MMHCD Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv
Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Mastergradsstudiet (120 studiepoeng) er organisert i 9 emner av ulikt omfang. Emnene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Første emne Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet, gir studentene en bred innføring i fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet med innføring iblant annet historiske- og faglige perspektiver. I andre emne Etikk, lovverk og organisering, får studentene en innføring i etiske teorier og refleksjonsmodeller, sentrale lovverk samt organisering og tjenesteutvikling innen fagfeltet. Tredje emne Relasjon, kommunikasjon og samhandling, har fokus på kommunikasjon, samhandlingsteorier og relasjonskunnskap, samt brukermedvirkning og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Fjerde emne Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer omhandler ulike kunnskapsbaserte arbeidsmetoder, samt områder som f.eks. medikamenters rolle, interkulturelle perspektiv, selvmordsforebygging og veiledning. Dette emnet innbefatter 6 ukers klinisk praksis. Femte emne, Forskning, formidling og fagutvikling gir studentene en innføring i fagutviklingsarbeid og forskning, samt kritisk vurdering av kunnskapskilder. I det sjette emnet, Overordnede perspektiver på psykisk helse, får studentene innføring i grunnleggende aspekter som er sentrale i fagfeltet. Det syvende emnet består av tre valgfrie fordypninger: Eksistensielle og kulturelle perspektiver, Barn og unges psykiske helse, og Medborgerskap og sosial inklusjon i lokalsamfunnet. Studentene får mulighet til å utforske disse områdene i dybden, og til å starte forarbeidet til masteroppgaven. I emnet åtte, Vitenskapsteori og metode, utdypes forskning som fagområde, med vekt på vitenskapsteoretiske paradigmer, kvantitativ og kvalitativ metode, samt litteraturstudie. Emnet ni, Masteroppgave i psykisk helse i et livsløpsperspektiv, er det mest omfattende emnet ved at det strekker seg over tre semestre.
Masterstudiet i psykisk helse i et livsløpsperspektiv er en tverrfaglig deltidsutdanning på 120 studiepoeng som strekker seg over 8 semestre. Utdanningen er samlingsbasert og samlingene vil foregå ved Høgskolen i Innlandet, studiested Elverum. Det er lagt opp til egenstudier mellom samlingene.
Fullført og bestått tverrfaglig videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser gir grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng i Tverrfaglig master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Det samme gjør fullført og bestått Videreutdanning i psykisk helsearbeid, Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse, Videreutdanning i eldreomsorg - med vekt på psykisk helse og Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Tilsvarende utdanninger fra andre utdanningsinstitusjoner kan også etter en vurdering gi grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng inn i masteren.
Masterstudiet er på 120 studiepoeng jfr. § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, Lov om universiteter og høyskoler av 2005. Studiet ble etablert ved Høgskolen i Innlandet (tidligere Høgskolen i Hedmark) i 2005 som et Masterstudium i psykisk helsearbeid. De to første årene i studiet tilsvarer tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 og fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022. Etter revidering i 2022/2023 ble flere videreutdanninger inkludert i dette masterprogrammet og navnet endret til Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Studiet gir en teoretisk og klinisk fordypningskompetanse i fagfeltet. Hensikten er å utvikle kompetente fagpersoner som kan møte de økende og komplekse krav som stilles når de skal møte og samarbeide med mennesker, nettverk og familier fra ulike posisjoner. Studiet har en klinisk og praktisk tilnærming hvor psykisk helse, lidelse, sykdom, funksjonshindringer, rusmiddelmisbruk, avhengighet, helsefremmende arbeid og bedringsprosesser er sentrale temaer. Studiet bidrar til å utdanne fagpersoner med høy tverrfaglig og spesialisert kompetanse som er nødvendig for å bedre samarbeid og samhandling mellom ulike profesjoner i ulike tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten og i andre instanser.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv har følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om betydningen av menneskesyn, verdigrunnlag og kunnskapssyn i fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- har avansert kunnskap om helsefremmende, forebyggende og helhetlige perspektiver innen fagfeltet
- har avansert kunnskap om hvordan psykiske problemer og lidelser kan oppstå ut fra ulike perspektiver og i sammenheng med komorbide tilstander
- har avansert kunnskap om brukermedvirkning, kommunikasjon og samskaping innenfor fagfeltet
- har avansert kunnskap om metoder og modeller for samhandling mellom profesjoner og tjenester innen fagfeltet
- har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningsmetodiske tilnærminger med relevans for fagfeltet
- har anvende kunnskap om begreper, teorier, modeller og kunnskapsbaserte metoder i utøvelsen av fagfeltet
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere resonnementer innen fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger med relevans for fagfeltet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan på en selvstendig måte bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid og forskning med relevans for praksisfeltet
- kan på en selvstendig måte bruke relevante metoder for styrking av tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og samskaping i praksisfeltet
Kandidaten
- kan analysere faglige-, yrkesrelaterte- og forskningsetiske problemstillinger innen fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv
- har avansert kunnskap menneskesyn, helsefremmende- og helhetlige perspektiver innen fagfeltet
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter med relevans for praksisfeltet
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagets uttrykksformer
- kan kommunisere bredt til ulike samarbeidspartnere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
Studiets praksisnære karakter ivaretas ved at teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet ivaretar mangfold, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen psykisk helsearbeid. Læringsmodellen er interaktiv, og det brukes forelesninger, gruppearbeid, seminarer, prosjektorganisering, individuell- og gruppeveiledning, ferdighetstrening og praksisstudier, og det vektlegges dialog i læringsformene. I og med at studiet setter søkelys på psykisk helse er det viktig å styrke den erfarings- og praksisnære undervisnings- og forskningsprofilen. Studiet tar utgangspunkt i ulike metodiske tilnærminger og har som mål å utvikle praksisrelevant kunnskap.
