M2SKDK Master i digital kommunikasjon og kultur

Master i digital kommunikasjon og kultur

    • Studiepoeng
      120
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Hamar
Introduksjon

Fullført studium gir tittelen Master i digital kommunikasjon og kultur. Studiet er et toårig heltidsstudium (120 studiepoeng). Undervisningen er samlings- og nettbasert. Det er normalt fem-seks obligatoriske samlinger på campus per semester. Mellom samlingene er det obligatoriske oppgaver på nett.

Studiet er under revisjon, og neste opptak til studiet blir høsten 2024.

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er satt sammen av obligatoriske emner på til sammen 60 studiepoeng, samt en masteroppgave på 60 studiepoeng. Studiets progresjon går fram av oversikten nedenfor. 

1. semester

  • Vitenskapsteori og metodologi (2M302, 10 stp)
  • Humanistiske perspektiver på digital kommunikasjon (2M331, 10 stp)
  • Digital fiksjon (2M333-2, 10 stp)

2. semester

  • Digital estetikk (2M336-1, 10 stp)
  • Språkpraksiser i digital kommunikasjon (2M334, 10 stp)
  • Digital etikk (2M338, 10 stp)

3. og 4. semester

  • Masteroppgave (60 stp)

Det tas forbehold om at fordelingen av emnene på de to semestrene kan avvike fra oppstillingen ovenfor. Under særlige vilkår kan emner fra andre mastersstudier innpasses i studiet. Det er også mulig å søke om å få godkjent et individuelt emne eller deltakelse i et FoU-prosjekt. Forslag til tema for masteroppgaven leveres senest i slutten av andre semester, og studentene vil da få oppnevnt veileder. 

Studiemodeller
Master i digital kommunikasjon og kultur
Bakgrunn for studiet

Masterprogrammet i digital kommunikasjon og kultur retter oppmerksomheten mot språklige, sosiale, kulturelle og estetiske aspekter ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt mot samspillet mellom kultur, samfunn og medier.

Studiet gir studentene teoretisk, analytisk og metodisk kunnskap som ikke bare er sterkt etterspurt i et innovativt arbeidsmarked, men som er i stadig økende grad nødvendig for å forstå den digitale mediekulturen. Gjennom studiet får studentene mulighet til å fordype seg i kommunikasjon i digitale medier. Masterstudiet inneholder språklige, estetiske og medievitenskapelige hovedretninger som alle kombinerer teoretiske og analytiske perspektiver. Studentene arbeider med digitale tekster fra en rekke plattformer og sjangrer, i en norsk-, nordisk- og engelskspråklig kontekst.

Læringsutbytte

Master i digital kommunikasjon og kultur skal styrke studentenes teoretiske, analytiske og metodiske forutsetninger for å analysere og forstå språklige, estetiske  og kulturelle uttrykk som springer ut av de nye samhandlingssituasjonene og teknologiske mulighetene som det digitale informasjonssamfunnet fører med seg. Studiet skal også utvikle studentenes evner til kritisk å vurdere digitale tekster og praksiser, kommunikasjonsformer samt deres samfunnsmessige betydning. Videre skal det gi forutsetninger for å vurdere ulike former for forskning innenfor fagområdet og gi grunnlag for opptak til doktorgradsstudier.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap innenfor språklige, litterære og estetiske fagområder, og har spesialisert innsikt innenfor digital kommunikasjon og digital kultur
  • har styrket sin innsikt i språklige, litterære og estetiske emner, og da særlig knyttet til digitale medier og digital kommunikasjon i et humanistisk perspektiv, og ha særlig kunnskap om språklige, litterære og kulturelle uttrykk, multimodale og digitale sjangrer, og den rollen lesing og skriving spiller i den digitale tidsalder
  • har inngående kunnskap om språkteori, litteraturteori og tekstteori, samt metoder knyttet til språk- og litteraturfaget
  • kan anvende kunnskap om språk og estetikk på andre områder innenfor digitale medier, og også innenfor andre medier og kommunikasjonssituasjoner
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere problemstillinger knyttet til kommunikasjon med utgangspunkt i faghistorie, -tradisjoner, samt fagets egenart og plass i samfunnet
  • kan analysere og forholde seg selvstendig og kritisk til språk-, litteratur-, kultur- og estetisk teori innenfor digitale medier
  • kan bruke teorier og begreper fra språk- og litteraturvitenskap i analyser av tekster i digitale medier
  • kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt innenfor fagområdet digital kommunikasjon under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innenfor kommunikasjon i digitale medier på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid som på ulike måter tematiserer digital kommunikasjon, og behersker sentrale teorier, metoder og begreper innenfor digital kommunikasjon som fagområde
  • kan kommunisere om kommunikasjonsfaglige, språkfaglige og litteraturfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser tilknyttet digital kommunikasjon
Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er samlings- og nettbasert. Det er normalt fem-seks obligatoriske samlinger på campus per semester. Mellom samlingene er det obligatoriske oppgaver på nett. På samlingene vil det være forelesninger og seminarpregete arbeidsformer, mens aktivitetene på nettet vil være korte audio- eller videoforelesinger, kollokvier, seminarer, arbeid med studeoppgaver og veiledning. Det benyttes nettbasert studiestøttesystem i undervisningen.

