Solenergi - 2026 Haust

Solenergiklyngen har fått utarbeidd ei rekke rapportar som handlar om solkraft.Veikart for den norske solbransjen mot 2030 og Verdiskaping og ringvirkninger av solkraftutbygging i Norge mot 2040 skildar eit enormt potensiale for vekst. Fram mot 2040 blir det ifølge rapportane bruk for 18.000 årsverk i solenergibransjen, i takt med at energiproduksjonen frå solenergianlegg aukar. Behovet for fagpersonar med høgare yrkesfagleg kompetanse innan solenergi er allereie stort, men vil auke framover.

Utdanninga Solenergi skal utdanne fagfolk for å dekke behovet i marknaden for fagpersonar med høgare yrkesfagleg utdanning. Studentane skal kunne planlegging, prosjektering og montering av solcelleanlegg med tilhøyrande utstyr. Studentane skal også kunne arbeide med anlegg innan omforming av solenergi til andre energibærarar og lagring av energi, t.d. termiske solfangarar og lagring av energi gjennom oppvarming av vatn eller batterisystem.

Utdanninga er utvikla etter oppfordring frå Solenergiklyngen, som har ønskt ei eiga fagskuleutdanning innan solenergi. Utviklinga er gjort i samarbeid med Fagskulen Nordland, og har fått støtte frå Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Innhaldet i utdanninga ligg i skjæringspunktet mellom bygg, anlegg og elektro. Solenergianlegg blir ofte montert på tak eller fasadar, og må bli montert på ein slik måte at bygningskonstruksjonane toler kreftene dei blir utsette for. Bygga skal også vere tette etter montering. Arbeidet skal gjennomførast på ein forsvarleg måte. Mykje av dette fell inn under bygg- og anleggsbransjen. Sjølve solenergiinstallasjonen kjem derimot under fagfeltet elektro. Her må alle krav og retningslinjer vere oppfylte. Energien som blir produsert må bli brukt med ein gong, eller lagrast. Energiomforming, styring, overvaking, tryggleik, støyproblematikk, med meir, blir også ein del av innhaldet i utdanninga.

Kunnskapsdepartementet har fastsett "Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (NKR). Ei toårig utdanning på fagskulenivå skal vere på nivå 5.2 i NKR. For alle utdanningar vert det utarbeidd læringsutbyttebeskrivingar (LUB) for utdanninga som heilskap og for kvart emne. Ein brukar då omgrepa overordna LUB og emne LUB.

Læringsutbyttebeskrivinga viser kva kvalifikasjonar studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

• Har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som blir nytta innan solenergianlegg
• Har kunnskap om EUs taksonomi og handlingsplan for berekraftig finans
• Har kunnskap om prosjektstyring, risikovurdering og gjennomføring av prosjekt
• Har kunnskap om dei krava som er gitt gjennom el-tilsynslova for elektriske anlegg som skal prosjekterast, utførast, drivast og vedlikehaldast
• Har kunnskap om montering, drift og vedlikehald av solenergianlegg, inkludert HMS og krav til bruk av registrert elektroverksemd
• Har kunnskap om energiberekning av bygg, bygningsfysikk, lastberekning og krav til tettheit ved montering av solenergianlegg
• Har kunnskap om berekraftige energisystem
• Har kunnskap om tverrfaglegheit innan fagområdet (elektroinstallasjon, byggeteknikk, nett og energiselskap)
• Har kunnskap om saksbehandling og byggjesak knytt til solenergianlegg
• Kan vurdere eige arbeid i forhold til gjeldande lover, forskrifter og normer
• Har innsikt i relevant regelverk, standardar, avtalar og krav til kvalitet
• Kan oppdatere si yrkesfaglege kunnskap innanfor bransjen
• Kjenner til betydinga av bransjen si historie og utvikling i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv
• Kjenner til bransjen/yrket si historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
• Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar i lys av teknologisk innovasjon
• Har kunnskap om overtaking og prøvedrift av tekniske anlegg knytt til solenergianlegg

• Kan gjere greie for korleis tradisjonelle forretningsmodellar blir utfordra når ny teknologi blir teken i bruk
• Kan reflektere over korleis solenergi kan bidra i eit nytt energilandskap
• Kan reflektere over betydinga av sirkulærøkonomi, ettermarknad, EUs taksonomi og handlingsplan for berekraftig finans
• Kan reflektere over sine faglege val i planlegging, prosjektering og verifisering av solenergianlegg og justere desse under rettleiing
• Kan bruke fagleg kunnskap til å utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystem tilpassa organisasjonen si storleik og behov
• Kan kartlegge ein situasjon, identifisere faglege problemstillingar og behov, og sette i verk tiltak
• Kan finne og vise til informasjon og fagstoff som er relevant for solenergianlegg
• Kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for iverksetjing av tiltak
• Kan reflektere over eiga fagleg utøving innan solenergisystem og justere denne ved behov
• Kan reflektere over eiga faglege utføring knytt til el-tilsynslova

• Kan planlegge og gjennomføre risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til HMS og kvalitet
• Kan planlegge, prosjektere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar eller leiar i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjeld nasjonalt og internasjonalt
• Kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innan bransjen som kan føre til kvalitetsheving, nyskaping og innovasjon, knytt til raske endringar i samfunnet og den usikkerheita og risikoen dette inneber
• Kan leie personar, enkelte lag og heile arbeidsstyrken på arbeidsplassen – engasjere og motivere, samt bygge relasjonar på tvers av andre tekniske fag
• Kan utveksle synspunkt på faglege problemstillingar med andre med bakgrunn innan solenergi og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis
• Kan planlegge og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i gruppe, i tråd med el-tilsynslova

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

Søkarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

Grunnlaget for opptak til teknisk fagskule er:
a) Fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/svennebrev jmf. Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskuleforskrifta) § 7.
b) Opptak på grunnlag av realkompetanse jmf. Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning ved Fagskulen Vestland § 2-2 første ledd og § 2-8. Lenke til lovdata
c) Betinga og dokumentert bestått gjennomført fag-/svenneprøve etter opptaksfristen jmf. Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning ved Fagskulen Vestland § 2-3 Opptak på vilkår.

Dette er fagbrev, svennebrev og yrkeskompetanse i Kunnskapsløftet. Tilsvarande fagbrev etter eldre betegnadar vil også kvalifisere til inntak.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetansen må oppfylle læreplanmål i videregående opplæring innen relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer VG1 og VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanninga er på 120 studiepoeng, noko som svarar til ein toårig heiltidsutdanning. Utdanninga vert på gjennomført på deltid over tre år og er eit nettbasert studium med samling.

Utdanninga er bygd opp av emne. Emna består av fleire tema.

Arbeidsmengde

Timebelastninga for eit studium på heiltid er 1700 timar per studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigenstyrt aktivitet for studentane. I tillegg kan det komme timar på dagtid for avvikling av heildagsprøve.

Eigenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør legge ned utanom timane som er timeplanfesta. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid, sjølvstudium i form av førebuing til timar, lese fagstoff med meir.

Læringsplattform

Microsoft Teams

Microsoft Teams vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, rettleiing av ein eller fleire studentar, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Vi nyttar Teams til funksjonar som chat, deling av dokument og kommunikasjon gjennom video eller samtale. Rettleiinga kan vere samtale om kva studenten skal gjere for å utvikle seg vidare.

Wiseflow

Studentane leverer arbeid til vurderig/eksamen i Wiseflow og får tilbakemeldingar i Wiseflow. 

Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) leverast i Wisflow eller på Teams, avhengig av korleis emnet er lagt opp.

Visma InSchool (VIS)

Timeplanfesta timar er timane som ligg i timeplan på samlingar. Desse timane er på dagtid, følger samlingsplanen og ligg i timeplanen i VIS.

I vårt arbeid som læringsleiar vil mange undervisningsformer og læringsaktivitetar verte brukte. Prinsippet om variasjon i undervisninga gjer at vi nyttar mange læringsaktivitetar. Studentane får høve til å medverke når læringsaktivitetane vert bestemt. Det faglege innhaldet i undervisninga vil i mange høve styre læringsaktiviteten.

Vi nyttar digital kommunikasjon for å gjennomføre læringsaktivitetane i periodane utanom samling. Det vert lagt vekt på rettleiing og oppfølging gjennom dialog.

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga.

Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga som inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.

Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar, lesing av fagstoff på læringsplattforma og anna fagstoff, KI som er tilpassa denne utdanninga og dette emnet m.m.

Aktivitetar er Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet.

I tillegg kan det vere bruk av eigen praksis i læringsnotat og oppgåver, Individuelt læringsnotat med tilbakemelding og vurdering av læringsnotat, delta i læringsgruppe.

Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta m.m. 

Vurdering ved Fagskulen Vestland har fleire mål. Vurderinga skal kunne måle kompetansen til studentane og fremje læring.

Vurderingsuttrykket som nyttast er bokstavkaraktar frå A til F. Karakteren A er beste karakter, og F inneber ikkje bestått.

Når vurderinga skal måle kompetanse vert omgrepet sluttvurdering nytta. Sluttvurderinga skal måle kompetansen på slutten av undervisning av eit emne. For å måle kompetanse nyttar vi mellom anna eksamen (skriftleg og munnleg), heildagsprøve, vurderingsmappe, prosjektoppgåver, gruppeoppgåver, innleveringar, læringsnotat og liknande.

Når vurdering vert nytta som reiskap for at studentane skal lære meir er det ei formativ vurdering eller ei undervegsvurdering. Denne vurderinga skal vere slik at studentane kan nytte vurderingane til å oppdatere seg og arbeide med dei områda der dei har manglande kompetanse. Vurderinga skal vere retta mot kva studenten kan gjere betre. På denne måten vert vurdering ei rettleiing for studentane. Denne forma for vurdering vert nytta mellom anna i vurderingssituasjonar som tradisjonelle prøver, oppgåver, prosjektarbeid, gruppeoppgåver, innleveringar, fagsamtalar, framføringar, læringsnotat og refleksjonsnotat. Vurderinga kan vere både skriftleg og munnleg. I mange samanhengar gir det godt utbytte for studenten at det vert nytta skriftleg tilbakemelding som vert følgt opp munnleg.

Når vurdering skal vere ein læringsmetode vert omgrepet «vurdering som læring» nytta. Typisk for denne vurderinga er at studentane vurderer sitt eige arbeid eller medstudentar sitt arbeid. Noko av dei mest effektive læringsmetodane er når studentar skal sette seg inn i andre studentar sitt arbeid og gi vurdering av dette arbeidet. Når studenten skal forklare medstudentane sitt arbeid oppstår det ofte gode drøftingar og refleksjonar.

Ved å nytte vurdering som metode ønskjer vi at studentane skal kunne lære like mykje av kvarandre som av læraren. Vi ønskjer med dette å fremme ein aktivitet som gjer studenten medviten om sin eigen kompetanse. På denne måten vert læringa meir effektiv.

Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA)

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (tidl.: «arbeidskrav»), heretter forkorta «OLA», i dei fleste emne. Føremål med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, læringsnotat og medstudentvurdering av læringsnotat, og laboratorieøvingar.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent. Studentane har høve til å kontakte lærar før innleveringsfristen. Lærar kan i slike tilfelle lage avtalar med studentane. Til vanleg vert det gitt fleire oppgåver enn det som er minimumskravet. På denne måten kan studenten oppnå det tal OLA som vert kravd i emnet.

Hovudprosjekt er ein sentral del av studiet. Studentane vil møte prosjekt som arbeidsform når dei skal ut i arbeidslivet. Hovudprosjektet vil difor bli god trening og eit nyttig reiskap.

Sjølv om hovudprosjektet skal vere sjølvvalt, ønskjer fagskulen at studentane i størst mogleg grad samarbeider med næringslivet. Det skaper større realisme og gjer prosjektet meir relevant.

Prosjektoppgåva skal uansett knytast mot aktuelle tema i næringslivet.

Rettleiing

Prosjektgruppene er sjølv ansvarlege for gjennomføring av prosjektet. Dei har høve til å få rettleiing av lærar i hovudprosjekt-emnet og i noko grad av faglærarane i øvrige emne. I tillegg får studentane utlevert ei rettleiande prosjekthandbok.

Lærarane har rolle som rettleiarar. Kvar enkelt student må ta sjølvstendige avgjersler til beste for gruppa. Eksterne personar i næringslivet kan nyttast ved behov.

Studentane får éin karakter for kvart emne. Emnekarakter gir utrykk for kompetanse som er oppnådd i ulike vurderingssituasjonar i emnet.

I kvart emne skal det gjerast ei sluttvurdering av studenten etter læringsutbyttet i emnet. Vurderingsgrunnlag og -kriterium er beskrive i den enkelte studieplanen. Det skal vere ei heilskapsvurdering av kunnskapane, ferdigheitene og den generelle kompetansen til studenten i alle tema i emnet.

Det er lærarane i emnet som gjer sluttvurderinga. 

Obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjende før studenten kan få endeleg karakter i eit emne.

Sjå Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland, 2022, §5-3 på www.lovdata.no for utfyllande informasjon om klage på emnekarakter.

Eksamen kan brukast som vurderingsform inn mot ein emnekarakter. Studentane skal sikrast ei upartisk vurdering av kunnskapar og ferdigheiter. Ein fagkyndig person vert oppnemnd som medsensor.

Sjå Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland, 2022, §5-4 på www.lovdata.no for utfyllande informasjon om klage på eksamensvurdering.

Vurdering vert gjennomført slik at fagskulen kan vurdere på eit sikkert grunnlag om studenten har nådd læringsutbyttet i studieplanen for utdanninga, jf. fagskoleloven § 21 første ledd.

Det skal nyttast bokstavkaraktar frå A til F. Karakteren A er beste karakter, og F inneber at emnet eller eksamen ikkje er bestått.

Sjå Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland, 2022, §3 på www.lovdata.no for utfyllande informasjon om vurdering og eksamen.

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 120 stp gir vitnemål og ein høgare fagskulegrad.

Vitnemålet skal innehalde:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd karakter.
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

 Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.