MAKI Master i kroppsøving og idrett
Master i kroppsøving og idrett
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Fullført studium gir graden Master i kroppsøving og idrett
Engelsk gradsbetegnelse vil være Master's Degree in Physical Education and Sport
Studiet er campusbasert, og tilbys som heltidsstudium med normert studietid på to år.
Studiet har en samfunnsvitenskapelig profil som bygger på sentrale akademiske perspektiver innen sosiologi, pedagogikk og psykologi i sin tilnærming til læring og utvikling i kroppsøving og idrett. De ulike fagspesifikke og forskningsmetodisk emnene i studiet, og sammenhengen mellom disse, skal gjøre kandidatene i stand til å være kritisk reflekterende innovatører og endringsagenter i idretts- og utdanningssektoren. I dette inngår også evne til å utvikle og gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt.
Teoretiske og fagspesifikke emner i kroppsøving og idrett utgjør et tyngdepunkt i undervisningen første og andre semester, og dermed en faglig bredde. Dette legger grunnlag for at studentene i tredje semester skal velge fordypning, enten Fordypning i kroppsøving og kroppsøvingsetikk eller Fordypning i idrett og idrettsetikk. Kandidatens retning på fordypning vil også komme til uttrykk i valg av tematikk på masteroppgaven. Emnet Masteroppgave påbegynnes tredje semester og avsluttes fjerde semester.
I studiet er det lagt opp til en nær sammenheng i undervisningsforløpet mellom emner i forskningsmetode og emner av mer fagspesifikk art. Helt konkret vil studentene møte slik sammenheng i første semester mellom emnene Vitenskapsteori og forskningsmetode og Kroppsøving og idrett i dagens samfunn, og i andre semester mellom Anvendt forskningsmetode og Pedagogikk og psykologi i kroppsøving og idrett.
Det overordnede målet med Master i kroppsøving og idrett er å utdanne høyt kvalifiserte kandidater med evne til kritisk refleksjon. Kandidatene skal evne å integrere teori og praksis med sikte på å tilrettelegge for læring og utvikling innen kroppsøving og idrett. Studiet har et samfunnsvitenskapelig perspektiv på idrett og kroppsøving på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det legges vekt på at kandidatene skal ha en helhetlig tilnærming til fysisk aktivitet i kroppsøving og idrett, som bidrar til elever og utøveres fysiske, psykiske og sosiale robusthet og livskvalitet.
I flere meldinger til Stortinget har ulike regjeringer lagt vekt på betydningen av fysisk aktivitet gjennom hele livsløpet. Grunnlag for en fysisk aktiv livsstil legges i barne- og ungdomsårene. Kroppsøvingsfaget og idretten er de arenaene hvor flest barn og unge i Norge møter organisert fysisk aktivitet og læring. I styringsdokumenter for både kroppsøvingsfaget og idretten rettes det fokus på at elever og utøveres utvikling og læring oppnås gjennom erfaring, opplevelse, mestring og samarbeid i fysisk aktivitet. I dette studiet utdanner vi kandidater som skal bidra til helhetlig utvikling og læring for elever og utøvere i kroppsøving og idrett, på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten:
- har avansert kunnskap om kroppsøving og idrett i et samfunnsvitenskapelig perspektiv på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (K1)
- har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og prosesser tilpasset forskning og problemstillinger innen kroppsøving og idrett (K2)
- kan anvende kunnskapen til å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget og idrettens egenart og plass i samfunnet (K3)
- kan anvende kunnskapen i endrings- og innovasjonsprosesser for å oppnå helhetlig tilnærming til læring og utvikling innen kroppsøving og idrett (K4)
- har avansert innsikt i utvikling av praksisteori (K5)
- har spesialisert innsikt i faglige og etiske problemstillinger i kroppsøving eller idrett (K6)
Kandidaten:
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, samt analysere empiriske data for å strukturere og formulere faglige resonnementer innen kroppsøving og idrett (F1)
- kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og fortolkninger innenfor kroppsøving og idrett, samt anvende denne kunnskapen i praktisk og teoretisk problemløsning (F2)
- kan bruke relevante forskningsbaserte metoder på en selvstendig måte for å legge til rette for endringsprosesser innen kroppsøving og idrett på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (F3)
- kan relatere problemstilling, kontekst og data til metodevalg, samt gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innenfor valgt fordypning i kroppsøving eller idrett i tråd med gjeldende forskningsetiske normer (F4)
Kandidaten:
- kan analysere og forstå relevante fagetiske og forskningsetiske problemstillinger innen kroppsøving og idrett (G1)
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med en helhetlig tilnærming til læring og utvikling innen kroppsøving og idrett, alene og i fellesskap med andre (G2)
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformene innen kroppsøving og idrett (G3)
- kan kritisk vurdere og diskutere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdene kroppsøving og idrett (G4)
- kan bidra til nytenkning, og i endrings- og innovasjonsprosesser, i arbeidet med helhetlig tilnærming til læring og utvikling innen kroppsøvings- og idrettskontekster (G5)
Masterstudiet bygger på en tradisjon som setter studentens læring i sentrum og hvor kunnskap betraktes som konstruksjoner av virkeligheten. Innenfor dette læringssynet blir lærerens rolle å være «et stillas» i studentens konstruksjon av kunnskap, snarere enn formidlere av kunnskap.
