Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Psykisk helsearbeid og rusarbeid

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Psykisk helsearbeid og rusarbeid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kuben
    • Start
      2022 Høst
Generelt om utdanningen

Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er utviklet med sikte på å gi helse- sosial og oppvekstpersonell med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og i sosial- og oppvekstsektoren.

Denne planen er fagspesifikk og skal sammen med” Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del” dekke pensum for en fullstendig ettårig heltid (tilsvarende to år på deltid) fagutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Dette er den anbefalte planen fra Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag.

Samhandlingsreformen medfører at arbeidsoppgaver flyttes mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Som følge av dette er både kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven erstattet av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som omfatter alle med behov for helsetjenester, bl.a. innenfor rus og psykiatri. Helsedirektoratet har også utarbeidet nye nasjonale retningslinjer for behandling og oppfølging av personer som har psykiske lidelser i kombinasjon med rusproblemer:

(” Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP- lidelser” 03/ 2012).

De omleggingene som det her er vist til, gir kommunehelsetjenesten et større ansvar. Dette krever at kommunen har tilstrekkelig kompetent personell som samarbeider godt både innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Rekruttering av personer med riktig fagkunnskap er en langsiktig satsing. (St. meld. nr. 30 2011–2012 Se meg!).

Kompetanseløftet 2015 har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet legges det vekt på at videreutdanning av personell gjennom fagskoleordning, er spesielt viktig for å øke kompetansen. (St.meld. nr. 25 2005-2006 Mestring, muligheter og mening). Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene.

Det er også slik at sykdomsbilde over tid har endret seg, bl.a. møter helsepersonell oftere personer med sammensatte lidelser, f.eks. innenfor rus og psykiatri. Videreutdanningen skal gi økt faglig innsikt og større forståelse for sammenhenger i behandlingsforløpet.

Den nye læreplanen bygger noe på to tidligere planer;” Videreutdanning i psykisk helsearbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring” (2002) og” Videreutdanning /fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus” (2006).

Om studiet

Bakgrunn og formål med fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Utdanninger innen helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:

Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og framtidas oppgaver og utfordringer innen psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med mennesker med psykisk helse- og rusproblematikk, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse, sosial og oppvekstsektoren.

Læringsutbyttet i fagskoleutdanninger deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Målet for utdanningene vurderes i forhold til områdene vist i skjemaet under.

 

Kunnskaper

 

Ferdigheter

 

Generell kompetanse

Intellektuelle ferdigheter, faktakunnskap, begreper, teorier, prinsipper og metoder. Målene indikerer også hvordan kunnskapen kan tilpasses og anvendes i nye situasjoner, og til å løse problemer.

Det vurderes om

- studenten har avansert kunnskap innen et arbeidsområde eller et studiefelt som omfatter en kritisk forståelse av teorier og prinsipper.

Ferdigheter, håndlag og bruk av teknisk utstyr og hjelpemidler. Målene viser hva man kan.

Det vurderes om

- studenten har oppnådd avanserte ferdigheter som viser mestring og nyskaping, noe som kreves for å løse komplekse og uforutsigbare problemer i et spesialisert yrke eller studiefelt.

Normer, filosofi, etikk og holdning, og er basis for handlinger.

Det vurderes om

- studenten har oppnådd og kan gjennomføre komplekse mellommenneskelige, tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter.

- studenten tar beslutningsansvar i uforutsigbare yrkes- eller studiesammenhenger

- studenten tar ansvar for å administrere faglig utvikling for seg selv, individer og grupper.

 

Hovedmål for utdanning innen Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Yrkesutøvere med fagskole i” Psykisk helsearbeid og rusarbeid”, skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være pasient/bruker innen psykisk helse- og rusomsorg, hvordan disse menneskene kan oppfatte sin egen situasjon og hvilke sykdommer og skader som er vanlig ved psykisk helse- og rusproblematikk. Videre skal yrkesutøveren ha kompetanse i å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid blant mennesker med psykisk helse- og rusproblematikk, med vekt på individuelle behov, brukerens nærmeste relasjoner, samt det sosiale og det fysiske nærmiljøet.

