Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatene økt kompetanse for å kunne jobbe med personer med psykiske lidelser, rusmiddelproblematikk og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Utdanningen skal også ha fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i et folkehelseperspektiv.
Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringer og strategier fremhever at vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Pasientens helsetjeneste forutsetter at pasienten har innflytelse både over egen utredning og behandling og over utviklingen av tjenestene. Opplæring og tilrettelegging for reell brukerinnflytelse er en sentral utfordring både på tjeneste- og brukerorganisasjonsnivå både nå og i fremtiden.
Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom man koordinerer utredningen og behandlingen av begge lidelsene.
Samhandlingsreformen (2012) medførte at arbeidsoppgaver ble flyttet mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og økte dermed behovet for kompetanseheving i kommunene. Nasjonale kompetansestrategier fremholder at tilbud om videreutdanning av personell gjennom fagskoleordningen er spesielt viktig for å øke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekrutteringen til helse- og oppvekstfag i videregående skole.
Det er et uttalt mål å bidra til flere tilsatte med videreutdanning innen psykisk helse- og rusfeltet for å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet. Fortløpende kvalitetsutvikling i tjenestene, der et av tiltakene er kompetanseheving av ansatte gjennom høyere yrkesfaglig utdanning,
En kartlegging gjennomført av BrukerPlan viser at Oslo har flere brukere med alvorlige utfordringer enn resten av landet (BrukerPlan, 2018). Oslo skiller seg ut på flere områder; høyere forekomst av alvorlige eller langvarige psykiske lidelser, høyere forekomst av sammensatte og samtidige utfordringer som psykiske lidelser, rusproblematikk og bostedsløshet, og totalt sett en dårligere score på levekårsindeksen som omfatter områdene rus, arbeid, økonomi, bolig, nettverk, sosial fungering og psykisk helse.
I psykisk helsearbeid og rusarbeid på Fagskolen Oslo er målet å ruste helsearbeideren til å kunne stå støtt i arbeidet med den komplekse problematikken man gjerne møter i arbeidet med mennesker med ROP-lidelser. Studiet legger vekt på å styrke den enkeltes arbeidsutøvers kompetanse i møte med mennesker med alvorlige og sammensatte utfordringer, og på den måten søker studiet å imøtekomme Oslos unike utfordringer med denne brukergruppen.
Høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatene økt kompetanse for å kunne jobbe med personer med psykiske lidelser, rusmiddelproblematikk og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Utdanningen skal også ha fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i et folkehelseperspektiv. Helsefremmende og forebyggende innsats innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er videre viktig å se i et livslangt perspektiv.
Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringer og strategier fremhever at vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Pasientens helsetjeneste forutsetter at pasienten har innflytelse både over egen utredning og behandling og over utviklingen av tjenestene. Opplæring og tilrettelegging for reell brukerinnflytelse er en sentral utfordring både på tjeneste- og brukerorganisasjonsnivå både nå og i fremtiden.
Et stort antall barn og unge vil på ett eller flere tidspunkt i oppveksten oppleve å ha psykiske plager og lidelser. God psykisk helse er en viktig ressurs i oppvekst, utdanning og inn i livet som ung voksen. Barnehager og skoler har en viktig forbyggende rolle ved at de skal bidra til at barn og unge opplever trivsel, mestring og inkludering. Omfanget av psykiske lidelser og tilknyttet sykdomsbyrde gjør helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn og unges psykiske helse til et viktig satsingsområde.
Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom man koordinerer utredningen og behandlingen av begge lidelsene.
Fortløpende kvalitetsutvikling i tjenestene, der et av tiltakene er kompetanseheving av ansatte gjennom høyere yrkesfaglig utdanning, krever både fleksibilitet og evne til rask og målrettet tilpassing av utdanningstilbud til tidsaktuelle nasjonale, lokale og regionale føringer og behov..
Begrepsavklaringer:
• Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke, og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende lokalmiljø.
