VURUPS Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er en deltidsutdanning på 60 studiepoeng på masternivå som strekker seg over 4 semestre. Utdanningen er samlingsbasert og vil foregå ved Høgskolen i Innlandet, studiested Elverum. Det er lagt opp til egenstudier mellom samlingene. I tillegg inngår 6 ukers praksis i studiene i tredje semester som foregår i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Hvis det er særlig grunn for det, kan andre praksisplasser benyttes. Det gis også mulighet til praksis i utlandet.
Utdanningen er oppbygd i 5 emner som dekker de fem kompetanseområdene i forskrift for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
- Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet – S1 (H) 10 studiepoeng
- Etikk, lovverk og organisering – S1 og S2 (H/V) 10 studiepoeng
- Relasjon, kommunikasjon og samhandling – S2 (V) 10 studiepoeng
- Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer – S3 (H) 15 studiepoeng
- Forskning, formidling og fagutvikling – S4 (V) 15 studiepoeng
- For de som ønsker å søke innpass på master kan velge emne: Forskning, formidling og fagutvikling master – S4 (V) 15 studiepoeng
Utdanningen er samlingsbasert, og det inngår 6 ukers praksis.
Videreutdanningsstudiet er forankret i forskrift som gjelder for universiteter og høyskoler som gir tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Utdanningen er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 og fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022.
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Samtidig rusbruk og psykiske helseplager er et komplekst fenomen som i økende grad vies oppmerksomhet. Denne tilstanden bidrar til å skape alvorlige konsekvenser både på individ- og familienivå, men også når det gjelder folkehelse, kriminalitet og for den generelle samfunnsøkonomien. Denne brukergruppen har ikke møtt adekvat omsorg og behandling verken i den etablerte psykiatrien eller i rusmiddelomsorgen.
Det er en økt bevissthet om at rusproblematikk og psykiske lidelser hver for seg, og sammen, krever en langt bedre samordning og samarbeid mellom ulike instanser og på alle nivåer i samfunnet. Dette gjenspeiles tydelig i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Det har også de senere år vært en stor satsning på utvikling av nyere organisasjonsformer for eksempel lavterskeltilbud og samhandlingsmodeller (for eksempel ACT/FACT-team) innen fagfeltet.
Hensikten med denne videreutdanningen er å utvikle kompetente utøvere som kan møte de økende og komplekse krav som stilles når de skal møte og samarbeide med mennesker, nettverk og familier fra ulike posisjoner. Fagpersoner med både høy tverrfaglig og spesialisert kompetanse er nødvendig for å bedre samarbeidet mellom aktuelle faggrupper og mer effektiv utnytting av eksisterende ressurser.
Studiet skal gi studentene kompetanse til å avdekke og stimulere faktorer som mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer hos målgruppen, kjenne til og benytte utrednings- og behandlingsstrategier, med et særlig fokus på hverdagsmestring.
Læringsutbytte
Kandidaten skal ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagområdet psykisk helse og fagområdet rus og avhengighet både hver for seg og i sammenheng. Læringsutbyttene skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. En kandidat med fullført videreutdanning i Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har oppnådd følgende overordnede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Studenten
- kan anvende kunnskap i kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer.
- har inngående kunnskap om organisering av psykisk helse- og rusarbeid.
- kan anvende kunnskap om juridiske forpliktelser og bruker-/pasientrettigheter i psykisk helsearbeid.
- har inngående kunnskap om hvordan individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst.
Studenten
- kan legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte.
- kan være en viktig bidragsyter, koordinere og lede samarbeidende og tverrfaglige innsatser i utøvelsen av psykisk helse- og rusarbeid.
- kan bidra til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer.
- kan reflekterer over egne individuelle verdier og holdninger, for å fremme ikke-dømmende holdninger sammen med en form for nysgjerrig dialogisk tilnærming til annerledeshet.
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.
- kan formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid.
- har kompetanse og ferdigheter til å skape trygghet til å mestre egne og andres emosjonelle reaksjoner i relasjonsarbeidet.