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid

Både nåtidens og fremtidens helsetilbud står overfor store utfordringer. Pasientenes behov for koordinerte tjenester dekkes ikke godt nok i dag. Helsevesenet har til nå prioritert behandling og lagt for liten innsats i å begrense og forebygge sykdom. Den demografiske utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne jfr. St.meld. nr 47(2008-2009). For å videreutvikle og endre helsetjenestene, må det satses på kunnskap om forebygging framfor behandling. Møtet mellom pasient og tjenesteyter er selve testen på verdigrunnlaget for helsetjenesten, jfr. St.meld. nr. 26 (1999-2000).

I samhandlingsreformen rettes fokus mot pasientgruppene med bl.a. rus - og psykiske lidelser.

Denne nasjonale rammeplanen skal danne grunnlag for utdanningsplaner rettet mot psykisk helsearbeid og rusarbeid. Fagskoleutdanning innen helse- og oppvekstfag skal først og fremst bidra til å styrke kompetansen i det direkte arbeidet med brukere/pasienter.

Det er ofte de mest sårbare og vanskeligstilte brukerne/pasientene som har størst behov for å bli møtt av en helhetlig helsetjeneste. Fellesnevneren for dem som har et særskilt behov for samhandling og koordinering, er at de har et behandlings - og omsorgsbehov ingen av tjenesteyterne kan løse alene. Det er derfor viktig at pasientene/ brukerne møtes av personell som samarbeider godt innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Økt kompetanse med et tverrfaglig fokus gir brukerne/ pasientene rett behandling på rett sted til rett tid.

Planen legger vekt på å fremme et læringssyn der brukeren/pasienten deltar aktivt for å bedre egen helse. I tillegg legges det vekt på aktiv omsorg som innebærer kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Utøverne av helsetjenestene skal kunne veilede og motivere til læring og endring som gir mestring, livslyst og mot til å møte utfordringer.

St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, mening og mangfold legger opp til «Aktiv omsorg» som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. Relevante tema fra den tidligere planen” Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus” (2006), som hadde fokus på miljøarbeid som et viktig element i arbeidet med brukere/ pasienter er videreført i denne planen. Miljøarbeiderens rolle og funksjon er like relevant i dag innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid gir studentene kunnskap og forståelse i en felles referanseramme der samhandlingsreformens intensjoner legger sentrale føringer.

Dette innebærer bl.a. å forstå viktigheten av å forebygge fremfor å reparere, få ulike ledd i helse, sosial og oppvekstsektoren til å jobbe sammen og styrke brukermedvirkningen.

Ansvars- og funksjonsområde

Regjeringen har som mål at kommunene skal tilby helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, behandling, akuttberedskap, rehabilitering/habilitering og oppfølging av pårørende. Personer med behov for langvarige tjenester fra flere tjenesteytere skal ivaretas bedre. Miljøarbeid inngår som en viktig del av dette arbeidet der brukerne/ pasientene har behov for systematisk tilrettelegging for å 

styrke sosiale og praktiske ferdigheter. Disse og flere oppgaver vil kunne ivaretas av fagskoleutdannet personell innenfor flere ulike tjenesteområder.

Tjenesteområder

Fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen: 8

Kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel bo- og omsorgssentre, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre

Kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Arbeids- og velferdsforvaltningen med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak

Spesialisthelsetjenesten i for eksempel tverrfaglige team og i bo- og behandlingsinstitusjoner som fagskolespesialister i psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Verdigrunnlag og kunnskapssyn

Omsorg og pleie er en tjeneste som innebærer å hjelpe mennesker som ikke selv kan ta hånd om sine omsorgsaktiviteter. Hjelpen må utføres på en slik måte at mennesket gjenvinner og / eller opprettholder sin selvstendighet, brukermedvirkning og egenomsorg for å fremme livskvalitet.
Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene fagspesifikk teori med yrkesrettede og praksisnære tilnærminger. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer gjennom praksis/prosjektperioden, som i hovedsak gjennomføres etter emne 4, grunnet relevans for å videreføre læringsutbytte fra praksisperiode til fordypningsoppgaven.

 

Studieplanen er bygget opp ut fra retningslinjer gitt av Norsk organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) med følgende hovedpunkter:

  1. Bakgrunn, mål og navn
  2. Opptakskrav
  3. Oppbygning/organisering av utdanningen
  4. Omfang og forventet arbeidsmengde
  5. Læringsutbyttebeskrivelse og faglig innhold for utdanningen som helhet
  6. Læringsutbyttebeskrivelse og faglig innhold for hvert emne, inkludert praksis
  7. Beskrivelse av den indre sammenhengen i utdanningen
  8. Undervisningsformer og læringsaktiviteter
  9. Arbeidskrav og vurderingsordninger
  10. Litteraturliste/læremidler

Målgruppe for denne utdanningen er personer med relevante helsefaglig bakgrunn som enten arbeider eller ønsker å arbeide med reprosessering av medisinsk utstyr i helsetjenesten (se også under kap. 1.4- opptakskrav)

Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen

Skolen inngår avtale med ansatte fra ulike arbeidsplasser innen studiefeltet som eksterne forelesere til undervisning i de forskjellige emner. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre en praksisnær kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne, og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer. Alle interne forelesere innen psykisk helsearbeid og rusarbeid har helsefaglig høyskoleutdanning, og har i tillegg aktuell videreutdanning innen psykisk helsearbeid eller rusarbeid. Eksterne benyttede forelesere har alle helsefaglig høyskoleutdanning og har i tillegg aktuell videreutdanning innen psykisk helsearbeid eller rusarbeid. Både interne og eksterne lærerkrefter har i tillegg lang og bred yrkeserfaring innen psykisk helsearbeid og/eller rusarbeid.

Læringsutbytte

Læringsutbytte for de enkelte emnene er beskrevet under hver enkelt emne senere i dette dokument. Læringsutbytte er konkretiser i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid, bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnverdiene likeverd, respekt, nestekjærlighet, lojalitet og ansvarlighet står sentralt. Studiet vektlegger utvikling av studentens yrkesutøvelse i tråd med dette.

Mennesket har evne til å utvikle ansvarlighet både overfor seg selv og andre. Det enkelte individ skal derfor ha mulighet til å ta egne beslutninger i forhold som angår en selv.

Kunnskaper

Studenten:

  • har kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og relevante lover for helse‐ sosial og oppvekstsektoren
  • har kunnskap om‐ og innsikt i psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv
  • har kunnskap om helsefremmende og forebyggende metoder og tiltak, og kan iverksette relevante tiltak ut i fra disse
  • har systemforståelse og kunnskap om hvordan helse‐ og omsorgstjenestene er organisert
  • har kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/ eller ruslidelse
  • har kunnskap om kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging
  • har kunnskap om tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og brukermedvirkning
  • har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer pasienters/ brukeres, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
Ferdigheter

Studenten:

  • arbeider helsefremmende og bidrar i samarbeid med pasientene/ brukerne, pårørende og fagpersoner til å forebygge problemutvikling, sykdom, og funksjonsnedsettelse
  • benytter sin kunnskap og samhandlingskompetanse og veileder pasienten/brukeren for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
  • ivaretar individuelle behov hos pasienten/ brukeren og samarbeider med pårørende samt det sosiale og fysiske nærmiljø
  • kartlegger behov, planlegger, organiserer og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging av pasienter/ brukere med psykisk lidelse og/ eller ruslidelse
  • tar i bruk og vurderer relevante tiltak og metoder i arbeidet, holder seg faglig oppdatert innenfor eget arbeidsområde og deltar i faglig utvikling på arbeidsplassen
  • kommuniserer profesjonelt med pasienter/ brukere, pårørende og fagpersoner og tar medansvar for tilbakemelding til fagansvarlig om hjelpebehov og virkning av tiltak
Generell kompetanse

Studenten:

  • identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
  • anvender sin kunnskap i samarbeidet med pasient/ bruker, pårørende og fagpersoner, reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet
  • deltar i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienten/brukeren og fagfeltet
  • deltar i kartlegging og behandling av pasienter/ brukere med psykiske lidelser og/ eller ruslidelser, vurderer og ivaretar deres behov for oppfølging, omsorg og behandling
  • bevisstgjør seg sin egen og andres kompetanse, ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet
  • forvalter sin kompetanse og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass
Opptakskrav

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, se pkt. 3.1

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
 

Krav til politiattest (for Helse- og oppvekststudier):

Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo Akershus.