• Psykisk lidelse. Begrepet psykiske lidelser benyttes om en rekke ulike tilstander hvor tanker, følelser, atferd og/eller sosialt funksjonsnivå er forstyrret. De klassifiseres i henhold til internasjonale, diagnostiske kriterier som revideres regelmessig i henhold til oppdatert vitenskapelig evidens. Diagnostisering av psykiske lidelser gjøres av leger og psykologer og/eller ved hjelp av strukturerte kliniske intervjuer
• Ruslidelse brukes som samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk.
• Målrettet miljøarbeid er en arbeidsmodell som består av ulike metoder, faglige intervensjoner og profesjonelle holdninger - styrt i målrettede prosesser.
• Pasient/bruker brukes i denne planen om personer som ber om eller mottar tjenester fra ulike tjenester (tjenestetilbydere). Dette gjelder tjenester innen helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren
Læringsutbytte for de enkelte emnene er beskrevet under hver enkelt emne senere i dette dokument. Læringsutbytte er konkretiser i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid, bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnverdiene likeverd, respekt, nestekjærlighet, lojalitet og ansvarlighet står sentralt. Studiet vektlegger utvikling av studentens yrkesutøvelse i tråd med dette.
Mennesket har evne til å utvikle ansvarlighet både overfor seg selv og andre. Det enkelte individ skal derfor ha mulighet til å ta egne beslutninger i forhold som angår en selv.
Studenten:
- har kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og relevante lover for helse‐ sosial og oppvekstsektoren
- har kunnskap om‐ og innsikt i psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv
- har kunnskap om helsefremmende og forebyggende metoder og tiltak, og kan iverksette relevante tiltak ut i fra disse
- har systemforståelse og kunnskap om hvordan helse‐ og omsorgstjenestene er organisert
- har kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/ eller ruslidelse
- har kunnskap om kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging
- har kunnskap om tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og brukermedvirkning
- har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer pasienters/ brukeres, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
Studenten:
- arbeider helsefremmende og bidrar i samarbeid med pasientene/ brukerne, pårørende og fagpersoner til å forebygge problemutvikling, sykdom, og funksjonsnedsettelse
- benytter sin kunnskap og samhandlingskompetanse og veileder pasienten/brukeren for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
- ivaretar individuelle behov hos pasienten/ brukeren og samarbeider med pårørende samt det sosiale og fysiske nærmiljø
- kartlegger behov, planlegger, organiserer og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging av pasienter/ brukere med psykisk lidelse og/ eller ruslidelse
- tar i bruk og vurderer relevante tiltak og metoder i arbeidet, holder seg faglig oppdatert innenfor eget arbeidsområde og deltar i faglig utvikling på arbeidsplassen
- kommuniserer profesjonelt med pasienter/ brukere, pårørende og fagpersoner og tar medansvar for tilbakemelding til fagansvarlig om hjelpebehov og virkning av tiltak
Studenten:
- identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
- anvender sin kunnskap i samarbeidet med pasient/ bruker, pårørende og fagpersoner, reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet
- deltar i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienten/brukeren og fagfeltet
- deltar i kartlegging og behandling av pasienter/ brukere med psykiske lidelser og/ eller ruslidelser, vurderer og ivaretar deres behov for oppfølging, omsorg og behandling
- bevisstgjør seg sin egen og andres kompetanse, ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet
- forvalter sin kompetanse og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram og i tillegge kunne dokumentere kunnskaper i norsk.
Relevante fag-/svennebrev:
Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål som helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider eller barne- og ungdomsarbeider fra studieretning for helse- og oppvekstfag
Krav til politiattest (for Helse og oppvekststudier):
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 4 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo.
Skikkethet:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 5 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
En student som i utdanningen eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan studenten utestenges fra fagskoleutdanningen i inntil fem år.
Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom teoretiske og praktiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.
Studiet er en toårig deltidsutdanning (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er bygget opp av seks emner som gir til sammen 60 studiepoeng, jfr. tabell 2.
Studiet undervises på norsk, og studentene må ha tilfredsstillende norskkunnskaper.
Opplæringen er stedbasert. Utdanningen er organisert med en dag per uke som lærerstyrt undervisning. I tillegg kommer veiledning, gruppearbeid og selvstudium. Praksis organiseres i egne praksisperioder med veiledning. I tillegg benyttes elektronisk læringsplattform.
Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø både ved fagskolen og i praksisplass. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i Fagskolens styre.
Fordeling av arbeidstimer
Tabell: Fordeling av arbeidstimer deltid over 2 år
|
Emnekode |
Emnenavn |
Studie-poeng |
Lærerstyrt aktivitet undervisning/ veiledning |
Selvstudium |
praksis |
SUM timer |
|
00HH14A
|
Emne 1: Felles grunnlagsemne |
10 |
134 |
133 |
|
267 |
|
00HH14B |
Emne 2: Helsefremmende/ sykdomsforebyggende arbeid |
10 |
134 |
133 |
|
267 |
|
00HH14C |
Emne 3: |
10 |
134 |
133 |
|
267 |
|
00HH14D |
Emne 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering |
10 |
134 |
133 |
|
267 |
|
00HH95E |
Emne 5: |
10 |
20 |
|
247 |
267 |
|
10HH14E |
Emne 6: Fordypingsoppgave |
10 |
89 |
178 |
267 |
|
|
SUM |
60 |
690 |
665 |
348 |
1602 |
|
Gjennomføringsmodell deltid over 2 år
Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studentene har tilgang på veiledningsressurs gjennom hele studietiden. Utdanningen starter med emne 1, felles generell del for alle fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag. Deretter følger emnene 2-6, med praksisperiode. Framdriftsplanen er illustrert i følgende tabell:
Tabell: Gjennomføringsmodell for Psykisk helsearbeid og rusarbeid med emne- og temaoversikt
|
Studie: Psykisk helsearbeid og rusarbeid |
1.semester |
2.semester |
3.semester |
4.semester |
|
|
Emnekode |
Emnenavn |
|
|
|
|
|
00HH14A*
|
Emne 1: Felles grunnlagsemne |
X |
|
|
|
|
00HH14B |
Emne 2: Helsefremmende/ sykdomsforebyggende arbeid |
|
X |
|
|
|
00HH14C |
Emne 3: Psykiske lidelser og ruslidelser, symptomer og behandling |
|
X |
|
|
|
00HH14D |
Emne 4: Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering |
|
|
X |
|
|
00HH95E |
Emne 5: Praksis |
|
|
|
10 uker |
|
10HH14E |
Emne 6: Fordypingsoppgave |
|
|
|
X (Fordypningsoppgave) |
* Det er nødvendig å bruke mye tid på emne 1, da emnet inkluderer arbeid med studieteknikk og faglige tekster, samt innføring i krav til å være student.
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Selvstudium og ansvar for egen læring:
En stor del av studiet i høyere yrkesfaglig utdanning er selvstudium. Egenstudier er viktig for å fremme og sikre tilstrekkelig kompetanse. Da arbeider studenten med læringsutbytter, øvingsoppgaver, obligatoriske arbeidskrav og forberedelser til samlinger. Faglig oppdatering ved å lese obligatorisk litteratur og svare på fastsatte arbeidskrav regnes også som selvstudium.
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av sitt arbeid mot måloppnåelse.
Lærerstyrte aktiviteter:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning og veiledning. Hensikten er å presentere et tema slik at studenten kan overføre teori til prakis i sin yrkesutøvelse.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper, med formål om å styrke ferdigheter i samhandling og kritisk tenking.
Problembasert læring:
er en læringsaktivitet som tar utgangspunkt i et bestemt problem eller en utfordring. Formålet er å knytte undervisning og fagstoff nærmere studentens yrkespraksis.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter egen PC i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første semester gis det undervisning i studieteknikk og fagskriving.
Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Emnekarakter:
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Ved ikke bestått arbeidskrav, må arbeidskravet leveres på nytt før emnekarakter kan settes.
Studenten leverer et refleksjonsnotat etter hvert emne. I notatet skal studenten reflektere over styrker og svakheter i gjennomføring av arbeidskrav, samt en refleksjon over egen innsats.
Praksisvurdering:
Ved praksis skal studenten levere inn gitte arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 80 % av den planlagte praksistiden.
Vurderings av arbeidskrav:
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
- Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
- For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
- Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
- Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
- Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
- Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
- Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
- Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.