Det benyttes varierte undervisningsmetoder i studiet. Et hovedfokus er å søke kunnskap om hvordan rusproblemer og psykisk lidelse oppleves og kan forstås – samt å undersøke hvilke modeller for psykisk helse og rusarbeid som erfares som virksomme, både ut fra et profesjonelt perspektiv og et brukerperspektiv.
Arbeids- og undervisningsformene legger til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse kan overføres til profesjonell yrkesutøvelse. Arbeidsformene veksler derfor mellom teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse. Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen psykisk helsearbeid gjennom forelesninger, seminarer, refleksjonsgrupper, prosjektorganisering, ferdighetstrening, veiledning, gruppearbeid, klinisk praksis, arbeid med oppgaver og selvstudie. Studiet legger vekt på bruk av studentaktive arbeidsformer og har en forventning om at studentene deltar aktivt i egen læringsprosess. Valg av studentaktive arbeidsmetoder tilpasses læringsutbyttene i de ulike emnene. Det er obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og du må levere inn arbeidskrav underveis i studieløpet.
Praksisemnet består av teoretisk undervisning, ferdighetstrening og 6 uker klinisk praksis med spesielt vekt på kommunikasjon og relasjonenes betydning og kunnskapsbaserte metoder og arbeidsmåter. Studenten utfordres i konkrete praktiske situasjoner gjennom ferdighetsøvelser og veiledet praksis for å utvikle handlingskunnskap.
- Praksis i kommuner eller spesialisthelsetjeneste (for studenter uten tidligere erfaring fra psykisk helsearbeid)
- Praksis på eget arbeidssted (for studenter som kan dokumentere minst to års praksis med psykisk helsearbeid). Praksisen vil ta form som et utviklingsprosjekt.
- Praksis ved en institusjon utenfor Norge (for studenter som har tidligere praksiserfaring fra psykisk helse og rusarbeid)
Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis.
Ved opptak må søkere legge frem gyldig politiattest, samt Helseopplysningsskjema og Taushetserklæring.
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid retter seg primært mot de som jobber eller ønsker å jobbe innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Opptakskrav
som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Søkere med bachelorgrad innen annen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller 3-årig politiutdanning, samt 1 års relevant erfaring etter endt grunnutdanning er også kvalifisert til opptak. Det gis ikke tilleggspoeng for prkais i slike tilfeller
Videreutdanningen i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid kvalifiserer for arbeid innen både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og ulike private- og livssynsorganisasjoner.
Videreutdanningen kan kvalifisere til å få innpasset 60 studiepoeng i en mastergrad ved Høgskolen i Innlandet. For å få innpass må studenten velge et utvidet metodeemne som siste emne i videreutdanningen. Dette emnet tas da i stedet for Forskning, formidling og fagutvikling – og er et emne som er tilpasset de som ønsker å gå videre på master. Alternativt kan studenten ta et eget forkurs i metode på 10 studiepoeng. Studiet kan også kvalifisere for innpass ved andre mastergradsstudier ved andre høgskoler og universiteter. Slik godkjenning må gis av den institusjonen som tilbyr mastergradsstudiet.
I studiet vektlegges det at studentene utvikler kompetanse i å handle og kommunisere i interkulturelle situasjoner med holdninger som fremmer dialog og respekt. Noe av pensum vil være internasjonalt, og det vil være muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Studiet bygger på kunnskapsbasert praksis og relevant forskning innen fagfeltet. Studentene vil gjennomføre fagutviklingsoppgaver i løpet av utdanningen, få trening i å søke etter forskningslitteratur og å lese forskningsartikler.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes ulike krav og læringsutbytter. Disse inkluderer individuelle- og gruppepresentasjoner, samt skriftlig hjemmeeksamen - både individuelt og i gruppe. Studenten vil i noen emner ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademiske og faglige interesser. Studiekrav og vurderingsform presenteres under det enkelte emne.