Studiet tilrettelegges både ved fysisk tilstedeværelse på høgskolen og bruk av fleksible, nettbaserte metoder og videokonferanser.
Praksisemnet består av teoretisk undervisning, ferdighetstrening og 6 uker klinisk praksis med spesiell vekt på kommunikasjon og relasjonenes betydning. Studenten utfordres i konkrete praktiske situasjoner gjennom ferdighetsøvelser og praksis for å utvikle handlingskompetanse.
Praksis tilpasses kandidatens tidligere erfaring og kunnskapsnivå og tilbys som tre ulike varianter;
- Praksis i kommuner eller spesialisthelsetjeneste (for studenter uten tidligere erfaring fra psykisk helsearbeid)
- Praksis på eget arbeidssted (for studenter som kan dokumentere minst to års praksis med psykisk helsearbeid). Praksisen vil ta form som et utviklingsprosjekt.
- Praksis ved en institusjon utenfor Norge (for studenter som har tidligere praksiserfaring fra psykisk helse og rusarbeid)
Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis.
Studiet går på deltid med samlinger og studiets målgruppe er yrkesutøvere innen velferdsyrkene som har bachelor eller tilsvarende i ulike helse- og sosialfaglige utdanninger. Studiet retter seg spesielt mot ansatte innen de fagfeltene som direkte eller indirekte arbeider med mennesker i alle aldre, med ulike og sammensatte helseutfordringer, og hvor psykiske vansker og lidelser er sentralt.
Opptakskrav
Opptakskrav til Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv er fullført 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Søkere med bachelorgrad innen annen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller 3-årig politiutdanning, samt 1 års relevant erfaring etter endt grunnutdanning er også kvalifisert til opptak. Det gis ikke tilleggspoeng for praksis i slike tilfeller.
Fullført og bestått tverrfaglig videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser gir grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng i Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Det samme gjør fullført og bestått Videreutdanning i psykisk helsearbeid, Videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse, Videreutdanning i eldreomsorg - med vekt på psykisk helse og Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Tilsvarende utdanninger fra andre utdanningsinstitusjoner kan også etter en vurdering gi grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng inn i masteren.
Søkerne rangeres etter Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Fullført studium gir rett til tittelen Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv og kan gi grunnlag for opptak til PhD-studier. Kandidater med Master i psykisk helse i et livsløpsperspektiv er kvalifisert for kliniske stillinger på avansert nivå i spesialist- og kommunehelsetjenesten, undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen området psykisk helse (evt. kombinasjonsstillinger i høgskole/klinisk praksis).
I studiet vektlegges det at studentene utvikler kompetanse i å handle og kommunisere i interkulturelle situasjoner med holdninger som fremmer dialog og respekt. Noe av pensum vil være internasjonalt, og det vil være muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Studiet bygger på kunnskapsbasert praksis i form av brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og relevant forskning innen fagfeltet psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Studentene vil gjennomføre fagutviklingsoppgaver i løpet av utdanningen, få trening i å søke etter forskningslitteratur og å lese forskningsartikler. Studiet har en praksisnær forankring som medfører at studentene utvikler kunnskaper og ferdigheter innen fagutvikling og forskning for å øke kvaliteten innen fagfeltet. I masterstudiet legges det vekt på en sterk sammenheng mellom utdanning og forskning. Høgskolen i Innlandet har flere forskergrupper som på ulike måter setter søkelys på tematikk innen psykisk helse. Det er muligheter for at studentene kan knytte masteroppgaven sin opp imot aktuelle prosjekter i de ulike forskergruppene. Dette vil gi muligheter for samarbeid på tvers av fagmiljøer og med internasjonale samarbeidspartnere.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes krav og læringsutbytter. Disse inkluderer individuelle- og gruppepresentasjoner, samt skriftlige hjemmeeksamen - både individuelt og i gruppe. Studenten vil i noen emner ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademiske og faglige interesser. Studiekrav og vurderingsform presenteres under det enkelte emne.