VURUPS Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Utdanningen består av 4 emner, hvorav praksis inngår i ett av disse. Disse dekker kompetanseområdene i forskrift for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
- Innføring i tverrfaglig arbeid med psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet – S1 (H) 15 studiepoeng
- Relasjon, samhandling og etikk – S2 (V) 15 studiepoeng
- Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer – S3 (H) 15 studiepoeng
- Forskning, formidling og fagutvikling – S4 (V) 15 studiepoeng
Utdanningen er samlingsbasert.
Videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er en deltidsutdanning på 60 studiepoeng på masternivå som strekker seg over 4 semestre. Utdanningen er samlingsbasert og foregår ved Universitetet i Innlandet, studiested Elverum. I tillegg inngår 6 ukers praksis i tredje semester. Det er lagt opp til egenstudier mellom samlingene.
Videreutdanningsstudiet er forankret i forskrift som gjelder for universiteter og høyskoler som gir tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Utdanningen er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 og fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022.
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Hensikten med videreutdanningen er å utvikle kompetent fagpersonell som kan håndtere økende og komplekse problemstillinger når de skal møte og samarbeide med mennesker med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer. Fagpersoner med tverrfaglig og spesialisert kompetanse er nødvendig for å sikre samarbeid mellom aktuelle faggrupper, nettverk og pårørende.
Utdanningen er forsknings-, praksis- og erfaringsbasert.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført videreutdanning i Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om organisering av psykisk helse- og rusarbeid.
- har inngående kunnskap om hvordan individuelle psykiske helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer inngår i en samfunnsmessig kontekst.
- har inngående kunnskap om relasjon, kommunikasjon og samhandling
- har inngående kunnskap om etiske og juridiske problemstillinger
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om relasjon, kommunikasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer.
- kan legge til rette for relasjoner som fremmer hjelp og støtte.
- kan være en viktig bidragsyter, koordinere og lede samarbeidende og tverrfaglige innsatser i utøvelsen av psykisk helse- og rusarbeid.
- kan bidra til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer.
- kan reflekterer over egne individuelle verdier og holdninger, for å fremme en nysgjerrig dialogisk tilnærming og ikke-dømmende holdninger.
- kan anvende kunnskap om etiske problemstillinger, juridiske forpliktelser og bruker-/pasientrettigheter i psykisk helsearbeid.
Kandidaten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.
- kan utføre og formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid.
- har kompetanse og ferdigheter til å skape samarbeidende relasjoner med tjenestemottakere, pårørende og annet fagpersonell.
Det benyttes varierte undervisningsmetoder i studiet, slik som forelesninger, seminarer, refleksjonsgrupper, prosjektarbeid, ferdighetstrening, gruppearbeid, praksis, arbeid med oppgaver og selvstudier. Studiet legger vekt på bruk av studentaktive arbeidsformer. Det forventes at studentene deltar aktivt i egen læringsprosess. Studiet har obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav.
Studiet har 6 uker med praksis. Det finnes tre ulike typer praksis:
- Klinisk praksis: Praksis i kommuner eller spesialisthelsetjeneste (ikke eget arbeidssted). Studenter uten to års relevant praksis fra fagfeltet må velge denne type praksis.
- Prosjektpraksis: Praksis på eget arbeidssted. Kan velges av studenter som kan dokumentere minst to års relevant praksis fra fagfeltet. Praksisen vil ta form som et utviklingsprosjekt.
- Utenlandspraksis: Praksis ved en institusjon utenfor Norge. Kan velges av studenter som kan dokumentere minst to års relevant praksis fra fagfeltet.
Ved opptak må søkere legge frem gyldig politiattest, samt Helseopplysningsskjema og Taushetserklæring.
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid retter seg primært mot de som jobber eller ønsker å jobbe innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), samt ulike ideelle og private organisasjoner.
Opptakskrav
Opptakskravet er bachelor eller tilsvarende avsluttet utdanning på 180 stp. som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Søkere med annen relevant bachelorgrad og minimum ett års relevant yrkeserfaring kan tas opp til studiet. Relevant erfaring er lønnet arbeidspraksis etter endt grunnutdanning.
Videreutdanningen i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid kvalifiserer for arbeid innen både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, samt ulike ideelle og private organisasjoner.
Søkere med fullført videreutdanning kvalifiserer til å søke direkte opptak til 3. året på Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Studiet kan også kvalifisere for innpass ved andre mastergradsstudier ved Universitetet i Innlandet, samt ved andre høgskoler og universiteter. Slik godkjenning må gis av den institusjonen som tilbyr mastergradsstudiet.
I studiet vektlegges det at studentene utvikler kompetanse i å handle og kommunisere i interkulturelle situasjoner med holdninger som fremmer dialog og respekt. Noe av pensum vil være internasjonalt, og det vil være muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor universitetsbiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Studiet bygger på kunnskapsbasert praksis og relevant forskning innen fagfeltet. Studentene vil gjennomføre fagutviklingsoppgaver i løpet av utdanningen, få trening i å søke etter forskningslitteratur og å lese forskningsartikler.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes ulike krav og læringsutbytter. Disse inkluderer både skriftlige og muntlige oppgaver, samt presentasjoner, som kan være individuelt eller gruppebasert. Studenten vil i noen emner ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademiske og faglige interesser. Studiekrav og vurderingsform presenteres under det enkelte emne.
Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene i yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Se mer i Lov om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.