Det forutsettes at studentene deltar aktivt på samlingene og i virksomhetene på nettet, og at de gjennomfører oppgavene de får ansvar for, blant annet som leder eller oppsummerer i forbindelse med nettseminarene.

Målgruppe

Studiet passer for studenter som er interessert i språk, litteratur, kultur og estetikk i digitale medier, som ønsker å styrke sine kunnskaper om språk, litteratur, medier, visuell og digital kultur og estetikk, og som ønsker en utdanning med spesialisering i nye kommunikasjonssituasjoner og en ny mediehverdag.

Studenter med bakgrunn fra journalistikk eller andre medie- og kommunikasjonsfag vil i denne masterutdanningen få økt spesialisering mot digitale medier.

Studiet retter seg også mot personer som en del av sin lektor-/lærerutdanning ønsker å kvalifisere seg for undervisning innenfor fag som Kommunikasjon og kultur i den videregående skolen, språk- og litteraturfag, samt medie- og kommunikasjonsfag. Det passer også godt for dem som vil arbeide med digital kommunikasjon og multimodale sjangrer og kulturuttrykk med tanke på arbeid utenfor skoleverket i medie-, kultur- og kommunikasjonssektoren.

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning med en fordypning på minst 80 studiepoeng

innen språk, litteratur eller medie- og kommunikasjonsfag.

Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet kvalifiserer for arbeid som krever kunnskap om og innsikt i kommunikasjonssituasjoner, tekstformer, sjangrer, språk og språkbruk i digitale medier. Masterstudiet gir kunnskaper i vitenskapsteori og metode og erfaring med å gjennomføre et forskningsprosjekt, og kan danne grunnlag for et doktorgradsstudium.

Internasjonalisering

Masterstudiet har en klar internasjonal orientering både ved at studiet er rettet mot grenseoverskridende, globale fenomener knyttet til digital kommunikasjonsteknologi og ved at pensumlitteraturen er internasjonal. For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved et universitet eller en høgskole i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i tredje semester. Innenfor digital kommunikasjon og kultur har Høgskolen i Innlandet samarbeid om studentutveksling med University of Alberta, Edmonton, i Canada.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. 

I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.

Forskningsbasert undervisning

Masterprogrammets undervisningsemner er på ulike måter knyttet til faglærernes egen forskning. Gjennom arbeid med masteroppgaven vil studentene bli introdusert for relevante forskningsområder, og de vil få mulighet til å delta i høgskolens forskningsprosjekter og i faglærernes forskningsaktivitet i de tilfeller hvor dette er naturlig.

Utgifter

Semesteravgift

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet: Skriftlig innleveringsarbeid, muntlige presentasjoner individuelt eller i gruppe, individuelle hjemmeeksamener, muntlige og skriftlige eksamener, eksamener med og uten forberedelsestid. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før man kan ta eksamen i det aktuelle emnet.

Alle emnene avsluttes med en eksamen som vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de enkelte emnebeskrivelsene.

Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk