ÅRJOR Årsstudium i jordbruk
Årsstudium i jordbruk
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedBlæstad
Årstudium i jordbruk er identisk med første studieår i bachelorstudiene agronomi og landbruksteknikk. Studiet består av emnene naturgrunnlaget, innføring i landbruk, rapport og analyse, landbruk, miljø og samfunn, planter og produksjon og landbruksmaskiner.
Det nettbaserte studiestøttesystemet Canvas benyttes i undervisningen.
Landbruket har som formål å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkningen. Effektive og rasjonelle produksjonsmetoder skal kombineres med klima- og miljøhensyn, samt etisk forsvarlige produksjoner. Dette stiller store krav til forståelsen av jord, planter, og husdyr så vel som samspillet mellom disse. Studiet legger vekt på å forene den teoretiske kunnskap og praktiske forståelse som kreves i et moderne nordisk landbruk, og på samspillet mellom teknologiske valg og jordbruket generelt.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om ulike driftsformer og produksjoner i jordbruket
- har kunnskap om klimasystemet, naturgrunnlaget og landbrukets betydning for det biologiske mangfold
- har kunnskap om jord og jordartenes betydning for plantevekst i jord og skogbruk, og forståelse for det geologiske opphav for jord og naturlandskap
- har kunnskap om bruk av maskiner i jordbruket med tanke på maskinstørrelse, egnethet og grunnleggende egenskaper ved tilpasning mellom traktor og redskap
- har kunnskap om de vanligste landbruksmaskiner og dyrkingsmetoder som benyttes i de viktigste plantekulturer i landbruket
- har kunnskap om sammenhengene mellom kosthold, jordbrukets matproduksjon og matsikkerhet
- har bred kunnskap om vitenskapelige metoder brukt i rapportskriving
Kandidaten
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- kan skrive enkle vitenskapelige rapporter
- kan bidra til planlegging og utvikling av jordbruket i lys av klimaendringene, miljøbelastning, matvarebehov og landbrukspolitikk
- kan utføre enkle praktiske tester av jord for vurdering av jordkvalitet
- kan bruke enkle landbruksrelaterte kartverktøy
- kan skrive enkle rapporter fra lab- og feltøvelser
Kandidaten
- har kunnskap om relevante jordbruksfaglige problemstillinger
- har innsikt i vitenskapelige prosesser
- kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor jordbruket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
Omfanget av et emne måles i studiepoeng og et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng for heltidsstudenter. Ett studiepoeng er beregnet å gi en arbeidsbelastning på 25–30 timer og arbeidsbelastningen for et studieår anslås derfor å være 1500–1800 timer.
Arbeidsbelastning måles som arbeid brukt på alle læringsaktiviteter som kan kreves for å oppnå forventet læringsutbytte. Læringsaktiviteter regnes som forelesninger, demonstrasjoner, utferder, øvinger i felt og laboratorium, kollokvier, seminarer og selvstendig arbeid og gruppearbeid for muntlig fremføring eller skriftlig innlevering. I tillegg forutsettes det at studentene driver et aktivt selvstudium.
Opptakskrav
Studiet kan inngå som første studieår i bachelorgradsstudiet i agronomi eller landbruksteknikk ved Høgskolen i Innlandet, eller som ett av tre år i en sammensatt bachelorgrad. Studiet kan være et viktig supplement til naturfaglige utdanninger og for arbeid innenfor jordbruket.
Internasjonale perspektiver ved landbruksproduksjon vil omtales i de enkelte av studiets emner. Temaer som tillegges særlig vekt er jordbruk i lavinntektsland, internasjonal landbrukspolitikk og økonomi. Det vil være engelskspråklig pensum og gjesteforelesninger i enkelt emner. Det vil også være ansatte på instituttet med internasjonal bakgrunn.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studenten gis mulighet til å følge forsknings- og utviklingsarbeid ved Institutt for jordbruksfag. Forskergrupper ved instituttet gir studentene oppdateringer når det gjelder FoU-prosjekter. Studentene gis muligheter til å delta i forskningsprosjekter ved skriving av for eksempel oppgaver.
Det er lagt opp til bruk av vurderingsformene individuelle skriftlige skole- og hjemmeeksamener, samt individuelle skriftlige innleveringsoppgaver og skriftlige gruppeoppgaver. Studiet består av emner og vurderingsformene framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Det benyttes bestått/ikke-bestått og graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.