BAPSY Bachelor i psykologi

Bachelor i psykologi

    • Studiepoeng
      180
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk/Engelsk
    • Undervisningssted
      Lillehammer
Introduksjon

Høgskolen i Innlandet tilbyr et campusbasert bachelorstudium i psykologi på studiested Lillehammer. Bachelorprogrammet i psykologi er en akademisk utdanning i psykologi som vitenskap.

Studiets oppbygging og innhold

Bachelorstudiet i psykologi er et treårig studium som søker å gi en generell og bred innføring i psykologi, faglig og metodisk kunnskap og mer fordypende innsikt i psykologiens basaldisipliner. Sentralt er økt kunnskap om menneskets utvikling, samspillet mellom menneskets tenkning, følelser, intensjoner og adferd og menneskelig samspill innenfor grupper, organisasjoner, sosiale og tekniske systemer og med våre økologiske omgivelser. Det er også viktig å integrere teoretiske og enkelte anvendte aspekter ved psykologi i kombinasjon med grunnleggende metodiske og ferdighetsmessige aspekter. Kunnskapstilegnelse og oppøvelse i kritisk og selvstendig tenkning er sentralt. Dette gjøres bl.a. gjennom studium og diskusjon av ulike teoretiske og faglige perspektiver på samme fenomen, og gjennom aktivt å søke å anvende ulike perspektiver i analyse og beskrivelse av fenomenene. Bachelorstudiet har en faglig progresjon.

Første studieår gir en generell innføring i fagene psykologi, psykologiens historie, generell metode og grunnleggende kunnskap om menneskets sosiale samspill i grupper, organisasjoner og kulturer samt i kognitiv psykologi. Det første studieåret består av emnene Innføring i psykologi og psykologiens historie (10 stp), Examen philosophicum for psykologi (10 stp), Innføring i psykologiske forskningsmetoder (10 stp) på høsten, og Kognitiv psykologi (15 stp) og Sosialpsykologi (15 stp) på våren.

Andre studieår består av en kombinasjon av disiplinfag, inkludert grunnleggende ferdighetstrening, samt videreføring av kvantitativ og kvalitativ metode. Det andre studieåret består av emnene Utviklingspsykologi (15 stp), Kvalitative psykologiske forskningsmetoder (7,5 stp) og Kvantitative psykologiske forskningsmetoder (7,5 stp) på høsten, og Personlighetspsykologi (10 stp), Pedagogisk psykologi (10 stp) og Biologisk psykologi (10 stp) på våren.

Tredje og siste studieår består av flere disiplinfag og avsluttes med bacheloroppgaven, som er et større, skriftlig arbeid. Høstsemesteret på det tredje studieåret består av valgfrie emner. Emnene som tilbys her undervises på engelsk og består av emnene Work and organisational psychology (10 stp), Health psychology (10 stp) og Environmental psychology (10 stp). Vårsemesteret på det tredje studieåret består av emnene Klinisk psykologi (15 stp) og Bacheloroppgave (15 stp).

Emner som er forkunnskapskrav for andre emner, må være bestått før en kan gå videre i studieløpet. Det går fram av emnebeskrivelsen hvis emnet har forkunnskapskrav.

Bakgrunn for studiet

Utdanningen dekker alle psykologiske kjernefag, i samsvar med de europeiske retningslinjene EuroPsy. Utdanningen bygger på både teoretiske og empiriske tilnærminger til faget. Undervisningen består av en variasjon mellom forelesninger og seminarer der vi aktivt jobber med faget gjennom prosjektarbeid, øvelser/trening, eksperimenter, laboratorieøvelser og deltakelse i faglige diskusjoner.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om psykologifagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • har bred kunnskap om psykologifaglige sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder
  • har kunnskap om samspillet mellom menneskets følelser, tenking og adferd
  • har kunnskap om sammenhengen mellom psykisk helse og psykisk lidelse
  • har kunnskap om psykologiske mekanismer som påvirker læring, helse, motivasjon og kognisjon
  • har kunnskap om hvordan individuelle, sosiale og økologiske faktorer påvirker grupper og individer
  • har kunnskap om menneskets utvikling
  • har kunnskap om forsknings- og vitenskapsetikk, kjenner til relevante etiske problemstillinger og kan gjøre egne etiske vurderinger
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan lese og forstå psykologisk originallitteratur
  • kan anvende psykologifaglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og basert på dette treffe begrunnede valg
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere og henvise til psykologisk faglitteratur
  • kan formidle/presentere forskningsbasert viten både skriftlig og muntlig
  • har ferdigheter i planlegging og gjennomføring av et psykologisk forskningsprosjekt
  • kan anvende og beherske psykologiske verktøy, teknikker og uttrykksformer
  • kan gjennomføre psykologiske undersøkelser/tester på individ- og gruppenivå
  • kan analysere og anvende resultater fra gjennomførte psykologiske undersøkelser/tester
  • kan drøfte psykologiens relevans for andre faglige og vitenskapelige disipliner
  • kan formulere tiltak rettet mot individer eller grupper
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan integrere teori, metodikk og empiri i en helhetlig forståelse og sette dette inn i en faglig sammenheng
  • kan gi en reflektert, nyansert og kritisk vurdering av teoretisk, metodisk og praktisk kunnskap innen psykologiske emner
  • har fagetiske holdninger i faglig og forskningsmessig sammenheng
  • har god og selvstendig forståelse og vurdering av faglige, metodiske og etiske problemstillinger
  • har evne til kritisk refleksjon over egne valg og fremgangsmåter i forhold til teori og empiri i psykologifaget
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser

 

Arbeids- og undervisningsformer

Bachelorstudiet er et campusbasert studium. Det betyr at mesteparten av aktiviteten foregår ved fysisk oppmøte på høgskolen. Undervisningen er vanligvis fordelt utover hele semesteret, men kan også være konsentrert til en mer begrenset periode. Det anvendes flere og varierte undervisnings- og arbeidsformer ved studiet.

Forelesninger og seminarer: Det er både frivillige og obligatoriske forelesninger og seminarer i alle emner. Forelesningene innebærer muntlig formidling av fagstoff fra foreleser til større plenumsgrupper. I seminarene undervises studentene i mindre grupper. Størrelsen på seminargrupper avhenger av tema, men er som regel på mellom 20 og 30 studenter. Ferdighetstrening og praktiske øvelser legges helst til seminarundervisningen, men forelesningene inneholder også øvelser, diskusjoner og arbeid i grupper.

Problembasert læring: Dette har gjerne form av gruppeveiledete seminarer, med en dialogisk formidling av fagstoff hvor både faglærer og gruppen selv har ansvar for læreprosessen, eller presentasjon og gruppediskusjon av studenters skriftlige arbeider og hvor faglærer har et særlig veiledningsansvar.

Casebasert læring: Undervisningen omhandler et kasus (case), som kan være et individ (f.eks. en pasient), en gruppe (f.eks. en skoleklasse), eller en organisasjon (f.eks. en bedrift).

Prosjektarbeid: Mindre skriftlig arbeid innen et emne. Studentene arbeider med dette gjennom semesteret og leverer innen fastsatte tidsfrister. Emneansvarlig faglærer spesifiserer nærmere den formelle oppbyggingen av arbeidet. Godkjent prosjektarbeid er ofte et eksamenskrav.

Veiledning: Faglærer veileder studenter individuelt eller i grupper. Dette vil vesentlig være i tilknytning til skriftlige arbeider og øvelser. Det kan også gis studentveiledning, hvor studenter veileder medstudenter.

Digital undervisning: Undervisning kan gis digitalt, vanligvis ved bruk av høgskolens læringsplattform. Studenter får opplæring i bruk av læringsplattformen og ellers etter behov. Digital undervisning omfatter forelesninger, faglærerbasert veiledning individuelt og i grupper, diskusjonsfora, kunnskapsprøver og mye annet fag- og undervisningsrelatert materiale på læringsplattformen.

Som fulltidsstudent er det beregnet at du skal bruke mellom 1500 og 1800 timer på studiet per år (60 studiepoeng), iht. European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Undervisningsmengden varierer, men en vanlig arbeidsuke som student kan typisk innebære 10 kontakttimer, med læringsaktiviteter organisert av høgskolen (f.eks. forelesninger og veiledning), og 30 timer med egne læringsaktiviteter (f.eks. selvstudium og arbeid med andre studenter i kollokviegrupper). I eksamensperioden er det vanligvis kun egne læringsaktiviteter og ingen læringsaktiviteter organisert av høgskolen.

Målgruppe

Bachelor i psykologi passer spesielt godt for deg som er interessert i å forstå hvordan og hvorfor mennesker tenker, føler og oppfører seg som de gjør og hvordan de er like og forskjellige fra hverandre. Du vil utvikle din forståelse av mennesker, deres atferd, følelser, motivasjon og forståelse av seg selv og hverandre, både som individer og i grupper/organisasjoner.

Hvis du ønsker å bli psykolog må du ta et profesjonsstudium ved et universitet eller et masterstudium i klinisk psykologi i utlandet som tilfredsstiller kravene til autorisasjon i Norge (for eksempel kandidatutdanningen i psykologi i Danmark).

Opptakskrav

Generell studiekompetanse - Forskrift om opptak til høgere utdanning kapittel 2
Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Mange som tar dette studiet velger å studere videre, de fleste innen psykologi og noen innen andre fagområder, mens en del (ca. 1/3) velger å begynne i jobb etter endt studium. Bachelor i psykologi gir deg ikke en utdanning innen et spesifikt yrke, men gir deg kompetanse som det er behov for innen mange forskjellige bransjer. Nyutdannede med bachelorgrad i psykologi begynner å jobbe innen mange ulike yrkesgrupper/sektorer: Helse og omsorg, utdanning og forskning, organisasjon og HR, markedsføring og kommunikasjon, sosialt arbeid og saksbehandling.

Med bachelor i psykologi fra Høgskolen i Innlandet (HINN) har du mulighet til å søke opptak til videre studier i psykologi i Norge og i utlandet. HINN kan ikke garantere at du får autorisasjon som klinisk psykolog hvis du studerer i utlandet, men EØS-avtalen forplikter norske myndigheter til å gi personer med autorisasjon i et annet EU/EØS-land autorisasjon også i Norge. Du kan også søke masterstudier i psykologi og andre masterstudier ved norske og utenlandske universiteter og høgskoler. Med en bachelor i psykologi fra HINN kan du søke opptak på følgende av høgskolens egne masterprogrammer:

  • Miljøpsykologi
  • Folkehelsevitenskap
  • Psykososialt arbeid med barn og unge
  • Spesialpedagogikk (krever 30 studiepoeng ekstra med pedagogikk)
  • Sosialfaglig arbeid med barn og unge (krever relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring)
  • Psykisk helsearbeid (krever to års relevant erfaring)
Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan ta et utvekslingsopphold i femte semester. Høgskolen i Innlandet er med i utvekslingsprogrammet Erasmus (for studier i EU-land) og Nordplus (for studier i Norden). Høgskolen har også andre samarbeidsavtaler og du kan også reise uavhengig av høgskolens avtaler. Alle emner på femte semester har engelsk som undervisningsspråk og vi tar imot studenter fra utlandet på utveksling til oss på femte semester. Når undervisningsspråket er engelsk betyr det at all kommunikasjon i undervisningen foregår på engelsk, samt at eksamen gis og skal besvares på engelsk. På alle andre semester enn femte semester er undervisningsspråket norsk. Pensumlitteraturen er imidlertid ofte på engelsk, også når undervisningsspråket er norsk. Vi har som målsetning å ha et par gjesteforelesninger på alle emner og utenlandske gjesteforelesere underviser på engelsk.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider og bruke disse kildene inn i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøet tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. På dette studiet skal studentene bruke referansestilen til American Psychological Association (APA). Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Forskningsbasert undervisning

Høgskolen har et meget sterkt forskningsmiljø innen psykologi. Institutt for psykologi samarbeider om forskning både med andre enheter ved høgskolen og med eksterne samarbeidspartnere (f.eks. Sykehuset Innlandet). Studenter gis mulighet til å delta på forskningsprosjekter. Normalt resulterer noen få studentoppgaver hvert år i sampublisering med veileder. Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i undervisningen. Vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant og tydeliggjør koblingen mellom fagmiljøets forskningsaktivitet og studiet. I undervisningen drøftes ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater. Studentene får erfaring med å gi og ta imot tilbakemelding på sine arbeider, og innlemmes gjennom dette i akademisk kultur. Flere av arbeidskravene og eksamensformene er utformet slik at studentene deltar i undersøkende prosesser gjennom studiet, fram mot gjennomføringen av bacheloroppgaven hvor studentene utfører et selvstendig arbeid etter vitenskapelige arbeidsmåter og standarder.

Utgifter

Semesteravgift

Vurderingsformer

I studiet gis det formativ vurdering (vurdering for læring) gjennom ulike former for tilbakemelding på obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er tilpasset emnenes egenart og angitt nærmere i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Arbeidskravene innebærer vanligvis både obligatorisk deltakelse i undervisning (typisk ferdighetstrening) og øvingsoppgaver eller prosjektarbeid som leveres inn skriftlig eller presenteres muntlig. Arbeidskravene vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Eksamensform er valgt på bakgrunn av læringsutbyttene til det enkelte emne. Prestasjonen på eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter. På studiet benyttes følgende eksamensformer:

  • Individuell skoleeksamen med flervalgsoppgaver, kortsvarsoppgaver og/eller langsvarsoppgaver
  • Individuell hjemmeeksamen
  • Bacheloroppgave, skriftlig rapport

Det er ikke skikkethetskrav for denne utdanningen.

Fakultet
Handelshøgskolen i Innlandet - fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Institutt
Institutt for psykologi