I tråd med et slik læringssyn legger masterstudiet vekt på vurdering underveis som en sentral del av studentenes utvikling og læringsprosess.
I dette studiet benytter vi en kombinasjon av gruppearbeid, seminarer, veiledning, feltarbeid, forelesninger, dialog, samt muntlige og skriftlige oppgaver og presentasjoner.
Arbeids- og undervisningsformene skal stimulere til å utvikle evne til analyse og kritisk refleksjon, og å kunne gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.
Målgruppen for dette studiet er personer som ønsker å arbeide med en helhetlig tillnærming til læring og utvikling innen kroppsøving og idrett, på individ- gruppe og samfunnsnivå.
Studiet passer også som videreutdanning for lærere eller skoleledere som har kroppsøving/idrett i fagkretsen.
Opptakskrav
innen kroppsøving, idrett eller folkehelse.
Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.
Studiet kvalifiserer for stillinger innen idretts- og utdanningssektoren i offentlig, privat og frivillig virksomhet. Studentene vil få kompetanse i helhetlig tilnærming til læring og utvikling innen kroppsøving og idrett. Etter endt utdanning kan kandidaten, enten alene eller sammen med andre, bidra i endrings- og innovasjonsprosesser i for eksempel skolen, idretten, og offentlig forvaltning som for eksempel lærere, trenere, ledere, og rådgivere på ulike nivå.
Studiet vil kunne kvalifisere for opptak til PhD-studier ved norske utdanningsinstitusjoner.
For studenter uten lærerkompetanse gir studiet lektorkompetanse om de i tillegg tar praktisk-pedagogisk utdanning.
Studentene kan ta ett til to semestre som utvekslingsstudent i 3. og/eller 4. semester.
Emner ved utenlandsk institusjon må velges slik at studiets overordnede læringsutbytte nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.
Internasjonalisering er en viktig del av en masterutdanning. Undervisningen i studiet vil i de fleste emner skje på norsk eller andre skandinaviske språk, men mye av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra internasjonale tidsskrifter. Enkelte emner eller deler av emner vil undervises på engelsk.
Utvekslingsstudenter vil kunne kombinere disse emnene med andre engelskspråklige emner på masternivå ved avdelingen til ett helt semester. Det vil være mulig å skrive masteroppgaven på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkel­kompetanse og basis for livslang læring. Systematisk litteratursøk og kildekritikk er særlig tema i undervisning i emnene Metode I, II og i Metode prosjektbeskrivelse og oppgaveskriving.
Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat, systematisk litteratursøk og fagspesifikk søking.
Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. I alle emner stilles det krav til bruk av korrekt referanseteknikk.
Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisere og veiledere på studiet tilhører et forskningsaktivt miljø, og all undervisning bygger på kunnskap fra forskningsfronten. Opplæring i forskningsmetode, arbeidsformer og holdninger står sentralt. Studentene vil møte forskningsmetodiske utfordringer koblet til fagspesifikke emner gjennom studiet, og vil kunne delta i pågående forsknings- og utviklingsprosjekter.
Studiet har varierte vurderingsformer hvor studenten evalueres gjennom skole- og hjemmeeksamener, skriftlige og muntlige, inkludert større oppgaver som strekker seg over tid. I de obligatoriske kravene inngår skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og feltarbeid, både individuelt og i gruppe. Studentene skal oppnå teoretisk kunnskap og kunnskap om hvordan denne kan anvendes. Vurderingsformene gjenspeiler dette, og er valgt ut ifra emnenes egenart og mål for å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.
Det benyttes graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter, i alle eksamener bortsett fra på skriftlig prosjektbeskrivelse som vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Vurderingsformen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsen.