PPUEH Praktisk-pedagogisk utdanning - PPU
Praktisk-pedagogisk utdanning - PPU
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og består av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk. I tillegg kommer 60 dager veiledet og vurdert praksis, som er en del av helheten i studiet.
Pedagogikk og fagdidaktikk består begge av to emner, hvert på 15 studiepoeng. Både pedagogikk og fagdidaktikk har emne 1 på høsten og emne 2 på våren. Emnene avsluttes med eksamen. Begge emnene slås sammen til en samlet karakter.
Praktisk-pedagogisk utdanning er en ett-årig videreutdanning på bachelor-nivå. Studiet kan også tas på deltid over 2 år.
Praktisk-Pedagogisk Utdanning(PPU) er en ettårig lærerutdanning. PPU kvalifiserer for arbeid i grunnskole 5. - 10. trinn og i videregående opplæring.
Ett viktig særpreg ved utdanningen er at studentene har gjennomført fagutdanningen sin før de starter på den praktisk-pedagogiske delen av lærerutdanningen.
Studieplanen bygger på forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. desember 2015.
Utdanningen har høy faglig kvalitet og skaper helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen.
Det praktisk-pedagogiske studiet er profesjonsrettet og basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har god fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn
- har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
- har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
- har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
- har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
- kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
- kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
- kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder være kjent med tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak
Kandidaten
- kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
- innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
- kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling
- kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
Undervisnings- og læringsformene som benyttes bygger opp under studiets læringsutbytte. Det vil være en veksling mellom forelesninger, seminarer med refleksjon i gruppe, framlegg, ekskursjoner og digitale ressurser avhengig av de ulike fagenes egenart. Undervisningsformene som studentene møter i studiet skal være eksemplariske. Det innebærer at de skal være forskningsforankret og relevante undervisningsformer i skolen.
Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid. Det er stor grad av obligatorisk tilstedeværelses til undervisning og aktiviteter. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Det forutsettes også at studenter jobber med fagstoffet på egen hånd.
De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at studenten når et tilfredsstillende læringsutbytte. De er knyttet til hvert emne og kan være skriftlige essay, deltagelse på seminarer og diskusjonsforum i Canvas, muntlige presentasjoner eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag. Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe.
Praksis er en integrert del av alle fag i utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med fagstudiene ved lærerutdanningsinstitusjonen. All praksis er obligatorisk og har et omfang på totalt 60 dager fordelt over ett år.
Praksis er fordelt på en periode høst og en periode vår, hver på 30 dager. Studentene skal ha en praksisperiode i grunnskolen (5.-10. trinn) og en periode i videregående opplæring.
Studenter som er ansatt i undervisningsstilling i grunn- eller videregående opplæring kan ha en praksisperiode på egen arbeidsplass.
Studenter må påregne reisekostnader i forbindelse med praksis.
Personer som har en allmennfaglig utdanning på minimum master-nivå, og som ønsker å få undervisningskompetanse i fagene sine.
Opptakskrav
Opptakskravet er ett av følgende:
a) en mastergrad og minimum 60 relevante studiepoeng i minst ett skolefag som utdanningen tilbyr fagdidaktikk i.
Eller
b) Bachelor i idrettsfag-, eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng for didaktikk i kroppsøving/idrettsfag. Fordypningen i kroppsøving/idrettsfag må utgjøre minst 120 studiepoeng. Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter C, her 3,00 poeng eller bedre fra bachelorgraden.
Emner som er tatt som en del av allmennlærerutdanning, grunnskolelærerutdanning 1-7 eller 5 - 10, kan ikke dekke fagkrav
Praktisk- pedagogisk utdanning gir undervisningskompetanse. Avhengig av studentens faglige utdanning, gjelder undervisningskompetansen for grunnskolens 5. - 10. trinn og i videregående opplæring.
Hele det offentlige skoleverket bygger på et felles verdigrunnlag som er nedfelt i det nasjonale læreplanverket og opplæringsloven.
Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk
Høgskolebiblioteket tilbyr kurset ”Kilder og kildebruk” til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte:
- man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff
- man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse
Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:
- I Canvas, under Fakultet > Moduler: Power Point til "Kilder og kildebruk", videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse (tilgjengelig for alle studenter og ansatte)
- Bibliotekets side Skrive og referere
I undervisningen møter studentene lærere som også er aktive forskere. Dette sikrer at studentene gis oppdatert undervisning. Forskningsbasert materiale som vitenskapelige artikler, er en del av pensum i studiet.
Det er i fagdidaktikk og pedagogikk lagt vekt på vurderingsformer hvor studenten testes individuelt gjennom eksamener både på skolen og hjemme. Vurderingsformene er valgt ut i fra fagenes egenart og læringsutbytte. Sammen med obligatoriske arbeidskrav sikrer de samlet sett at overordnende læringsutbytte for studiet blir vurdert.
Følgende vurderingsformer vil bli benyttet:
- Skriftlig individuell skoleeksamen
- Muntlig individuell skoleeksamen
- Hjemmeeksamen
Prestasjonen i fagdidaktikk og pedagogikk vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.
Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått i tråd med emneplan for praksis. Praksislæreren har hovedansvaret for den avsluttende vurderingen.