlig individuell beskrivelse av eget ståsted og praksiserfaringer etter malen ovenfor. Omfang: 500 ord. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppgaven leveres i egen innleveringsmappe i løpet av første uke i første praksisperiode.

Arbeidskrav 2: Beskrivelse av eget læringsutbytte

Arbeidskravet har som formål at studentens skal kunne være delaktig i å utforme mål for eget læringsarbeid i praksisperioden. Dette kan bidra til å øke studentens interesse og ansvar for å utnytte praksisperioden best mulig. Læringutbyttebeskrivelsene for hver praksisperiode (2 perioder) må gjenspeile innholdet i teoriemnene, læringsutbytte for praksis, praksisstedets rammer og studentens egne ønsker og behov.

Læringutbyttebeskrivelsene skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Ønsket læringsutbytte skal være konkret, relevant, realistisk og målbart:

• Kunnskap som beskriver hva studenten skal kunne av faktakunnskap, begreper, teorier, prinsipper og metoder.
• Ferdigheter som beskriver hva studenten kan utføre og på hvilken måte studenten kan anvende kunnskapen til å løse utfordringer i nye situasjoner.
• Generell kompetanse som beskriver utvikling av refleksjon, holdninger, verdier, normer, som grunnlag for handlinger.

Rammer:

Skriftlig individuell beskrivelse av eget læringsutbytte for aktuell praksisperiode. Vurdering: godkjent/ikke godkjent, studenten får veiledning og underveisvurdering av lærer og praksisveileder.

Arbeidskrav 3: Presentasjon av prosjekt- og praksisoppgave

Utarbeidelse av skriftlig presentasjonsdokument for prosjekt- og praksisoppgave for muntlig presentasjon på ca. 30 minutter.

Prosjektoppgaven skal legges frem i praksisplassen mint for praksisveileder og i klassen for medstudenter og faglærer. Det gis muntlig tilbakemelding på presentasjonen fra praksisveileder og faglærer. Studentene gir muntlig tilbakemelding på medstudenters arbeid. Vurdering til presentasjon av prosjektoppgaven: godkjent/ikke godkjent.

For vurdering av skriftlig del av prosjektoppgave, se også Emne 3 – Arbeidskrav 4 og Emne 4 – Arbeidskrav 2.

Arbeidskrav 4: Refleksjonsnotat

I løpet av hver praksisperiode fører studenten logg med refleksjon over egne erfaringer. Hensikten for loggskriving er å kunne vurdere sin egen progresjon og bli bevisst i videre utviklingsområder. Omfang: ca. 500 ord.

Rammer:

Skriftlig individuell logg i løpet av aktuell praksisperiode. Vurdering: godkjent/ikke godkjent, loggen kommenteres skriftlig av faglærer. Etter endt praksisperiode leveres loggen i en egen mappe.

For å bestå praksisperioden skal alle arbeidskrav være innlevert og godkjent og studenten har oppfylt kravet om antall timer praksis. Se også Vedlegg til Midtveis- og sluttevaluering STER for Kriterier for ikke bestått praksis

Presentasjoner:

Studentene får erfaring i å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og evt. andre aktuelle personer.

Problembasert læring/Prosjektarbeid:

Studentene arbeider med problembasert læring gjennom prosjektarbeid i praksisperiodene. Dette kan hjelpe studentene å koble teori til praksis, øke deres evne til å tenke kritisk og reflektere over egen arbeidsutføring.