Relevante fag-/svennebrev:

Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål som helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider eller barne- og ungdomsarbeider fra studieretning for helse- og oppvekstfag

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom teoretiske og praktiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.

Studiet er en toårig deltidsutdanning (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er bygget opp av 5 emner som gir til sammen 60 studiepoeng, jfr. tabell 2.

Studiet undervises på norsk, og studentene må ha tilfredsstillende norskkunnskaper.

Opplæringen er stedbasert. Utdanningen er organisert med en dag per uke som lærerstyrt undervisning. I tillegg kommer veiledning, gruppearbeid og selvstudium. Praksis organiseres i egne praksisperioder med veiledning. I tillegg benyttes elektronisk læringsplattform.

Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø både ved fagskolen og i praksisplass. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i Fagskolens styre.

Fordeling av arbeidstimer

Tabell 2. Fordeling av arbeidstimer deltid over 2 år 

Emnekode

Emnenavn

Studie-poeng

Lærerstyrt aktivitet/

undervisning

Veiledning

Selvstudium

praksis

SUM timer

00HH14A

 

Emne 1: Felles grunnlagsemne

12

128

36

144

 

308

00HH14B

Emne 2: Helsefremmende/ sykdomsforebyggende arbeid

10

110

32

128

 

270

00HH14C

Emne 3: Kunnskap om brukergruppene

14

112

32

128

 

272

00HH14D

Emne 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering

10

70

20

80

 

170

00HH14E

Emne 5: Fordypingsoppgave

14

98

28

112

 

238

 

Praksis

 

 

 

 

348

348

SUM

60

518

148

592

348

1606

Gjennomføringsmodell deltid over 2 år

Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studentene har tilgang på veiledningsressurs gjennom hele studietiden. Utdanningen starter med emne 1, felles generell del for alle fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag. Deretter følger emnene 2-4, med praksisperiode. Framdriftsplanen er illustrert i følgende tabell:

Tabell 4. Gjennomføringsmodell for Psykisk helsearbeid og rusarbeid  med emne- og temaoversikt

Studie:

Psykisk helsearbeid og rusarbeid

1.semester

2.semester

3.semester

4.semester

Emnekode

Emnenavn

 

 

 

 

00HH14A

 

Emne 1:

Felles grunnlagsemne

X

 

 

 

00HH14B

Emne 2:

Helsefremmende/ sykdomsforebyggende arbeid

 

X

 

 

00HH14C

Emne 3:

Kunnskap om brukergruppene

 

X

X

 

00HH514D

Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering

 

 

X

 

00HH14E

Emne 5: Fordypingsoppgave

 

 

 

X (Fordypningsoppgave)

 

Praksis

 

 

 

10 uker

 

Studiemodeller
Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Ansvar for egen læring:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Veiledning:

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.

Selvstudium:

Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og

læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Lærerstyrt undervisning og forelesninger:

I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.

Gruppearbeid:

Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.

Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Underveisvurdering:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

Mappevurdering (underveisvurdering) og emnekarakter

Mappe er en systematisk samling av arbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Dette forutsetter studentens medvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og vurderingskriterier. Mappen skal også vise studentens egne refleksjoner. Studentene skal ha mulighet til å forbedre seg gjennom hele studiet, fordi det er studentens samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen. Mappevurdering er en form for vurdering som gir studentene gode muligheter til å lære ved å granske, reflektere, vurdere seg selv og andres arbeid ut fra veiledning og oppsatte kriterier. Mappevurdering er en metode både for vurdering av læring og vurdering for læring.

Mappen er en elektronisk mappe der studentens arbeid og egne refleksjoner er samlet. Læringsplattformen It`s Learning brukes. Dette er en dokumentasjon av studentens utvikling. Mappevurdering gir studentene mulighet til å være mer aktiv i alle ledd i læringsprosessen for eksempel gjennom å planlegge, følge opp, samle inn, velge ut, gjennomføre, vurdere og reflektere.

Etter mappeinnlevering kan studenten åpne mappen igjen og endre/rette opp på bakgrunn av tilbakemelding fra læreren og fortsette arbeidet mot høyere måloppnåelse.

