BBVP Bachelor i barnevern
Bachelor i barnevern
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Barnevernspedagogutdanningen er målgruppeorientert, og har en sosialpedagogisk forankring. Det sosialpedagogiske perspektivet vektlegger en helhetlig forståelse av barn og unge, deres oppvekstbetingelser og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår. Ved barnevernspedagogutdanningen på HINN vektlegges det sosialpedagogiske perspektivet både som teoretisk perspektiv, som metodisk tilnærming til yrkesutøvelsen og som bindeledd mellom teori og praktisk yrkesutøvelse.
Studiet har en integrert studiemodell med «spirallæring» som pedagogisk prinsipp. Dette innebærer at kompetanseområdene er organisert i emner som bygger på hverandre og utfyller hverandre slik at det fremmer kompetansebygging fra generell kunnskap mot spesialisert kompetanse. Hensikten er å gi studenten et grunnlag for å kunne se sammenhenger mellom ulike perspektiver og kunnskapsformer, gi innsikt i teoretiske perspektivers gyldighet for praksis, og støtte kompetanseutvikling i retning av kompetent yrkesutøving, både i studietiden og etter endt grunnutdanning.
Studiet er bygd opp av ni obligatoriske emner som samlet dekker de fire kompetanseområdene. Emnene må gjennomføres i den rekkefølgen som er angitt, og hvert emne må være bestått for å kunne gå videre i studiet.
Første studieår:
1. Barnevernspedagogen – introduksjon til yrkesrolle, teoretisk forankring og virksomhetsfelt – 20 stp.
2. Barn og unge i sentrum for barnevernspedagogens yrkesutøvelse – 40 stp.
Andre studieår:
3. Teoretiske perspektiver for barnevernspedagogens yrkesutøvelse – 15 stp.
4. Undersøkelser og beslutninger i barnevernet – 15 stp.
5. Tiltaksarbeid i barnevernet- 15 stp
6. Sosialpedagogisk og miljøterapeutisk arbeid - 15. stp
Tredje studieår:
7. Ekstern veiledet praksis 30 stp.
8.Tverrfaglig fordypningsprosjekt 15 stp.
9. Barnevernfaglig fordypning 15 stp.
Studiets oppbygging og innhold er organisert for å kvalifisere til profesjonsutøvelse innenfor barnevern og andre aktuelle virksomheters samfunnsmandat, slik forskriftens §16 forutsetter:
"Utdanningen skal organiseres slik at den fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer skal korrespondere med læringsutbytteformuleringer. Studiet bør tilrettelegges slik at studentene får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter. Videre bør studiet gi studentene mulighet til å utfordres på og arbeide med egne holdninger og forforståelser.
Progresjon i utdanningen nødvendiggjør at kompetanseområder og læringsarenaer utfyller hverandre gjennom utdanningsløpet. Faglig progresjon forutsetter at studenten bygger kompetanse fra generell mot spesialisert kompetanse."
Faglig innhold, oppbygging og progresjon er med på å gi integrert, forskningsbasert og praksisrettet kompetanse med både bredde og fordypning. På denne måten fremmes en helhetlig praksisrettet kompetansebygging som svarer til profesjonskravene, og samtidig kvalifiserer til bachelornivå.
Barnevernspedagogutdanningen er et integrert studium på bachelornivå med nasjonale profesjonskrav. Fullført studium kvalifiserer for graden bachelor i barnevern i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og gir profesjonstittelen barnevernspedagog.
Ved Høgskolen i Innlandet (HINN) er utdanningen organisert som et fulltidsstudium som strekker seg over en tidsramme på 3 år. Undervisningen foregår for det meste på campus Lillehammer, med unntak av praksis som hovedsakelig foregår i ulike fagrelevante virksomheter, og prosjektarbeider som også kan foregå utenfor campus og i yrkesfeltet.
Barnevernpedagogutdanningen er en sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innenfor samfunnsfeltet barnevern i utvidet betydning. Studiet er orientert mot målgruppen barn og unge i utsatte livssituasjoner, og er fagteoretisk forankret i et sosialpedagogisk perspektiv.
Profesjonskravene er nedfelt i nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, som i forskrifts form definerer virkeområde og formål med utdanningen og beskriver en kandidats kompetanse ved fullført utdanning som barnevernspedagog.
Formålet med utdanningen defineres slik i retningslinjen
Formålet med utdanningen av barnevernspedagoger er å kvalifisere profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Kandidaten skal ha særlig kompetanse til å løse oppgaver innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge i en utsatt livssituasjon befinner seg.
Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til barnevernsfaglig forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet. Kandidaten skal kunne forebygge og avdekke omsorgssvikt og bidra til forsvarlige tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten være etisk bevisst, reflektert og samarbeidsorientert.
Kandidaten skal med utgangspunkt i barnevernets samfunnsmandat møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse.
Kandidaten skal ha kunnskap og ferdigheter til å sikre at barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon opplever trygghet, inkludering, læring og mestring. Kandidaten skal også ha kunnskap om å arbeide forebyggende på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i barnets beste. Barnevernspedagoger skal kunne bidra i fag- og tjenesteutvikling for utsatte barn, unge og deres familier.
Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. I tillegg skal utdanningen sikre kompetanse om samiske barns rettigheter til eget språk og kultur.
Barnevernspedagogutdanningen er underlagt Forskrift om skikkethet i høyere utdanning.
Læringsutbytte
Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning (2019) beskriver hva alle som har fullført en barnevernspedagogutdanning, uavhengig av studiested, skal ha lært - innenfor hvert av følgende fire kompetanseområder:
- Barnevernsfaglig kompetanse
- Oppvekst og familieliv
- Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste
- Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis
Retningslinjens læringsutbyttebeskrivelse er utformet slik at den dekker kvalifikasjonskravene til bachelornivå i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, 1. syklus, og hvert kompetanseområde beskriver læringsutbyttet i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket.
Kompetanseområdene er gjennomgående i hele studieplanen og integrert i hvert emne. Den faglige progresjonen ivaretas gjennom kompetansebygging fra grunnleggende mot større grad av bredde og dybde i kompetanse innenfor kompetanseområdene, og fra generell mot spesialisert kompetanse.
Sentrale kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjenspeiles i læringsutbytter innenfor emnene i utdanningen er:
Kandidaten
- har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser
- har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode
- har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
- har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur
- har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser
- har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid
- har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold
- har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling
- har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser
Kandidaten
- kan anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier
- kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning
- kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid
- kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier
- kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
- kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen
- kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning
- kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon
Kandidaten
- kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre
- har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier, og i betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid
- kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse
- har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse
- har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold
Det sosialpedagogiske perspektivet gjenspeiles i de ulike arbeids-, undervisnings- og vurderingsformene; forelesninger, veiledning, skriftlige og/eller muntlige oppgaver, ferdighetsrettede seminarer, fagseminarer med muntlig framlegg, feltarbeid, prosjektarbeid, selvstudier og ekstern praksis. Dette fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe, og bidrar til å utvikle profesjonell kompetanse og utfordre studentene på faglig refleksjon, holdninger, verdier og samarbeid. I ferdighetsrettet undervisning er det derfor krav om nærvær. Kravet om nærvær er også begrunnet i den løpende skikkethetsvurderingen som foregår på studiet.
Det sosialpedagogiske perspektivet skal bidra til utviklingen av gode læringsfelleskap blant studentene, hvor normer og verdier samsvarer med yrkesgruppens verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.
Utdanningen samarbeider med yrkesfeltet gjennom praksis, og gjennom ulike prosjekter og seminarer både på campus og ute i yrkesfeltet.
Studieplanen dekker føringer for praksisstudier nedfelt i forskriftens §17.
I praksisstudier på barnevernspedagogutdanningen ved HINN inngår:
I første studieår er det en kort praksisperiode der studentene utforsker praksisfeltets tjenestetilbud og organisering.
I tredje studieår består praksis av:
- ekstern veiledet praksis i hele 5. semester i tildelt virksomhet innenfor barnevernspedagogens yrkesfelt. Det vises til Retningslinjer for ekstern praksis for BSV-utdanningene ved HINN Lillehammer som gir nærmere føringer og rammer for organisering, innhold og vurdering. Studentene blir tildelt praksissted av emneansvarlig lærer.
- fylkesnemndsseminar som simulerer forberedelser til og presentasjon av en barnevernssak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
- fordypningsprosjekter med tverrfaglig tilnærming til profesjons- og praksisrelevante problemstillinger
Studentene må påregne merutgifter til reise og opphold i forbindelse med praksisstudiene.
Opptakskrav
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse
Fullført barnevernspedagogutdanning gir profesjonstittelen barnevernspedagog. Barnevernspedagog er en målgruppeorientert sosialfaglig profesjon rettet mot arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge som lever med og i risiko befinner seg.
Barnevernspedagoger arbeider i virksomheter som kommunale barnevernstjenester, barnevernsinstitusjoner, barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner. Andre yrkesrelevante arenaer er barn og unges fritids- og nærmiljø, barnehager og skoler.
Yrket stiller store krav til faglig og personlig kompetanse, og forutsetter god fysisk og psykisk helse.
Bachelorutdanningen kvalifiserer for opptak på flere samfunnsvitenskapelige, sosialfaglige og pedagogiske masterprogram og videreutdanninger ved HINN og andre høgskoler og universiteter, og kan bygges videre på til en ph.d.-grad.
Barnevernspedagogutdanningen i Norge er unik; det er ingen andre land som har tilsvarende utdanning, og den engelske tittelen, Bachelor’s Degree in child protection and child welfare, er derfor ingen internasjonal tittel.
Sosialt arbeid og sosialpedagogikk er imidlertid internasjonale disiplinfag. Barnevernspedagogutdanningens pensumlitteratur og undervisning er derfor forankret i perspektiver både fra internasjonal og nasjonal forskning.
Som en del av internasjonaliseringen ved høgskolen, gir utdanningen studentene mulighet for å søke om å gjennomføre deler av emnene ‘Praksis og fordypningstemaer’ og ‘Fordypningsoppgave’ i utlandet i 3. studieår.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studentene møter forsknings- og utviklingsarbeid i studiet gjennom
- formidling av forskning og fagutvikling ved at forskere underviser på aktuelle temaer i studiet med referanser til egen forskning, ved at fagansatte er oppdatert på aktuelle forskningsbidrag og trekker dette inn i undervisningen, og gjennom bruk av forskere som gjesteforeleser på aktuelle temaer som supplement til fagmiljøets bidrag
- praksisnært FoU-arbeid som læringsform ved at studentene lærer å arbeide på en FoU-liknende måte; eksempelvis utforske praksisfelt og praksis som læringsform, arbeide etter en aksjonsorientert læringsmodell i fagseminarer, bruke vitenskapelige metoder i gjennomføring av fordypningsprosjekter
- deltakelse i FoU-prosjekter som en integrert del av egen praksis- og fordypningslæring
Vurderingsformene skal fremme læring gjennom studiet, og bidra til å sikre at studentene har tilegnet seg faglig kompetanse som beskrevet i læringsutbyttebeskrivelsene, slik at praksisfeltets krav til profesjonell yrkesutøvelse ivaretas.
Studiet har følgende vurderingsformer:
Obligatoriske arbeidskrav som
- muntlige framlegg, individuelt og i gruppe
- skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe
- gjennomført ferdighetsrettet undervisning
- gjennomført prosjektarbeid
Eksamen med følgende eksamensformer
- individuell skriftlig oppgave/fagtekst
- muntlig kunnskapstest
- individuell skriftlig oppgave/fagtekst med muntlig høring
- mappevurdering
- innlegg på fagseminarer
- praksisvurdering
Studiet har også skikkethetskrav, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning