BATVLED Bachelor i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV
Bachelor i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV
- Studiepoeng180
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet kretser rundt tre sentrale kunnskapsområder innenfor fagfeltet: Historiefortelling, produksjons- og prosjektledelse samt bransje- og markedsinnsikt. Studieprogrammets ulike emner berører ett eller flere av disse områdene. Undervisningen ved TV-skolen er prosjektorientert, og hvert semester inneholder én eller flere produksjonsøvelser. Produksjonenes omfang og kompleksitet vokser for hvert semester. Studentene ved Bachelor i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV vil i disse øvelsene arbeide sammen med studenter fra TV-skolens øvrige studieprogrammer.
I første studieår fokuseres det på innlæring av basisferdigheter og grunnleggende kunnskaper relevant for ledelsesfunksjoner i TV- og medieproduksjon. Studentene blir kjent med arbeidsformer, fagfunksjoner og programtyper i TV-produksjon, øves i bruk av fortellertekniske verktøy og blir kjent med hvordan TV og dokumentarfilmer planlegges og produseres. Studentene øves i idéutvikling, kalkyleoppsett, budsjettering og produksjonsplanlegging for mindre audiovisuelle produksjoner ved bruk av bransjerelaterte verktøy. Mot slutten av første studieår skal studentene i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV øves i produksjonsplanlegging for en mindre produksjon (enkamera eller flerkamera).
I andre studieår fokuseres det på praktisk prosjektstyring, redaksjonsarbeid og idéutvikling. Studentene skal ha prosjektlederansvar for en dokumentarfilm, og vil lære om og trenes i blant annet nedbrekk av manus, kalkyle og økonomistyring, for- og etterarbeidsplanlegging, rettighetsklarering, metoder for outreach, m.m. Dette studieåret vil studentene også lære om idéutviklingsprosesser og kreativ metode. Studentene lærer seg ulike metoder for utvikling av originalt innhold og presentasjon for interessenter (produksjonsselskaper, kanaler m.m.). Det legges vekt på markedsanalyse og innsiktsarbeid knyttet til brukerbehov og seervaner som en naturlig del av idéutviklingsprosesser. I dette studieåret skal studentene også utvikle et konsept eller et format for en enkameraproduksjon (dokumentarserie, factual entertainment, etc.). Utvalgte format/konsept vil bli produsert i tredje studieår.
Andre studieår avsluttes med 6-8 ukers praksis.
I tredje studieår skal studentene i stor grad drive frem og gjennomføre prosjekter. De arbeider med lederskapets elementer, betingelser og mål, og blir kjent med ulike lederstiler i bransjen. Studentgruppen organiserer seg i praksis som et produksjonsselskap, med ansvar for å gjennomføre en rekke produksjoner og filmer. Fordeling av oppgaver og ansvarsområder skjer i samråd med faglærere, og tar så langt det er praktisk mulig hensyn til de roller eller funksjoner som den enkelte student ønsker å fordype seg i.
Fullført studium gir tittelen Bachelor i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV.
Studiet er en heltidsutdanning, der undervisning i hovedsak foregår på studiested Lillehammer. Noe undervisning på helg og kveldstid må påregnes i forbindelse med gjennomføring av produksjoner.
Studenter ved Bachelorprogrammet i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV er mennesker med et sterkt ønske om å lede kreative utviklingsforløp og å styre produksjonsprosesser for film og TV. Utdanningen kvalifiserer til ulike lederroller i innholdsproduksjon for TV, film og sosiale medier – blant annet som produksjonsleder, prosjektleder, redaksjonsleder, innspillingsleder, kreativ produsent og utviklingsprodusent.
Gjennom studiet skal studentene lære seg å utvikle programinnhold og lede kreative prosesser, vurdere programideer, planlegge for og organisere produksjonsprosesser samt bidra til å ferdigstille produksjoner for visning og/eller salg. Utdanningen er organisert som en vekselvirkning mellom studieprogramspesifikk undervisning og ferdighetstrening gjennom ledelse av prosjekter med produksjonsteam fra TV-skolens øvrige studieprogrammer. Ved endt utdanning har studenten erfaring med både dokumentarfilm-prosjekter, andre enkameraproduksjoner og flerkameraproduksjoner i ulike sjangre. Produksjonene blir ofte til i samarbeid med eksterne aktører, og distribueres på ulike plattformer.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- Har bred kunnskap om TV-mediets egenart og dets funksjoner i samfunnet, samt marked, publikum, målgrupper og formater
- Har bred kunnskap om audiovisuell historiefortelling og kjenner til ulike programformer og sjangre i profesjonell medieproduksjon
- Har bred kunnskap om kreative prosesser og kjenner til ulike metoder for utvikling og kvalitetssikring av innhold for audiovisuelle produksjoner
- Har kunnskap om produksjonsplanlegging, prosjektstyring og de ulike fasene i audiovisuelle produksjoner
- Har kunnskaper og begreper om organisasjonskulturer, arbeidsformer, gruppedynamikk og prosjektledelsesmetodikk i profesjonell medieproduksjon
- Har kjennskap til finansiering, rettighetstematikk og ansvarsforhold knyttet til TV-produksjon
- Har bred kunnskap om sentrale verktøy, arbeidsmetoder og faglige problemstillinger i lederfunksjoner for TV-produksjon
- Har kunnskap om planleggingsverktøy og prinsipper for planlegging og publisering av audiovisuelle produksjoner av ulik art og omfang
- Kjenner til kvalitative forskningsmetoder og har kunnskap om rapport- og refleksjonsskriving
Kandidaten
- Kan vurdere og evaluere audiovisuelle historier ut fra ulike kvalitetskriterier, holde seg oppdatert omkring utviklingstendenser i norsk og internasjonal TV og anvende dette i eget arbeid
- Kan anvende faglige kunnskaper til å kartlegge målgrupper og brukerbehov for audiovisuelle produksjoner, og benytte seg av dette til å utvikle, pitche og publisere egne prosjekter
- Kan identifisere historiefortellere og sette sammen hensiktsmessige kreative konstellasjoner ut fra prosjektets art og omfang, samt lede team i kreative prosesser
- Kan anvende faglige kunnskaper til å planlegge audiovisuell programproduksjon i ulike sjangre og av forskjellig omfang, samt identifisere utfordringer i ulike prosjektfaser og planlegge for å unngå disse
- Kan anvende sine kunnskaper om rettighetstematikk og ansvarsforhold i arbeidet med egne prosjekter
- Kan utøve budsjettstyring og kostnadskontroll i audiovisuelle produksjoner
- Kan vurdere økonomiske omkostninger og budsjettstørrelse med utgangspunkt i en prosjektidé
- Kan skrive rapporter og gjennomføre et akademisk arbeid basert på kvalitative forskningsmetoder
Kandidaten
- Har forutsetninger for å etablere seg som en dyktig, aktiv og reflektert fagperson
- Kan starte og drive en mindre næringsvirksomhet
- Kan dele faglig funderte synspunkt med profesjonelle bransjeaktører
- Kan presentere prosjektideer for potensielle interessenter
- Kan lede personal av ulik organisering og omfang
- Kan evaluere medieprodukter og arbeidsprosesser ut fra hensikten med produksjonen
- Kan forholde seg kritisk reflekterende til relevante problemstillinger og utviklingstendenser i eget fagområde
Prosjektenes omfang og vanskelighetsgrad vokser i takt med at studentenes ferdigheter og kompetanse utvikles gjennom studieforløpet. De produksjonene som ligger i siste del av studiet er avanserte og har en kompleks arbeidsflyt som krever god rolleforståelse, kvalitet i arbeidsoppgaver og tydelig kommunikasjon fra studentens side.
Praksis gjennomføres mot slutten av fjerde semester, og er av 6-8 ukers varighet. Det er utarbeidet en egen emnebeskrivelse for praksisperioden. Studenter har normalt praksis hos produksjonsselskaper, kanaler og mediehus. Studenten har selv ansvar for å skaffe seg et praksissted, men TV-skolen v/faglærer eller undervisningsleder skal godkjenne praksisoppholdet før avtale inngås.
Studiet retter seg mot personer som interesserer seg for kreativ innholdsutvikling, prosjektstyring og produksjonsplanlegging for TV, film og sosiale medier. Erfaring fra lignende arbeid er en fordel men ikke et krav for opptak.
Opptakskrav
+ opptaksprøve.
Opptaksprøven består av følgende:
- Fyldig CV som inneholder alt søker mener er relevant for opptak
- Relevante attester
- 1-2 siders skriftlig presentasjon, eller 1 minutt og 30 sekunder lang film (i H264 Youtube-standard), hvor du beskriver din bakgrunn, din motivasjon for å søke og hvorfor du egner deg til studiet. Hvilke faglige interesser og ambisjoner du har, og hvilke forventninger du har til studiet må fremgå av presentasjonen.
CV, presentasjon og eventuelle attester danner grunnlaget for utvelgelse til intervju/opptaksprøve.
Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7
Studiet i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV er en praktisk lederutdanning for arbeid innenfor TV- og medieproduksjon, og er bygget opp rundt kunnskapsinnlæring og ferdighetsbyggende øvelser knyttet til ulike lederroller på området. Studiet kvalifiserer til både kreative og administrative lederstillinger i blant annet produksjonsselskaper, kanaler og distributører.
Undervisningen ved TV-skolen er organisert rundt en rekke prosjekter og produksjoner. Studentene i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV følger prosjektene fra idé- og konseptualisering via forarbeid og produksjon og helt frem til ferdigstilling av prosjektet. Dette gir virkelighetsnære læringssituasjoner der studentene møter reelle problemstillinger fra profesjonell medieproduksjon. Prosjektene følges tett av veiledere, skjer i tett dialog med medvirkende og interessenter, og evalueres jevnlig.
Gjennom studiene har studentene tett kontakt med eksterne bransjeaktører, i form av gjestelærere og ikke minst faglige veiledere i prosjekter. Flere av produksjonene som studentene tar del i skjer i samarbeid med eksterne oppdragsgivere, både aktører fra mediebransjen og aktører i kultur- og samfunnslivet for øvrig (arrangører, idrettslag, næringsvirksomheter, m.m.). Tett kontakt med disse aktørene gir studentene et faglig nettverk som de kan trekke veksler på etter endt utdanning, samt tilgang på oppdatert kunnskap om arbeidsformer, styringsverktøy og utviklingstendenser på fagområdet. Dialog med eksterne bransjeaktører innebærer også at studentene jevnlig får tilbakemelding på ideer, prosesser og produkter som studentene er del av.
TV-produksjon er en kollektiv prosess, og ved TV-skolen krever de mange prosjektene et tett samarbeid i team av studenter fra alle instituttets studieretninger. Ved studieprogrammet i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV gis det anledning til internasjonal utveksling i forbindelse med praksis, det vil si 6-8 uker i fjerde semester.
Internasjonale perspektiver har en naturlig plass i studieprogrammet. TV- og medieproduksjon er globale fenomen, og digitale distribusjonsløsninger og nye eierskapsstrukturer i markedet bidrar i dag til at internasjonale rammebetingelser i stor grad innvirker på både innholdsproduksjon, tekniske løsninger og arbeidsformer. For studenter i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV er forståelse av slike mekanismer essensielt for å kunne løse pålagte oppgaver gjennom og etter studietiden.
Omtrent 50% av studieprogrammets pensum er engelskspråklig litteratur.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Faglig utviklingsarbeid skjer typisk i forbindelse med utvikling av nye produksjoner, både interne produksjonsøvelser og i samarbeidsprosjekter med eksterne aktører (kanaler, produksjonsselskaper, organisasjoner, m.m.). Utviklingsarbeidet kan for eksempel omfatte utvikling av nytt innhold og nye programkonsepter, eller nye og mer effektive måter å planlegge, gjennomføre og publisere produksjoner på.
Nye ideer testes ut, for eksempel i form av en pilot eller en produksjon, og prosess og produkt evalueres og vurderes av interne veiledere og/eller relevante bransjeaktører. TV-skolens pedagogikk er forankret i kunnskapsbasert praksis, erfaringsoverføring og problembasert læring. Faglærerne er erfarne bransjemennesker som tar med seg oppdatert kunnskap og arbeidsmetoder fra arbeid med egne film- og TV-prosjekter, og studentene har også jevnlig tilgang på gjestelærere og veiledere fra en rekke bransjeaktører.
TV-skolen har som målsetting å være en aktiv bidragsyter til fagområdets utvikling. I en tid der digitale løsninger og brukermønstre er i rask endring, er behovet for faglig utviklingsarbeid stort. Ved TV-skolen er studentene vår viktigste ressurs i den sammenheng. Der første studieår benyttes til å lære og terpe på basisferdigheter i faget, brukes prosjektene i andre og spesielt tredje studieår til å utfordre studentene til å tenke nye løsninger.
Studiet i Prosjekt- og produksjonsledelse for dokumentar og TV benytter seg av ulike vurderingsformer. Detaljer for den enkelte eksamen er oppgitt i emnebeskrivelsen. I de tilfeller der eksamen er knyttet til praktiske prosjekter, er eksamen typisk orientert rundt (a) dokumentasjon av eget arbeid i form av en mappe og (b) skriftlig refleksjon rundt prosess og kandidatens faglige utvikling. I første studieår vurderes de praktiske prosjektene med bestått/ikke bestått. Fra andre studieår av vil enkelte eksamener av denne typen vurderes med graderte bokstavkarakterer, A-F. Alle prosjekter evalueres for øvrig undervegs i prosessen (blant annet i form av screeninger, m.m.) og etter ferdigstilling (sluttevaluering).
I emner som i større grad fokuserer på kunnskapsinnlæring enn ferdighetstrening, er eksamen normalt knyttet til skriftlige innleveringer, enten i form av hjemmeeksamen eller dagseksamen. Disse vurderes i de fleste tilfeller med graderte bokstavkarakterer. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Avsluttende eksamen (sjette semester) består av en skriftlig oppgave samt et eget bachelorprosjekt der studenten vurderes ut fra valgt fagfunksjon eller rolle i en nærmere angitt produksjon/prosjekt. Begge eksamener vurderes med graderte bokstavkarakterer.