MABAV Master i barnevern
Master i barnevern
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Masterutdanningen er et samlingsbasert studium som kan tas på deltid over fire år, eller fulltid over to år. Hvert emne er avsluttende, og de kan tas i uavhengig rekkefølge bortsett fra masteroppgaven til slutt.
Det skal avholdes en nasjonal deleksamen i juss i løpet av første semester der omfanget tilsvarer 5 studiepoeng. Dette inngår i det første emnet Samfunn, barnevern og rettsanvendelse. Eksamen knyttes til juridisk metode og hvordan man resonerer knyttet til rettslige spørsmål på barnevernfeltet.
Valgfrie emner:
Vitenskapelig tenkning, argumentasjon og akademisk skriving og kommunikasjon i profesjonelle kontekster er valgfrie emner. Etter avtale kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.
I 2031 blir det krav om mastergrad for ansatte som utfører kjerneoppgaver i kommunalt og statlig barnevern.
Masterutdanningen i barnevern ved Høgskolen i Innlandet følger Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern - Lovdata. Forskriften gjelder for alle høgskoler og universiteter som tilbyr master i barnevern, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 (1.juli 2021).
Masterutdanningen er i tråd med bestemmelser i:
-
-
- Lov av 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler
- Forskrift av 1.desember 2005 nr.1392 om krav til mastergrad
- Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet, 1.2.17.
-
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
Kandidaten
- Har avansert kunnskap om omsorgsbetingelser og oppvekstsvilkårs betydning for barnets utvikling og helse
- Har avansert kunnskap om kilder til kunnskapsbasert praksis i utrednings, beslutningsprosesser og tiltaksarbeid
- Har inngående kunnskap om barnevernets historie og utvikling, sentrale diskurser og verdigrunnlag, og kan analysere barnevernets problemstillinger i lys av denne kunnskapen
- Har inngående kunnskap om migrasjon, minoriteter og det flerkulturelle samfunnet
- Har avansert kunnskap om kommunikasjon og brukermedvirkning i arbeid med barn og deres familie
- Har avansert kunnskap om juridisk metode, forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet og forhold som inngår i vurderingen av barnets beste
- Har spesialisert innsikt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk, og hvordan dette kunnskapsgrunnlaget kan anvendes i masteroppgavearbeidet.
- Har inngående kunnskap om faglig ledelse, kollegaveiledning og tverrfaglig samarbeid
Kandidaten
- Kan anvende kunnskaper og ferdigheter om inkludering, likestilling og minoriteter for å bidra til likeverdige tjenester
- Kan analysere og reflektere kritisk og selvstendig over muligheter og hindringer for et helhetlig barnevernsarbeid, og foreta forsvarlig skjønnsutøvelse.
- Kan anvende kunnskapsbaserte metoder på en forsvarlig, kritisk og selvstendig måte for å veilede barn, unge og familier i endringsprosesser.
- Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
- Kan anvende juridisk metode på en forsvarlig, kritisk og selvstendig måte for å foreta og begrunne skjønnsutøvelse i barnevernet, og dokumentere vurderinger og beslutninger
- Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Kandidaten
- Kan gjenkjenne, kritisk reflektere over, og kommunisere om faglige og etiske dilemmaer knyttet til barnevernets arbeid
- Kan analysere barnevernfaglige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
- Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
- Har avansert forståelse av barndom og foreldreskap i minoritetskulturer, og kan bruke denne kunnskapen i barnevernfaglig praksis
- Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å implementere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som ledd i utvikling og kvalitetsforbedring av tjenester
- Har god evne til kritisk vurdering av barnevernets rolle, makt og myndighetsutøvelse
Undervisningen er samlingsbasert med seminarer. Det er lagt opp til varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer med forelesninger, gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner, litteraturstudier, arbeidskrav og seminarer. Det forventes at studentene setter seg inn i relevant litteratur og arbeider med fagstoff mellom samlingene. Det tas i bruk ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform.
Studiets arbeidslivsrelevans vil bli i varetatt gjennom bruk av praksisnære eksempler hvor studentene tilegner seg kompetanse i analytisk tenkning, selvrefleksjon og kritisk tenkning.
I mastergradutdanningen legges det stor vekt på selvstendig arbeid og selvstudium, utvikling av ferdigheter i akademisk skriving og vitenskapelig tenkning.
Mastergradutdanningen er et tilbud til de som har fullført bachelor i barnevern og har tittelen barnevernspedagog, eller tilsvarende utdanning fra andre land.
Opptakskrav
Opptakskrav til mastergradsstudiet er bachelor i barnevern, eller tilsvarende utdanning, med vektet gjennomsnittskarakter C eller bedre.
Fullført masterutdanning kvalifiserer for arbeid innen kommunalt og statlig barnevern, men er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole. I tillegg kvalifiserer masterutdanningen til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes forståelse for internasjonale forhold som berører tverrfaglig arbeid med barn og unge og familier. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer så vel som mulige løsninger av disse. Forståelser av barns beste analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees barn og familier utsatthet i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene kan identifiseres både i pensum og i undervisningsemner.
Studentene kan erstatte det obligatoriske emnet «Perspektiver på barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner» med valgemnet «Adversed Childhood Experiences» 15 studiepoeng som inngår i «Safe & Sound» (et internasjonalt semester med utveksling til Vietnam).
Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet - Lovdata.
Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap, så vel som erfarings- og brukerkunnskap. Undervisnings-, formidlings- og forskningsansatte (UFF-ansatte) ved høgskolen har til enhver tid prosjekter som kan gi studentene innsikt i relevante problemstillinger i fagfeltet, men også om forsknings- og utviklingsarbeid som arbeidsformer. Arbeidet presenteres i aktuelle emner gjennom utdanningen.
Mastergradsstudenter har mulighet til å delta i forskergrupper sammen med UFF-ansatte på høgskolen.
Emnene som inngår i studieløpet, benytter seg av ulike former for vurderingsformer som omfatter obligatoriske krav og eksamen. Det avlegges eksamen i hvert emne. Hovedvekten er lagt på skriftlige innleveringer, på grunn av økt dokumentasjonsplikt.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger (Lov om universiteter og høgskoler av 01. 04.2005 nr. 15, § 4-10,- og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 14.07.2006).