Sluttvurdering og eksamen:

Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Mappevurdering (underveisvurdering) og emnekarakter

Studiekravene i emnene skal inn i vurderingsmappen, og her kan det også ligge en mulighet til å velge ut noen arbeider som kan forbedres. Andre arbeider som studenten har utført i løpet av emnet kan, om studenten ønsker det, legges ved i utvalgsmappen. Utvalgsmappen samt studentens deltagelse, aktivitet og samarbeid med sine medstudenter, danner grunnlag for sluttvurderingen i emnene. Med en vurdering av utvalgsmappen, vil sluttvurderingen være basert på et bredt vurderingsgrunnlag som studenten har hatt mulighet til å forbedre. Mappen skal inneholde et utvalg av mappearbeider fra arbeidet i emnene og et refleksjonsnotat. I notatet skal studenten reflektere over styrker og svakheter i utvalgte arbeider samt en refleksjon over egen innsats sett i relasjon til oppnådd læringsutbytte.

Praksisvurdering

Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til studentenes forkunnskaper, rammefaktorer for praksis, studiets læringsutbytte, studentenes planlagte læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Praksisperioden gjennomføres over ti uker, primært etter emne 4, grunnet relevans for å videreføre læringsutbytte fra praksisperiode til fordypnings-oppgaven. Studenten får veiledning på egen yrkesutøvelse, av kvalifiserte helsearbeidere og av lærer. Veiledningen skjer i forhold til studieplanen, studentenes planlagte læringsutbytte og personlige faglige utgangspunkt. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering. Både underveisvurdering og sluttvurdering forholder seg til bestemte arbeidskrav knyttet til praksis, og oppsatte kriterier for bestått praksis. Læringsutbytte for praksisperioden skal være oppnådd ved fullført periode, og de danner grunnlag for vurdering av bestått/ikke bestått praksisperiode. Fire praksisoppgaver skal leveres for de studenter som har praksisutplassering på en arbeidsplass som tilbyr helse- og omsorgstjenester til mennesker med psykiske og/eller ruslidelser. Disse er beskrevet senere, (vedlegg 1, avsn. 1.5 Program for praksis). Studenter som har praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass får vurdering etter gjennomført skriftlig og muntlig fremlegg av prosjektrapport. Det er faglærer som har det overordnede ansvar for studentens praksisperiode.

Vurderingskriteriene for arbeidskrav og fordypningsoppgaven

Vurderingskriteriene har en viktig rolle for å sikre rettferdig vurdering og som veiledning i den formative vurdering. Eksplisitte kriterier for vurdering innebærer en skriftlig tydeliggjøring for studentene hva de forventes å lære. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser eller eventuelt gir respons til medstudenter.

Krav til skriftlig arbeid

Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av utdanningens avsluttende eksamen, og skal vurderes i forhold følgende kriterier:

Faglig rettet: Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen fordypningsområdet (f. eks. psykisk helsearbeid og rusarbeid). Kompetanse fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk.
Metodisk redegjøringskrav: Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram til kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med Fagskolen Oslo Akershus sine retningslinjer for oppgaveskriving

Selvstendighet: Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander.

Oppgavelikhet: Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

Karakterer: Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A-F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Følgende kriterier anvendes ved vurdering

1. Sykepleiefaglig profil

Oppgaven beskriver hvordan helsearbeiderens funksjons- og ansvarsområder kommer frem i forhold til aktuelle problemstillinger.

2. Kunnskap

Oppgaven viser at studenten kan finne frem i pensum og annen relevant litteratur på en måte som viser forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis som støtter egne funn. Kunnskapen anvendes og dokumenteres med kildehenvisninger i teksten og litteraturlisten.

3. Selvstendighet og drøfting

Oppgaven bærer preg av selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis belyses ved hjelp av praksiseksempler.

4. Etiske overveielser

Etiske momenter i forhold til problemstillingen belyses og drøftes.

5. Fremstilling

Oppgaven bærer preg av god skriftlig fremstilling og har klart og entydig språk. Den er forskriftsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgavetekniske forhold. Den anvendte litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten.

Vurderingsuttrykk:

Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for eksamen:

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo

  • Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
  • For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
  • Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
  • Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
  • Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
  • Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
  • Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
  • Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
Evaluering av studiet

For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen