Fremtidsbygg – sirkulærøkonomi, teknologi og entreprenørskap
Fremtidsbygg – sirkulærøkonomi, teknologi og entreprenørskap
Formålet med utdanningen er å tilby kompetanse som bidrar til mer bærekraftig utvikling i BAE- næringen. Målet er at studentene skal kunne utvikle en reflektert holdning og besitte kunnskap rundt bærekraft og sirkulæritet i egen bransje, samt evne å bidra med innovasjonskompetanse og entreprenørskap som fremmer denne utviklingen. Studiet vil være ettårig, med 60 studiepoeng.
BAE-næringen er en av de største landbaserte næringene i Norge. Det er også den næringen som har størst klimautslipp og negativ miljøpåvirkning, i følge Byggenæringenes Landsforening. Det stilles stadig høyere krav om miljøbevissthet og redusert utslipp for å nå de norske og internasjonale klimamålene. Dette skaper et behov for endring, nyskapning og innovasjon. BAE- næringen er breddebransje, med stort potensiale og mulighetsrom, dersom aktørene samarbeider på tvers.
Fremtidsbygg vil operere i et fagområde i rask utvikling, som krever kontinuerlig oppdatert kunnskap og en dynamisk metode med rom for arbeidslivsrelevante oppgaver og utfordringer. Det legges derfor opp til et studium med mye praktisk læring, og tett samarbeid med partnere fra arbeidslivet. I tillegg vektlegges den tverrfaglige tilnærmingen som er nødvendig for et helhetlig perspektiv og forståelse for samarbeidsbehov på tvers av bransjen.
BAE-næringen er i rask utvikling med et økende behov for personer med bærekraftskompetanse og innovasjonsegenskaper. Dette er en kompetanse som er, og vil være, sentral på alle plan i en bedrift. Med studiet vil fagbrevutdannende kunne tre inn i roller som prosjektleder eller mellomleder i utviklings- og innovasjonsprosjekter internt, skape endring i eksisterende rolle, starte egen bedrift basert på mulighetsrommet i dagens utfordringer, og/eller bidra til utvikling av organisasjonens forretningsmodell.
Selvstendig yrkesrettet utdanning
Arbeidet med studiet må utføres på en måte som ivaretar studentens helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte teori til praktisk, erfaringsbasert læring.
Studiet har derfor en semesteroppgave i emne 3, der arbeidskravet bla er å skrive en rapport som dokumenterer et endrings/utviklingsarbeid som skal gjennomføres på egen arbeidsplass eller som oppstart av egen bedrift (Studentbedrift).
Målgruppe for utdanningen
Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli, mellomleder eller prosjektleder for bærekraftsbaserte utviklingsprosesser i BAE- næringen.
Studiet “Fremtidsbygg” gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak, og egner seg for både nyutdannede og fagarbeidere i jobb.
Etter fullført studium skal studenten ha fått innsikt i lover og forskrifter som regulerer krav om bærekraft og sirkulæritet i BAE- næringen, innovasjonsmetoder og endringsprosesser samt kunnskap om prinsipper for god kartlegging, dokumentasjons- og rapporteringspraksis.
Studenten skal kunne anvende verktøy som identifiserer og kartlegger utviklingsområder, samt ta i bruk relevante metoder som bidrar til endring og innovasjon. Videre skal studenten ha utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som innovatør i egen bransje, kunne lede utviklingsprosjekter i tråd med gode prinsipper, og utvikle relevante prosesser og metoder.
Studieplanen for “Fremtidsbygg” har et omfang på 60 studiepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er tilpasset dette.
Studenten :
- har kunnskap om bærekraft og sirkulær økonomi i et historisk perspektiv, og kan se hvordan dette vil påvirke verdiskaping i fremtiden
- har innsikt i begreper og prosesser knyttet til bærekraft og sirkulær økonomi i BAE- næringen, samt dokumentasjons- og sertifiseringsordninger, og gjeldende lov- og rammeverk
- har kunnskap om BAE- næringens verdikjede, og hvordan sirkulære livsløp er en forutsetning for bærekraft
- har kunnskap om helheten i en byggeprosess, og hvordan samhandling mellom de ulike aktørene er en forutsetning for bærekraft. Dette særlig i lys av prosjektering, design, og gjennomtenkt ombruk eller gjenbruk
- kan oppdatere sin kunnskap om hvorfor og hvordan studenten bør oppdatere sin kompetanse på området bærekraft, sirkulær økonomi og digitalisering i BAE- næringen
- har kunnskap om innovasjonsmetoder, prosessledelse, endringsledelse og forretningsutvikling
- har kunnskap om kommunikasjon og relasjonskompetanse på tvers av nivåer i organisasjoner, for å styrke samarbeid
- forstår egen bransjes største muligheter og utfordringer, samt samfunnets drivere for endring
- har kunnskap om digitalisering som verktøy for effektiv bærekraftig utvikling
Studenten:
- kan innhente og anvende kvalitetssikret data, informasjon og kunnskap som er relevant for å håndtere problemstillinger knyttet til bærekraft, sirkulær økonomi og digitalisering
- kan anvende verktøy for måling og utvikling av tiltak og strategi som sikrer bærekraft og sirkulær økonomi
- kan finne informasjon og fagstoff om, og tenke kritisk rundt begrepet bærekraft, være kildekritisk, og evne å finne frem til løsninger med høyest reell samlet effekt
- kan kartlegge og omsette behov, innsikt og kunnskap til mål om endrin
- kan synliggjøre utviklingsmuligheter og -behov, fremme forslag om endring, og argumentere med referanse til caser
- kan anvende metoder, prosesser og relasjonskompetanse til å gjennomføre endringsprosesser, synliggjøre resultater, og involvere medarbeidere
Studenten:
- har tilegnet seg forståelse for BAE- næringens posisjon, rolle og ansvar i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn, samt egen evne til å påvirke
- har evne til å bryte ned komplekse sammenhenger for å se det essensielle i funksjoner og krav
- har forståelse for hvordan mekanismene mellom folkevalgte organer, privat næring, premissleverandører og sivilsamfunn påvirker samfunnsutvikling
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av yrket, og ser verdien av å bygge relasjoner innad i organisasjonen, utad mot bransjen, samt andre aktører for effektive prosesser
- kan delta i ressursgrupper, faglige råd og jobbe i tverrfaglige team for bærekraftig utvikling
- kan utvikle fagarbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester relevant for yrkesutøvelsen
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Relevante fag-/svennebrev:
- Tømrer
- Murer- og flislegger
- Betongfagarbeider
- Rørlegger
- Blikkenslager
- Maler
- Byggdrifter
- Gjenvinningsoperatør
Studiet «Fremtidsbygg» har et omfang på 60 studiepoeng. Se punkt 2.1 for fordeling av arbeidstimer. Det vil være et emnebasert studium, med fire emner. Emnene er til en viss grad selvstendige, men med en indre sammenheng. To og to emner vil være særlig tett knyttet sammen.
Det er de to emnene som går parallelt innad i samme semester. Ett av de to vil være praktisk rettet, mens det andre vil ha en teoretisk profil.
Høstsemesteret vil dreie rundt sirkulær økonomi, anvendelsen av grønn teknologi og bærekraft i BAE-næringen. Vårsemesteret vil dreie rundt innovasjon, entreprenørskap, intraprenørskap og hvordan jobbe med endringsprosesser i en bedrift.
Dette er av to grunner. Teori er viktig for å løse praktiske problemstillinger, men tilsvarende er det å løse praktiske problemer en effektiv måte å lære på. Derfor går det to emner rundt samme tematikk samtidig. I tillegg er en av forutsetningene for å få til positiv endring, at man har kompetanse rundt tematikken vårsemestert belyser. På den måten kan studenten, som har opparbeidet seg engasjement og kunnskap i løpet av høsten, få kompetanse rundt hvordan best anvende den kunnskapen i løpet av våren. Slik sikrer studiet at veien fra studium til jobb blir kort. Et annet viktig trekk ved tematikken til studiet, er at kunnskapsgrunnlaget er i utvikling.
Derfor blir det viktig for studiet å opprettholde en fleksibilitet. Dette blir blant annet ivaretatt gjennom tett kontakt med bransjen i emne 2.
Oversikt over fordeling av arbeidstimer.
|
Emnekode |
Emnenavn |
Studiep oeng |
Lærerstyrt aktivitet/ undervisning |
Veiledning |
Selvstudium |
SUM timer |
|
E1 |
Bærekraft – T |
15 |
160 |
120 |
150 |
430 |
|
E2 |
Bærekraft – P |
15 |
40 |
120 |
270 |
430 |
|
E3 |
Innovasjon |
15 |
160 |
120 |
150 |
430 |
|
E4 Alternativ 1 |
Studentbedrift |
15 |
20 |
55 |
270 |
345 |
|
E4 Alternativ 2 |
Praktisk Entreprenørskap |
15 |
30 |
45 |
270 |
345 |
|
SUM |
60 |
380/390 |
415/405 |
840 |
1635 |
|
Organisering
Studentene introduseres til temaer med tilhørende praktiske oppgaver i begynnelsen av hver temaperiode. Studentene skal jobbe i hensiktsmessige gruppestørrelser (basisgrupper jamfør punkt 2.3.5) på praktiske oppgaver. Tilknyttet hvert tema skal studentene ha oppgaveinnlevering/presentasjoner som legger grunnlag for emnevurdering.
Emne 1: Hvert tema går over en periode på 1-3 uker. Hvert tema har 8-10 timer forelesning pr uke i temaer tilknyttet temaet. Resterende tid er oppgaveløsning med veiledning, samt selvstudium. Det er totalt seks temaperioder.
Emne 2: Temaer gjennomføres som 3 ukers perioder, casebaserte oppgaver som løses i basisgrupper. Individuelle innleveringer vil kjøres parallelt med emne E1, jamfør punkt 2.1, med unntak av tema 1, som er forbeholdt emne E1. Det er totalt fem temaperioder.
Emne 3: Hvert tema går over en periode på 2-3 uker. Hvert tema har 8-10 timer forelesning pr uke i temaer tilknyttet tema. Hvert tema har tilhørende gruppeoppgaver med presentasjon av løsning. Individuelle vurderinger. Det er totalt åtte temaperioder.
Emne 4: Studentbedrift: 20 timer forelesning, 55 timer veiledning, resterende tid er selvstudier i grupper på minimum 2. Intraprenørskapsprogram: 30 timer forelesning, 45 timer veiledning, resterende tid er selvstudium individuelt på arbeidsplass eller grupper på oppdrag. Det er totalt en temaperiode.
Selvstendig yrkesrettet utdanning
De mer praktiske emnene i utdanningen, emne 2 og 4, skal utføres på en måte som ivaretar studentenes helhetlige opplæringssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studenten har selv ansvar for å søke veiledning.
Underviser har ansvar for å gjennomføre kvalitativ veiledning individuelt eller i grupper.
Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte teori til praksis, og har derfor et hovedprosjekt i emne 4, der arbeidskravet er en fordypningsoppgave som dokumenterer et endrings-/utviklingsarbeid som kan gjennomføres på egen arbeidsplass, på oppdrag fra samarbeidspartner, eller som studentbedrift.
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og
læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Problembasert læring:
En pedagogisk tilnærming der det defineres ett eller flere problem som studentene skal besvare, og så skal de selv arbeide med å finne gode kilder og framgangsmåter for å løse problemet. Problemene kan gjerne være praksisnære, knyttet til et kasus, men kan også være mer overordnede.
Casearbeid:
Casearbeid vil være en sentral arbeidsform i emne 2.
Presentasjoner:
Presentasjoner vil være en sentral arbeidsform i emne 2 og 3.
Rapporter:
Rapportskrivning, herunder semesteroppgave, vil være en sentral arbeidsform i emne 2, 3 og 4.
Teori i praksis
Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at studenten skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Emnene i studiet er valgt i tråd med dette. Kunnskaper om lov- rammeverk, praksis, metoder, forskning, kommunikasjon, endring, prosesser og implementering er vektlagt i emne 1 og 3, mens emne 2 og 4 er rettet mot den praktiske bruken av dette.
Ferdigheter og holdninger kommer til uttrykk i arbeidskravene til hvert emne. Siste emne er en praktisk problemstilling som er knyttet til øvrige emner i studieplanen, der rapporten skal inkludere refleksjon over berørte emner.
Basisgrupper:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Andre relevante arbeidsformer:
I emne E4 er det faglig fordypning etter Yrkesrettet Utviklingsarbeid med Aksjonsforskning (YUP). For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Studiet vurderes med en avsluttende “mappeeksamen”, som vurderes på en karakterskala fra A-F. Mappeeksamenen vil bestå av to komponenter, en skriftlig og en muntlig del.
Den skriftlige delen vil bestå av BÅDE:
- To (2) rapporter innlevert i emne 2. Det vil være anledning for studenten å forbedre rapportene basert på tilbakemelding gitt av faglærer, før de leveres inn som en del av eksamenen.
OG:
- Avsluttende semesteroppgave som beskrevet under punkt 4.3.
Den muntlige delen vil være en 20 minutters eksamen, der studenten skal forsvare besvarelsene sine i møte med eksaminator (faglærer) og sensor. Samtalen skal basere seg på sensors lesning og vurdering av mappen.
Karakter vil bli gitt basert på sensors helhetsinntrykk etter begge komponentene. Den skriftlige komponenten skal veie tyngst. Det gis kun en karakter.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
- Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
- For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
- Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
- Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
- Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
- Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
- Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
- Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.